Utsatte barn: Kommunenes tilrettelegging for samarbeid Funn fra landsomfattende tilsyn i 2008 Regional konferanse i Stavanger 2. desember 2009 Avdelingsdirektør.

Presentasjon om: "Utsatte barn: Kommunenes tilrettelegging for samarbeid Funn fra landsomfattende tilsyn i 2008 Regional konferanse i Stavanger 2. desember 2009 Avdelingsdirektør."— Utskrift av presentasjonen:

1 Utsatte barn: Kommunenes tilrettelegging for samarbeid Funn fra landsomfattende tilsyn i 2008 Regional konferanse i Stavanger 2. desember 2009 Avdelingsdirektør Richard H Knoff, Statens helsetilsyn

2 Hva er tilsyn? Helsetilsynets oppgave er å føre kontroll med at sosial- og helsetjenestene er i samsvar med krav i lov og annet regelverk Formål: Sikkerhet – forsvarlighet – kvalitet Tilsyn ≠ evaluering Tilsyn ≠ forskning Tilsyn ≠ rådgivning Richard H Knoff 2009

3 Hvor går grensene? Forsvarlig, men kan/bør forbedres Uforsvarlig Alminnelig god praksis Beste praksis "Avvik" (lovbrudd) "Merknad"? Kanskje: "Tilsynsmyndigheten har merket seg at …" VURDERINGREAKSJON Richard H Knoff 2009

4 Utsatte barn: Tilsyn i 2008 Landsomfattende tilsyn 2008 med kommunale helse-, sosial- og barneverntjenester til utsatte barn Utført i samarbeid med Barne- og likestillingsdepartementet Fokus: Tverretatlig kommunalt samarbeid om hjemmeboende barn NB: Ikke barnehager, ikke skole, ikke barne- og ungdomspsykiatrien To målgrupper: –Skolebarn/ungdom (6-16) med faresignaler: Utagering, tilbaketrekning, familieproblemer … –Ungdom 18-23 med tiltak fra barnevernet og krav på tilbud om ettervern Rapport 5/2009: "Utsatte barn og unge – behov for bedre samarbeid"

5 Utsatte barn 2008: Gjennomføring Tilsynene er gjennomført som systemrevisjoner: Har kommunene styringstiltak (internkontroll) som sikrer at tjenestene samarbeider når det er behov for det? Spesifikke bestemmelser om samarbeidsformer mangler – tilsynet var bygget opp omkring ulike kjennetegn på samarbeid: –Kjenner personalet til oppgavefordelingen og kompetansen i andre tjenester? –Finnes det rutiner for samarbeid? Følges de? –Følger ledelsen med på om samarbeidet fungerer og gir resultater? … mm Tilsyn i 114 kommuner: –Gjennomgåelse av styringsdokumenter, formøter med kommunen –Intervjuer med ledere og fagpersoner i tjenestene (til sammen 1400) –Eventuelt intervjuer med ledere og fagpersoner i tilgrensende tjenester, f.eks. PPT –Vurdering av saksmapper/journaler –Gjennomgåelse av referater/dokumenter fra samarbeidsmøter

6 Utsatte barn 2008: Funn i tall Avvik (lovbrudd) påvist i 90 av 114 kommuner: Dvs svikt eller for stor fare for svikt Forbedringsområder identifisert i ytterligere 13 kommuner ("merknader") I 11 kommuner ble det verken påvist lovbrudd eller forbedringsområder (dvs 10 % …) Pr oktober 2009: Ca 25 av de 90 "avvikssakene" er avsluttet etter oppretting av alle avvik Ca 55 kommuner har fortsatt mangler å rette – følges opp til det er gjort

7 Utsatte barn 2008: Funn til bekymring (1) Mange kommuner vurderer ikke risiko knyttet til svikt i tverretatlig samarbeid, og tilrettelegger ikke for tverretatlig samarbeid Samarbeidsarenaer og -rutiner fungerer ikke nødvendigvis som forutsatt – bl.a. variable bidrag fra fastleger Mange kommuner følger ikke med på om foreskrevent samarbeid fungerer – avviksrutiner mangler

8 Utsatte barn 2008: Funn til bekymring (2) Mangelfulle rutiner for tiltaksplaner og individuell plan ved behov Mangelfull kunnskap om andre tjenesters tilbud og sentralt regelverk Meldinger til barnevernet kan utnyttes bedre i tilrettelegging for samarbeid – mangelfulle rutiner, høy terskel og lav meldefrekvens, melder eventuelt for sent En del kommuner mangler rutiner for tilrettelegging av tilbud i alderen 18-23 år Mangelfulle systemer for å fange opp barn av foreldre med psykiske eller sosiale problemer

9 Barn som pårørende Utgangspunkt: Ansvar for oppmerksomhet omkring barns behov følger av alminnelige forsvarlighetskrav "Voksen-enheter" for psykisk helse og sosiale tjenester: Krav til vurdering og eventuell henvisning, ikke nødvendigvis undersøkelse og behandling Funn: I én av tre kommuner mangler "voksen-enhetene" rutiner for vurdering av barns behov –Etterspørres ikke av ledere –Tas ikke opp i fag- eller personalmøter "Voksen-enhetene" er ikke nødvendigvis representert i arenaer for samarbeid om barn

10 Hva betyr disse funnene for kommunene? Alvorlige funn – et robust grunnlag for å konkludere med at det i mange kommuner er for stor risiko for at barn og unge ikke får riktige tjenester i rett tid Det som er avdekket krever neppe store kostnader å rette opp: Mer bevisst tilrettelegging og oppfølging av deltjenester! Utfordringene handler i stor grad om ledelse – systematikk versus tilfeldigheter og initiativ fra enkeltpersoner Funnene kan brukes av alle landets kommuner når de skal gjennomgå sin egen sikring av samarbeid mellom tjenestene Men: Hver enkelt kommune må vurdere helheten i sin tilrettelegging og oppfølging for å kunne vurdere om den er tilstrekkelig!