”NÅR RESULTATENE TELLER” KUNNSKAPSBASERT FOREBYGGENDE ARBEID BLANT BARN OG UNGE Barne- og ungdomskonferansen 2005, Værnes 25-26 oktober, 2005 ”Kommunal innsats for og med ungdom” Terje Ogden Atferdssenteret – Unirand Norsk Senter for Studier av Problematferd og Innovativ Praksis

Hvordan problematferd utvikler seg over tid Barndom Tidlige skoleår Ungdom Voksne Atferdsproblem Lav skolemotivasjon Kriminalitet Kriminalitet Familieproblem Dårlige prestasjoner Alkohol og rus Alkohol og rus Familieproblem Lav skolemotivasjon Dårlig nettverk Dårlige venner Dårlige prestasjoner Lav utdanning Familieproblemer Arbeidsløs Dårlige venner Dårlig økonomi Skulk Skilsmisse Psykiske vansker Familievold Psykisk sykdom Tidlig død Stattin, 2004

Hva er det som skal forebygges? Det vanligste er målsettinger om å forebygge eller redusere rusmisbruk, psykiske helseproblemer, kriminalitet, vold og aggressiv atferd i ulike miljøer Videre: rasisme, diskriminering, mishandling, overgrep og omsorgssvikt, lærevansker samt helseskadelig atferd (f.eks. røyking) Langsiktige mål for tiltak i barnealder er positive resultater i ungdoms- og voksenalder

Hva vil det si å forebygge? Å redusere risiko for utvikling av problematferd, psykiske eller fysiske helseproblemer, eller problemer i skolen Å kartlegge og utvikle barn og ungdoms ressurser og talenter Å fremme barn og unge kompetanse for å mestre stress, motgang og kriser ”Hjelp til selvhjelp” – en verktøykasse for livsmestring og til å ta kontroll over eget liv Å skape et oppvekstmiljø der alle får en følelse av å høre til, lærer seg de nødvendige ferdigheter for å bidra til miljøet og å bli verdsatt og anerkjent for dette

Virker – virker ikke? ”VI ER ALLE FOREBYGGERE”: Forebygging påberopes av alt fra fotballklubber, til fritidsklubber, politiarbeid og kulturelle aktiviteter – ”det holder ungdom unna uheldige påvirkninger og gir dem sunne interesser” DEN GODE HENSIKT: Mange forebyggende tiltak har først og fremst til hensikt å formidle at noen tar problemene på alvor og at en vil markere seg som seriøs aktør ”KOM OG KJØP”: Forebyggende program og tiltak kjennetegnes av og til mer av velorganisert markedsføring enn av faglig troverdighet EVALUERINGSNØD: Det er mulig at forebygging virker, men svært lite er systematisk evaluert – og vi vet at noe ikke virker eller virker mot sin hensikt

Analyse av forebyggende arbeid ”TING HENGER I HOP”: Barn og særlig unges risikoatferd har en tendens til over tid å danne et sammenhengende mønster som består av kriminalitet, rus og psykiske problemer SÅRBARHET OG RISIKO: Det er ofte de samme underliggende sosiale og psykologiske prosesser som fører til utvikling av barn og unges problemer FRAGMENTERING: Det forebyggende arbeidet derimot er ofte område-spesifikt (rus, kriminalitet, vold, mobbing, røyking, kosthold) og sektorinternt (barnevern, skole, helsetjeneste, psykisk helsevern) HELHETLIG FOREBYGGING: Forebygging bør derfor ta utgangspunkt i hele problemspekteret og fokusere på de felles underliggende risiko-faktorene for å ha tilstrekkelig tyngde og intensitet

Kunnskapsbasert forebygging Å utnytte den til enhver tid beste kunnskap om hva som virker forebyggende La forskning veilede praksis og bruke program, metoder og tiltak som har vist seg å virke forebyggende – ”bruk vettet og se på nettet” Kunnskapsbasert forebygging er et kontinuerlig arbeid for å bidra til mer effektive metoder, tiltak eller praksis Det holder ikke med kasusstudier, anekdoter eller brukerevalueringer – redusert problematferd, økt sosial kompetanse og god helse er sammen med deltakelse i skole eller arbeidsliv viktige resultatindikatorer

Innsats på tre risikonivåer Universelle Selektive Indikerte Høyrisiko Risikobarn Alle barn Kellam & Langevin, 03

Krav til kunnskapsbaserte metoder Det bør være tydelig hvem det forebyggende tiltaket er et tilbud til: alle, riskoutsatte eller høyrisikobarn og unge Anti-mobbeprogram Foreldretreningsprogram (PMT) Det er viktig at de som skal formidle tiltaket har nødvendig kompetanse, har fått tilstrekkelig opplæring og er motivert Lærere, barnevernspedagoger Ledere i fritidsklubber, idrettsledere Det forebyggende tiltaket bør være tydelig beskrevet gjennom retningslinjer eller i en håndbok Det bør evalueres at tiltaket gjennomføres slik det var planlagt eller forutsatt i retningslinjer/håndbok

Virksomme elementer i forebyggende tiltak Involvering av foreldre gjennom oppsøkende familiearbeid, utvidet skole-hjem samarbeid og styrking av foreldrenes tilsyn med sine barn Involvere barn og unge gjennom å gi dem ansvar og innflytelse, blant annet i skolen, i produksjonsvirksomhet og kulturelle aktiviteter Gi muligheter for ferdighetslæring slik at barn og unge kan ta hensiktsmessige beslutninger, løse problemer, hevde seg og utvikle en positiv selvoppfatning

Virksomme elementer i forebyggende tiltak Kontakt med arbeidslivet gjennom utplassering, arbeidslivserfaringer og yrkesopplæring Utvikle en skole som fremmer både den sosiale og skolefaglige kompetansen og som fremmer elevenes fysiske og psykiske helse Lærings og undervisningsledelse med effektive regler og beskjeder samt positive relasjoner og en god kommunikasjon med hele klassen Skoleorganisasjon – forbedre samarbeidsrelasjoner mellom lærere og skoleledelse, etablere felles normer og regler samt involvere foreldre

Kommunalt samarbeid om forebyggende tiltak Tverretatlige og nærmiljøomfattendetiltak, som har bredde og varighet, gjerne med basis i skolen Tiltak som styrker nærmiljøets uformelle sosiale kontroll og støtte (infrastruktur) og som sikrer utsatte barn og unge individuell oppmerksomhet og oppfølging (kontroll og støtte) Nærmiljøtiltak som styrker kontakt og kommunikasjonen i skole og nabolag, f.eks. Natteravner, fadderordninger, kameratstøtte etc. Nærmiljøtilbud som ”baser” - ankerfester uten konkurranse og prestasjonskrav Tiltak som styrker barn og unges kontakt med prososiale jevnaldringsmiljøer og som reduserer kontakten med antisosiale miljøer

Forskning om vellykket gjennomføring av forebyggende tiltak De har vist seg å ha klare fordeler i forhold til eksisterende praksis De passer bra i forhold til behov og verdier i kommunen De er relativt enkle å bruke og avviker ikke så mye fra vanlig praksis De har lokal troverdighet og et positivt omdømme gjennom andres erfaringer De iverksettes av lokale ”champions” som er effektive talsmenn og endringsagenter De skaper engasjement og entusiasme De har sterk administrativ støtte og forpliktelse samt få utskiftninger i personalet Det er avsatt tilstrekkelig med ressurser til gjennomføring Det er mulig å videreføre tiltakene over tid (rutinisering)

Lokalt samarbeid om barns sosiale utvikling og tilpasning (Lørenskogprosjektet) Målsetting: Bidra til å utvikle og styrke et lokalt oppvekstmiljø som fremmer barns kompetanse, støtter utvikling av positiv og prososial atferd og reduserer omfanget av problematferd Forebygge utvikling av problematferd på et tidlig tidspunkt i barns utvikling gjennom kompetansestyrkende og problemløsende tiltak

Prosjektinnhold Etablere tilbud til barn under 12 år og deres foreldre Generell informasjon basert på PMTO prinsipper Foreldrerådgivning Konsultasjon til personalet i skoler og barnehager PMTO behandling Et PMTO foreldrerådgivningsprogram i skoler, pp-tjenesten, barnehagene, helsestasjonene og barnevernstjenesten En PMTO konsultasjonsmodell beregnet på personalet i skoler og barnehager Utdanning av PMTO terapeuter

’Positiv Atferd, støttende Læringsmiljø og Samhandling i skolen’ PALS Skoleomfattende intervensjon for å forebygge og redusere problematferd og utvikle sosial kompetanse blant elever på barnetrinnet

Tilpasning av tiltak til elevenes risikonivå Elever med alvorlig problematferd Funksjons-analyse av atferd Individuell intervensjon Elever med risiko for problematferd Individuell el. gruppe intervensjon Individuell og gruppe- basert Funksjons-analyse av atferd Skoleomfatt-ende for alle elever Registrering av atferdshendelser på alle skolens områder Elever som sjelden eller aldri viser problematferd Universell intervensjon (Crone & Horner, 2003. Etter Walker et.al. 1996)