Der fagmiljøene møtes og kompetansen foredles Fagskolekonferanse 23 og 24/4 -09 Pål Storå avd.leder helsefag fagskolen.gjovik.no

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Orientering om felles rammer og innhold i fagskoleutdanningen i helse- og sosialfag Aud Larsen Leder NUFHS.
Advertisements

FAGBREV PRAKSISKANDIDATORDNINGEN FAGSKOLE
Redskapsintegrering i teknisk fagskole Lærerkonferansen på Gjøvik 2010.
KVALITET I FJERNUNDERVISNING
Fra prøving og feiling til
Akkreditering KA110 - Accreditation of youth volunteering organisations.
Informasjon fra Nasjonalt Utvalg for Teknisk Fagskoleutdanning
Nina K. Vøllestad Avdeling for helsefag Institutt for helse og samfunn Det medisinske fakultet TRANSFORMASJON AV VITENSKAPELIGE TENKE -, ARBEIDS- OG VURDERINGSMÅTER.
Verktøy i arbeid med kvalitetsvurdering
1 Læreplanarbeidet status og utvikling - tekniske fag Ivar Lien, Leder NUTF og Bård Inge Thun, koordinator NUTF 11.
Etikkutvalg for fagskolen
Fra prøving og feiling til
Revidering og kvalitetssikring av læreplaner
Grete Haaland Sund HiAk,
Tema 7 FAG- OG SVENNEPRØVER
Nordland fagskole i helse- og sosialfag
Bakgrunn og rammer for revisjon av rammeplan for ingeniørutdanning Seniorrådgiver Ole Bernt Thorvaldsen.
N orges mest framtidsrettede fagskole, der fagmiljøene møtes og kompetanse utvikles SAMHANDLIGSREFORMEN Pål Storå avd.leder helsefag fagskolen.gjovik.no.
Årskonferansen for fylkeskommunale fagskoler 2010 Kristiansund 6. mai 2010 NOKUT informerer v/ Bjørn R. Stensby.
Der fagmiljøene møtes og kompetansen foredles Fagskolekonferanse Radisson Royal Garden Trondheim 16-17/9 Pål Storå avd.leder helsefag fagskolen.gjovik.no.
Erfaringer med akkreditering av masterprogram ved HiAk Oversikt over de masterne (og en ph.d.) HiAk har fått akkreditert fra 2004 – d.d. ■Læring i komplekse.
Plan for praksis Studieåret FU – 2 Gro Lise Syversen – HIØ, Praksisseminar FU og
1 Seminar om samarbeid mellom høgre utdanning og arbeidslivet Norgesuniversitetet, NUV, Tromsø Prosjekt: Integrert kunnskapsutvikling mellom.
Meld. St. 18 (2010–2011) En inkluderende skole – hvorfor og hvordan
Godkjenning av fagområde – en ny mulighet Hva kreves av tilbyder? Seniorrådgiver Ole Bernt Thorvaldsen.
Fylkeskommunenes forvaltningsansvar
Føringer for fagskolen i Karlsenutvalget NOKUT-konferansen 5. mai 2009 Rolf Jørn Karlsen.
Implementering av kvalifikasjons- rammeverket og nye bestemmelser Bergen 7. mai 2013 v/ ass. avdelingsdirektør Bjørn R. Stensby og seniorrådgiver Ine Andersen.
Seksjonsleder/hygienesykepleier
Maritim profesjonsutdanning Forslag til ny nasjonal struktur for maritim offisersutdanning Innstilling fra arbeidsgruppe nedsatt av MARUT Arbeidsgruppens.
Kvalifikasjonsrammeverket - en pedagogisk reform
Redskapsintegrering i teknisk fagskole Årskonferansen i Kristiansund 2010.
Veiledet lesing Mørkved skole
Vurdering for læring på Linderud skole
Tilpasset opplæring i en lærende skole
Fagskoleutdanning for å sikre relevant arbeidskraft i virksomheten.
Veiledning av studenter
Kompetansesatsing For ansatte i barnehagen 2013
Innlegg på arbeids- og temamøte Thon Hotel Oslo Airport ved Anders Tveit Innlegget finnes i sin helhet på:
Meld. St. 18 (2010–2011) En inkluderende skole – hvorfor og hvordan
Avdeling for sosionomutdanning
HiAk - RFF Intensjonsavtalen mellom RFF og HiAk har materialisert flere handlinger. Det skal arbeides med flere prosjekter innenfor: PPU – planlegge oppstart.
Fagskoleutdanning i helse og sosialfag Nasjonale retningslinjer –Opptak –Planer –Vurdering –Dokumentasjon Læreplanarbeidet –Status og utvikling.
Fjernundervisning eller nettstøttet læring Eksempel på gjennomføringsmodell ved Bergen teknisk fagskole Årskonferansen RFF Bodø 13 – 15 mai 2009.
Regjeringens mål med fagskolesektoren Statsråd for forsknings- og høyere utdannings Tora Aasland 5. mars 2009.
Muligheter og utfordringer for fagskoler Ivar Lien, Leder RFF og NUTF Rektor v/Fagskolen i Gjøvik.
Møte med referansegruppen for petroleum
FAGSKOLEUTDANNING.
VELKOMMEN TIL ZEVS TUR TIL KØBENHAVN Oslo-København-Oslo mai 2013 Oslo kommune Sykehjemsetaten.
Organisering og arbeidet i kommunene
Rapportering for god fagskolestatistikk - - utfordringer og forventninger Informasjonsseminar for styreledere 1. juni 2011 v/Norges Kreative Fagskole Innlegg.
Informasjon om Skoleprogrammet VIP Denne presentasjon kan vises på:  Foreldremøter  Skolens hjemmeside  Epost til foreldre  På ”classfronter” eller.
1 Årskonferansen for fylkeskommunale fagskoler 2008 Nasjonale planer, hvorfor det ? v/fylkesopplæringssjef i Oppland, Jørgen Skaug.
LUB og nasjonale planer
Lederens rolle i systematisk etikkarbeid og noen erfaringer…. Sandefjord, Stokke, Larvik Kommune Larvik, Leni Klakegg, KS.
Bjørn Overland Dialogen betydning i kvalitetsvurdering Nasjonal konferanse for kvalitetsvurdering Hafjell: 15 – 16 januar 2009.
Nye nasjonale fagspesifikke planer
LÆRERKONFERANSE 2014 VELKOMMEN TIL ÅRETS LÆRERKONFERANSE PÅ GJØVIK TEMA UTVIKLING AV FAGSKOLENE.
Praksis krav, rapport & eksamen SPED 4000 – LML -
PSY (Videregående modeller i arbeids- og organisasjonspsykologi)
Hvordan gjøre BABED-studiet mer kjent for potensielle studenter?
Innledning om implementering av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk ved Høgskolen i Sør-Trøndelag Studiekvalitetsdagen 7. april 2011 Gun Svartaas.
RAMMEPLAN I PRAKSIS. Målet med rammeplanen er å gi styrer, pedagogiske ledere og det øvrige personalet en forpliktende ramme for planlegging, gjennomføring.
1 Nordland fagskole i helse- og sosialfag «Fagskoleløftet»
Gjennomføring av tilsynet
Utforskende undervisning i matematikk B – Samarbeid
Utforskende undervisning A – Forarbeid
Prinsipper for god underveisvurdering B – Samarbeid
Prinsipper for god underveisvurdering B – Samarbeid
Utdanningskvalitet – Nord universitet
Utskrift av presentasjonen:

Der fagmiljøene møtes og kompetansen foredles Fagskolekonferanse 23 og 24/4 -09 Pål Storå avd.leder helsefag fagskolen.gjovik.no

”En konferanse er en forsamling av viktige mennesker som for seg selv ikke kan gjøre noe, mens sammen kan avgjøre at ingenting kan gjøres.” Fred Allen •Eller en forsamling som kan utrette utrolig mye sammen •Auditoriet første etg. og Rom 123 og 125 i under etg. •Gruppeinndeling, prøvd å sette forskjellige skoler og fag sammen •Avreise til Hotellet kl 1800 med buss. Bussen stopper utenfor FiG på veien •Middag kl Thon hotell Gjøvik 2

•People are not happy because of what they do, but because of the way they do it. I samarbeidets ånd, but because of the way we do it, together  •Bedret samarbeidsevne er en av mange positive effekter ved fagskoleutdanninger. •Vi tror samarbeid er veien å gå, men alle vet hvor vanskelig det kan være når vi må gi etter for vårt eget ståsted 3

Fagskoleloven, intensjon 4 •Understreker sterkt nødvendigheten av nært samarbeid mellom skolene og arbeidslivet i utviklingen av studietilbudet •Tilbudene skal være etterspurte i markedet •Tilbudene skal være med å øke kvaliteten i arbeidslivets jobb utførelse

Kunnskapsbasert praksis Jamtvedt 2004 Brukerkunnskap og brukermedvirkning Erfaringsbasert kunnskap Kunnskapsbasert praksis Forskningsbasert kunnskap Lovverk Etikk Politiske føringer

Nasjonale utvalg, løftet standard 6 •Fylkeskommunene tok ansvar, formaliserte Rådet for fylkeskommunale fagskoler (RFF). •2006 ble Nasjonalt utvalg for helse og sosial (NUFHS) opprettet for å ivareta fagskoleutdanning i helsefag. •Utvalgene har satt nasjonal standard for fagskolen.

NOKUTs vurdering 7 •Vurdering av administrative forhold, herunder styringsordning, reglement og klagebehandling •Faglig vurdering av utdanningstilbudet. Vurderes av en sakkyndig komité •Vurdering av utdanningens –Innsatskvalitet, Prosesskvalitet, Resultatkvalitet NYE RETNINGSLINJER FRA OG MED 2009: •den viktigste endringen for tilbydere av fagskoleutdanning er at tilbydere kan søke om fullmakt til oppretting av utdanningstilbud innenfor avgrensede fagområder •Akkreditering gir muligheten til å raskt tilpasse studier innen for de fagfelt som etterspørres

Nasjonal standard 8 •NOKUT bærer ikke ansvar for å sikre nasjonal standard. •Det generelle planverket gjelder alle fagretninger og fordypninger. •Utvikling av læreplaner - en stor nasjonal dugnadsinnsats, er tiden kommet til å gjenta og videreutvikle? •Ny revidering av planverket på vei

Utfordringer i forhold til studentene 9 Opptakskrav Fagfelt helse: •minimum ett års relevant praksis etter endt grunnutdanning. •Inntak på bakgrunn av realkompetanse –omfang og relevans av yrkespraksis (5 år) –relevans av utdanning (teori tilsv. vk1, R-94) –søkerens egenvurdering Er våre opptakskrav i samsvar med målet og ikke minst mulighetene til den enkelte student Hva med dem som allerede har jobbet mange år før de tar grunnutdanningen?

Fagskoleutdanningenes hovedmålsettingen for helse- og sosialfag Studiekrav - å utdanne reflekterte yrkesutøvere, med høy yrkesetisk standard som tar initiativ til å planlegge, organisere og iverksette tiltak i samarbeid med tjenesteytere og brukere. - skal sikre den enkeltes, samfunnets og arbeidslivets behov for ny og/eller foredlet kompetanse i tråd med nye oppgaver og utfordringer innen helse- og sosialsektoren. 10

Sentrale punkter i planverket 13 •Studentene skal læres opp til refleksjon i egen utviklingsprosess. •Læringsprosessen skal være kontinuerlig slik at studenten fortløpende gis mulighet til å forbedre seg. •Ikke bare fagkompetanse, men også sosial kompetanse, ferdigheter og holdninger skal inngå i helhetskompetansen og vurderes. •Sikre tverrfaglig forståelse, med et klart brukerperspektiv •Sikre et ensartet faglig høyt felles nivå over hele landet

Gruppe jobbing rom 123 og 125 Studiekrav og vurderingskriterier •Hvordan bruke vurderingsformene som motivasjons faktor til gode studieløp med fokus på refleksjon og team jobbing. Karakterer eller bestått/ikke bestått •Mappevurdering eller innlevering av konkrete oppgaver som er forutbestemt av skolen •Er det samsvar mellom kunnskaps kravene i studieplanene og de produksjonskrav som vi legger opptil 12

Praksis perioden, utfordringer •Praksis gjennomføring i en annen organisasjon, eller som prosjekt på egen arbeidsplass •Sammenhengende eller over flere perioder •Økonomi til studentene •Reise vei osv •Finne egnede praksisplasser •Oppfølging •Læringsutbytte •Sikre kvaliteten •Se på fordeler og ulemper med begge modeller, kanskje ja takk begge deler •Forslag til hva og hvor fokus bør være i den enkelte modell som velges •Gruppene legger fram sine tanker i plenum 13

Dagen i morgen •Planlagte tema 1.Vurderinger av oppgaver, gruppe og plenumsframlegg 2.Oppgaver i studieplan, vide eller konkrete. Hva gir best læringsutbytte, plenums samtale •Andre mulige tema? •Deltagelse på planrevisjon, generell del av nasjonal plan. Se dagen i morgen •Gjennomførings modeller •Deltid eller heltid •Nettstøttet •Bruk av videokonferanseutstyr •Litteratur •Deling av den enkelte skoles modeller •Opptakskrav •Forskjellige fordypninger i samme klasse, mulig å gjennomføre med god kvalitet? 14

Vurdering av oppgaver •Hvordan vekter vi de forskjellige kriteriene i studieplanene •Faglig innhold og evne til presentasjon er ikke nødvendigvis alltid i samsvar •Hvordan vurderer hver enkelt gruppe oppgavene og hva ble styrende for de vurderingene dere gjorde •Gjør klar et framlegg som oppsumerer de tankene og vurderingene som gruppen gjorde 15

Oppgavetekster, hva tenker vi om utformingen •Skal oppgavene være avgrensede og konkrete •Runde og mindre styrende •Hva lager det gode læringsutbytte i forhold til studienes mål •Skal de legges opp etter den enkelte student, slik at vi får en stor grad av tilpassing •Kan tilpassing og standardiserte mål forenes? 16

Eksempler på konkrete oppgaver fra et studiekrav Skriv utdypende og begrunnet om en av oppgavene 1)Selvskadende ungdom. - Hvordan kan egostyrkende metoder bidra til å redusere selvskading hos unge pasienter? 2)Spiseforstyrrelser og selvbilde. - På hvilken måte kan dere benytte prinsippene om egostyrkende sykepleie for å hjelpe jenter med spiseforstyrrelser til å styrke selvbilde? 3)Mestring av hverdagen. - Hvordan hjelpe og støtte psykotiske pasienter til å mestre hverdagen? 4)Sosial fobi. - Hvordan kan du hjelpe pasienter med sosial angst til mestring ved hjelp av egostyrkende sykepleie? 5)Schizofreni – Nærhet og avstand. - Hvordan kan egostyrkende sykepleie brukes til schizofrene pasienter? 17

Studieplanens krav •Gjennomføre gruppearbeid ut fra gitte temaer knyttet til modulens innhold. Gruppearbeid avsluttes med framlegg eller individuell egenrefleksjon •Studiekrav: 2 skriftlige oppgaver, individuelt og i gruppe •Studenten samler sine skriftlige arbeider i egen mappe. •Hvem skal sette opp hvilke temaer og utvalg av arbeider som velges. Skolen, studenten eller begge parter? 18