Erfaringer fra implementering av MST i Norge Bernadette Christensen Leder nasjonalt implementeringsteam for ungdom NORSK SENTER FOR STUDIER AV PROBLEMATFERD.

Presentasjon om: "Erfaringer fra implementering av MST i Norge Bernadette Christensen Leder nasjonalt implementeringsteam for ungdom NORSK SENTER FOR STUDIER AV PROBLEMATFERD."— Utskrift av presentasjonen:

1 Erfaringer fra implementering av MST i Norge Bernadette Christensen Leder nasjonalt implementeringsteam for ungdom NORSK SENTER FOR STUDIER AV PROBLEMATFERD OG INNOVATIV PRAKSIS ATFERDSSENTERET- UNIRAND Universitetet i Oslo

2 Multisystemisk terapi
En familie- og nærmiljøbasert behandling rettet mot mangfoldet av risikofaktorer som finnes i ungdommens sosiale nettverk Utviklet av Scott Henggeler og kolleger ved MUSC Teoretisk grunnlag: Bronfenbrenners utviklingsøkologi og empiriske årsaksmodellstudier av antisosial atferd Alvorlige atferdsproblemer opprettholdes av problematiske transaksjoner i og mellom sosiale systemer som familien, skolen, jevnaldringsgruppen og kulturelle institusjoner Atferdsendring fremmes gjennom restrukturering av ungdommens økologi

3 Målsetting for MST Hindre vold, kriminalitet og plassering utenfor
hjemmet; Øke samhold/omsorg i familien Redusere kontakten med antisosiale venner og øke kontakten med prososiale venner Bedre frammøte og forbedre prestasjoner på skole/arbeid Øke deltakelsen i positive fritidsaktiviteter Forbedre relasjoner mellom familien og deres sosiale omgivelser Øke kapasiteten for problemløsning i familien

4 MST - organisering Et MST-team består av terapeuter og en veileder (team-leder) Hver terapeut har ansvar for minimum 3 og maksimum 6 familier Teamet er tilgjengelig 24 timer i døgnet, 7 dager i uka Teamets arbeid foregår i familie og nærmiljø, med hyppig kontakt mellom terapeut og familie/nøkkeldeltakere Behandlingstid: 3-5 måneder

5 MST MST MODELLEN Steds evaluering 5 dagers grunn- opplæring
Ukentlig team veiledning Målstyrings dokument 4 årlige ”boosters” MST Ukentlig telefon konsultasjon Månedlig saksoversikt Individuelle utviklingsplaner Behandlings- integritet Program Evaluering 6 måneder TAM SAM

6 Forutsetninger for vellykket implementering av MST:
Støtte i overordnet organisasjon - felles forståelse av modellen og dens forutsetninger Praktisk tilrettelegging for MST team – bil, telefon, pc-internett, tilgjengelighet 24/7, tilstrekkelig budsjett Tilrettelegging av arbeidsforhold – fleksibel arbeidstid, konkurransedyktig lønn og kompensasjon for tilgjengelighet Villig til å arbeide strukturert og bli evaluert En gjennomgripende forståelse av metodeintegritet/kvalitetssikring Et ønske om evaluering av resultater Trengs nye metoder i denne målgruppen? Har alle involverte aktører samme erkjennelse behovet av en ny intervensjon Hvor forenlig programmet er med gjeldende verdier, tidligere erfaringer eller kulturell praksis, handler også om troverdighet Hvor vanskelig programmet er å forstå eller bruke, - er metoden tilpasset brukernes behov? Om det er mulig å observere hvilke fordeler programmet medfører for målgruppen hva sier terapeutene selv? hva sier kollegaene? hva sier familiene som har deltatt? hva sier omgivelsene til barna og deres familier som har deltatt? Ekstra: At det beste for ungdommen er å leve I sin egen familie At det er behov for et alternativ til institusjonsplassering At det er nødvendig med ny behandlingsmetode At de som deltar I dette er klare for å delta I et pionerarbeid At de forstår hva metodeintegritet innebærer og er villige til å følge metoden At det er forståelse for hva det vil si at noe er forskningsbasert og derfor selv delta I forskning

7 Er transport av metoder mulig på tvers av kulturer?
Fra universitetsstudier til virkeligheten Fra en kultur til en annen

8 Gjennomført effektstudie av 100 familier - konklusjoner ved to års oppfølging
MST reduserer problematferd hos ungdom mer enn ordinære barnevernstiltak MST forebygger i større grad enn vanlige tiltak plassering utenfor hjemmet, spesielt for eldre ungdom og gutter MST gruppa hadde signifikant færre internaliserings- og eksternaliseringsproblemer enn sammenlignings-gruppa Foresatte med ungdom som hadde fått MST, var mer fornøyde enn foresatte med ungdom som hadde fått andre barnevernstiltak

9 Hvor er de største utfordringene?
Overføring av selve det kliniske arbeidet i metoden? Nei Fra individ/familie forståelse til familie/system forståelse - Ja Tro på evidensbaserte metoder og villighet til å arbeide systematisk og strukturert - Ja

10 Andel fullførte saker 2004 data. 469 cases.

11 Resultater 394 fullførte saker 2004
Ved inntak Ved avslutning Bor hjemme 93% 98% Følger opp skole el. Jobb 27% 88% Lovlydig 60% 97% Rusfri 56% 90% Utøver ikke vold 38%

12 Vedvarende utfordringer
Kvalitetssikring - sikre metodeintegritet over terapeut-generasjoner Sikre programmets integrering i statens tjenestetilbud Få de riktige henvisninger (remisjoner) Få nok henvisninger (remisjoner)

13 Status for MST i Norge I dag er 25 MST-team etablert i alle regioner i Norge, og som en regulær del av det statlige (tidligere fylkeskommunale) barnevernet 7 norske konsulenter, opplæring, konsultasjon, vedlikeholdseminarer og programevaluering av alle team utføres av Det nasjonale implementeringsteamet for ungdom (NIT) Fortsatt samarbeid med MST services som Network Partner Totalt har vi hittil behandlet ca 2250 familier Gjennomført effektstudie av 100 familier Deltagelse i forskningsprosjekt om rus og behandlingsintegritet (8 team)

14 Framtidige planer for NIT ungdom
Videre opplæring av MST konsulenter på Atferdssenteret Utvikle materiell på norsk: organisasjonsmanual, papirmaler, booster materiell, opplæringsprogram for konsulenter og veiledere Nye stedsevalueringer i forbindelse med overgang til statlig barnevern i 5 regioner Supplere med flere MST team der det er behov Fortsatt deltagelse i nye forskningsprosjekter Supplerende evidensbaserte programmer for ungdom med alvorlige atferdsproblemer

15 Bakgrunn 1997:En internasjonal ekspertkonferanse om atferdsproblemer ble arrangert av Norges Forskningsråd og departementene 1997: Manglende tjenestetilbud, samarbeid og kompetanse i arbeidet med alvorlige atferdsproblemer 1998: En ekspertgruppe utarbeidet en rapport med anbefalinger om å implementere og evaluere utvalgte evidensbaserte program 1999: En beslutning om å implementere evidensbasert praksis: En nasjonal implementering av PMTO og MST 2000: PMTO/MST kontrollerte behandlingseffektstudier – en ny standard for klinisk forskning 2003: ’Norsk Senter for Studier av Problematferd og Innovativ Praksis’- Atferdssenteret –

16 Hvilke forutsetninger har implementeringen hatt?
Felles politisk målsetting: utvikle metoder som er virksomme overfor barn og unge med atferdsvansker og deres familier En lang forberedelsesperiode og et langtidsperspektiv i planlegging Importert metoder som har høy faglig anerkjennelse inkludert et faglig nettverk med grunnleggerne av metodene Udiskutabel vilje i flere departementer til å finansiere implementeringen Politisk beslutning om: å gjøre implementeringen landsdekkende og opprette et permanent senter Tre fagenheter (implementering av PMTO, av MST og forskningsenheten) ved senteret med felles politisk utgangspunkt Alle enheter hadde en lang forberedelsesperiode; - gjennomført research i andre land for å finne frem til egnede evidensbaserte metoder Ekspertpanel med tilrådinger etter avholdt ekspertkonferanse i 1997 Udiskutabel departemental vilje til å finansiere implementeringen Politisk beslutning om: å gjøre implementeringen landsdekkende og opprette et permanent senter