Valutarisiko i EU-prosjekter Ingunn Wergeland Seniorkonsulent Økonomiavdelingen 15.mars 2011

Valutarisiko i EU-prosjekter Hva er valutarisiko? Hvorfor er det så stor fokus på valutarisiko i EU-prosjekter? Typer valuta usikkerhet og risiko Hvordan behandle valutarisiko Hvilke tiltak bør organisasjonen sette i verk Eksempler underveis

Begreper Valuta = - Gjeldende pengesort i et land - Betalingsmiddel - Pengeverdi Når vi snakker om valuta, tenker vi gjerne på et annet lands pengesort enn vår egen Valutakurs: For Norge er dette prisen i norske kroner pr enhet utenlandsk valuta (100 eller 1 utenlandsk pengeenhet)

Svingninger i valutakurs - valutarisiko Svingninger i valutakurs: Resultat av etterspørsel etter et lands valuta: etterspørsel etter NOK øker → valutakursen synker → betyr at kroneverdien øker → den norske kronen blir sterkere Svingninger i valutakurs er ikke helt tilfeldig, det kommer an på hvilket valutakursregime/valutakurs politikk et land har Norge: slags styrt flyt der en ønsker å holde valutakursen innen for en øvre og nedre grense. Ulike virkemiddel for å regulere valutakursen

Svingninger i valutakurs - valutarisiko Valutarisiko er ofte et negativt ladet ord, men det kan være like mye positivt som negativt Ståsted viktig om svingninger i valutakurs er positiv eller negativ Eksempler: 1) Venninnene på shoppingtur til Brussel vs Belgiske turister som kjøper husflidsvarer i butikken til din mor på Bryggen 2) EU prosjekter ved UiB: valutakurs på rapporteringstidspunkt vs valutakurs når pengene blir overført til UiB fra EU

Hvorfor fokus på EU-prosjekter og valutakurs ved UiB? Uheldige valutasvingninger kan medføre tap for organisasjonen IKKE bruke mer midler enn en har tilgjengelig! Nivåene i organisasjonen og tidsperspektivet viktig: UiB som en enhet: mange EU-prosjekter, vil over tid ha liten valutarisiko. Noen prosjekter går i plus, andre i minus, i sum ca 0 Institutt er en mindre enheter: antall EU prosjekter vil variere men gjennomsnitts-instituttet vil over tid ha middels valutarisiko Forskningsgrupper: et max to EU-prosjekter samtidig. Har liten mulighet til å velge tidshorisont og vil ha større valutarisiko

Hvorfor fokus på EU-prosjekter og valutakurs ved UiB? I EUs 7.rammeprogram er valutarisikoen lagt til instituttene All inndekning til indirekte kostander tilfaller instituttene Fokus på instututtnivået Hvem har ansvar? Hvem dekker et evt valutatap? Hvem får en evt valutagevinst? To typer usikkerhet rundt valuta

To typer valutausikkerhet Uoversiktlighet som følge av fast kurs på 9 i PA. Har til nå betydd manuelt merarbeid og en kilde til feilkakuleringer. Ellen Ingeborg skal skissere løsning på denne problemstillingen Reell valutarisiko som følge av forskjellig kurs på rapporteringstidspunkt og tidspunkt for overføring av penger fra EU

Eksempel Rapport Godkjent 29.okt Rapportering01.jun Rapport godkjent 7.jan

Generelt eksempel i NOK Et prosjekt rapporterer for første prosjektperiode (01.jun) 400.000NOK til kurs 7,94= 50.378EUR Prosjekt-rapporten blir raskt godkjent, og penger blir overført fra EU 29.okt til kurs 8,192 = 412.688NOK (First interim payment) Eller, det tar lang tid å få godkjent rapporten, og penger blir overført fra EU 7.jan til kurs 7,726 = 389.213NOK

Hvor mye svinger valutakursen NOK-EUR? Valutakurs NOK/EUR for siste år hentet fra ECB

Hvor mye svinger valutakursen NOK-EUR? Bånd på 0,4 siste år

Hvor mye svinger valutakursen NOK-EUR? Bånd på 0,4 for siste år: min 7,75 og max 8,15 16 dager under båndet – 15 dager over båndet 100.000EUR i en tenkt periode på 1 år betyr max 815.000NOK min 775.000NOK Differanse på 40.000NOK → Er dette mye eller lite? Fra høyeste til laveste kurs: 8,208 til 7,702 Differanse: 50.600NOK

Hvor mye svinger valutakursen NOK-EUR? Differanse på 2,243NOK fra max til min

Konkret eksempel, prosjekt Z Reelt valutatap er basert på volum for rapporterte kostnader: Differanse mellom snittkurs penger inn og rapporterte kostnader i forhold til volum rapporterte kostnader, dvs (8,168-7,997)* (65.359+367.388)= -73.841 → -73841NOK er et agiotap – hva skal vi gjøre med det?

Konkret eksempel, prosjekt Z Hva tror vi om valutakursen for 2nd interim payment? Endring i veid snitt for penger inn endrer seg ikke så mye

Konkret eksempel – prosjekt Z Valutakursen på rapporteringstidspunktet for 3.rapportering blir avgjørende Hva tror vi om valutakursen frem til 01.april 2012? Skal en være forsiktig i sin tro? Ekspansiv? Vurdert beregning som følges nøye opp når prosjektslutt nærmer seg? (også avhengig av volum) Gitt valutakurs på 8,00..

Konkret eksempel, prosjekt Z Reelt valutatap er basert på volum for rapporterte kostnader Kontraktssum: 857.545EUR = rapporteret beløp i prosjektperioden Dvs 6.933.249NOK

Konkret eksempel, prosjekt Z Med foreventet kurs for final payment: Reelt valutatap er basert på volum for rapporterte kostnader, er nå likt volum for innbetalinger Kontraktssum: 857.545EUR = rapporteret beløp i prosjektperioden Dvs 6.933.249NOK

Hvordan behandle valutarisiko? Oppfølging og rekalkulering ved hver rapporteringsperiode Alltid kalkulere ut fra kontraktsum i EUR Finne gjennomsnittlig kurs (veid) for penger inn til prosjektet vs kurs for å få en grei oversikt som kan brukes internt Vurdering av fremtidig valutakurs Vil alltid være usikkerhet forbundet med de siste 10% av finansiering fra EU som blir overført etter godkjent sluttrapport for prosjektene

Hvordan behandle valutarisiko - OBS! Samme tidspunkt for start og slutt for flere prosjekt Samme rapporteringsperioder for flere prosjekt Et stort prosjekt (stort volum/pengebeløp) Lite spredning over tid for disponible midler → Lage akkumulert oversikt over netto disponering i EUR

Hvilke tiltak bør organisasjonen sette i verk? Sikring av valutaposisjoner et vanlig verktøy, dvs sikringskjøp/sikringssalg av tilsvarende valuta (nettobeløp) Ikke mulig ved UiB da dette blir betraktet som spekulasjon – noe UiB ikke har lov til Andre muligheter for instituttet: Oppfølging for å minimere tap/gevinst Avsetning til et “valutafond” for å dekke evt tap Ikke gjøre noe Kombinasjoner Hjelp fra UiB sentralt: Overvåking av valutasvingninger, varsler dersom utenfor et definert bånd? %-vis endring innenfor en tidsperiode?

Hvilke tiltak bør organisasjonen sette i verk? Oppfølging: - Vil uansett være en nødvendig del av prosjektstyring, men særlig når annen valuta er involvert - Vil være med på å ha så god kontroll med potensielt valutatap som mulig for det enkelte prosjekt Avsetning til “valutafond”? - Andel av overhead fra EU-prosjekter og andre midler skal øremerkes til å dekke tap/gevinst som følge av valutasvingninger for instituttets EU-prosjekter? → Binder midler for å dekke fremtidige kostnader Ingen avsetningner, håper på det beste etter god oppfølging av prosjektene underveis? → Tar kostanden når den oppstår

Hvilke tiltak bør organisasjonen sette i verk? Nødvendig med god kommunikasjon mellom alle de involverte i et EU-prosjekt Nødvendig med god kunnskap om prosjektadministrasjon og valutarisiko Gjelder for Instituttledelse Prosjektleder Prosjektøkonom Fakultet Nødvendig å ta valg og fatte beslutninger

Arbeidet med EU-prosjekter og valuta er ikke enkelt, men slett ikke uoverkommelig!