Kapittel 6: Inntektsdannelsen

Presentasjon om: "Kapittel 6: Inntektsdannelsen"— Utskrift av presentasjonen:

1 Kapittel 6: Inntektsdannelsen
Temaer i kapittel 6 Litt markedsføringsteori Konkurranseformer og markeder Etterspørselsteori Pris og etterspørsel Inntekt og etterspørsel

2 Etterspørselsteori Etterspørselen etter en bedrifts produkter avhenger av en rekke forhold Kundenes behov, ønsker og inntekt Markedsføring og bruk av konkurranse-midlene Produktets pris Pris på konkurrerende produkter Konkurransen på markedet

3 Konkurransen på markedet
Konkurransen på i et marked bestemmes særlig ut fra følgende forhold Antall bedrifter på markedet Størrelsesforholdet bedriftene mellom Egenskaper ved produktet Bedriftenes kostnadsstruktur Etterspørselsforhold Vi skal særlig se på antall bedrifter på markedet, størrelsesforholdet dem mellom og egenskaper ved produktet

4 Konkurransen på markedet
Antall bedrifter på markedet En bedrift (monopol) Noen få store bedrifter (oligopol) Mange, små bedrifter Egenskaper ved produktene Homogene (standardvare) Differensierte (merkevare)

5 Markedsstruktur

6 Konkurransemidlene Det er vanlig å behandle fire konkurransemidler (de 4 P`er): Pris Produkt Plass (distribusjon) Påvirkning (reklame) Tenk etter – hva betyr dette (spesielt pris) ved de ulike konkurranseformene ?

7 Fullkommen (fri) konkurranse
Egenskaper ved modellen Stort antall bedrifter Ingen av dem har markedsmakt Produktet er homogent Perfekt informasjon Produsenten må ta prisen for gitt Prisfast kvantumstilpasser

8 Etterspørsel for en enkelt leverandør
Pris, kr En enkelt leverandør Antall enheter P

9 Monopol Monopol - bare en selger Hvorfor oppstår monopoler
Enerett på salg (Vinmonopolet?) Konsesjon Patenter Sammenslutninger Avtaler mellom bedrifter (rammes av loven) Læreboka glemmer helt naturlige monopoler

10 Monopolbedriften Egenskaper ved monopol
Markedets etterspørsel og bedriftens etterspørsel er den samme Bedriften kan selv fastsette pris (eller kvantum) – men ikke begge deler på en gang. Skal kvantum økes, må pris ned. Er de fleste monopoler på retur? Side 173 i læreboka - ”Monopoler finnes både i heterogene og homogene markeder?”

11 Etterspørselskurven sett fra monopolbedriften
Pris, kr Antall enheter P1 P2 X1 X2

12 Pris og etterspørsel I praktisk prissetting er det svært sentralt å ha et idé om hvor følsom etterspørselen er for endringer i pris – priselastisitet Priselastisitet (eD) er definert som relativ mengdeendring dividert med relativ prisendring

13 Symboler ved beregningen
Vi bruker følgende symboler eD = Priselastisiteten P0= Opprinnelig pris K0= Opprinnelig kvantum ved P0 P1= Ny pris K1= Nytt kvantum ved P1

14 Priselastisitet Priselastisitet beregnes slik
=P/K • (1/helning etterspørselskurve)

15 Elastisitet og etterspørselskurve
Legg merke til uttrykket ED = P/K • (1/helning etterspørselskurve) Hvis helningen på etterspørselskurven er: Bratt: Gir at (1/helning) blir ”lavt” og elastisiteten blir lav Slak: Gir at (1/helning) blir ”høyt” og elastisiteten blir høy Siden pris og kvantum varierer langs en etterspørselskurve varierer også pris-elastisiteten, selv om helningen på kurven er den samme

16 Priselastisitet Etterspørselen etter ulike varer kan reagere forskjellig på prisendringer Pris Pris P1 P1 P2 P2 Mengde Mengde X1 X2 X1 X2 Uelastisk etterspørsel Elastisk etterspørsel

17 Priselastisitet Priselastisiteten antar følgende verdier
e > 1: elastisk e = 1: nøytralelastisk e < 1: uelastisk Tenk etter – hvordan blir endring i omsetning ved prisendring dersom priselastisiteten er: elastisk ? uelastisk ?

18 Priselastisitet – eksempel
Anta at pris øker fra 8 til 10 og etterspurt kvantum faller fra 6 til 4 Prosentvis prisendring er lik 2/8 = 25 % eller 2/10 = 20 % Prosentvis mengdeendring blir -2/6 = % eller -2/4 = -50 % Priselastisiteten blir /25 = eller -50/20 = -2.5 Hvilken er korrekt?

19 Markedets etterspørsel
Priselastisitet, forts:

20 Hva bestemmer priselastisitet?
Priselastisiteten avhenger blant annet av Tilgangen på substitutter Hvor stor del av vår inntekt bruker vi på produktet? Tidsdimensjonen – mer elastisk på kort sikt enn på lang sikt (unntatt for kapitalvarer) Nødvendighetsvare eller luksusvare ?

21 Priselastisitet - eksempler

22 Inntektselastisitet Inntektselastisiteten viser hvordan etterspørselen påvires ved endringer i forbrukernes inntekt

23 Inntektselastisitet Inntektselastisiteten har følgende verdier
eI > 0 for normalvarer eI < 0 for mindreverdige varer Høyere for luksusvarer enn nødvendighetsvarer Ofte høyere på lang sikt enn på kort sikt, unntatt for kapitalvarer

24 Inntektselastisitet, eksempler

25 Etterspørsel etter bensin
Antall år etter prisendring eller inntektsendring Elastisitet Pris Inntekt 93

26 Etterspørsel etter biler
Antall år etter endring i pris eller inntekt Elastisitet Pris Inntekt 94

27 Krysspriselastisitet
Viser hvordan etterspørselen etter ett gode endres, når prisen på et annet gode endres Positiv for substitutter, negativ for komplementære goder Beregningsformel 83

28 Krysspriselastisitet