Redskapsintegrering i teknisk fagskole Lærerkonferansen på Gjøvik 2010.

Presentasjon om: "Redskapsintegrering i teknisk fagskole Lærerkonferansen på Gjøvik 2010."— Utskrift av presentasjonen:

1 Redskapsintegrering i teknisk fagskole Lærerkonferansen på Gjøvik 2010

2 Bakgrunn for forslag •NOKUT: Faglig innhold i fagskolen inkl. allmennrelaterte emner skal ikke være repetisjon av videregående skole. •Redskapskompetansen skal søkerne formelt sett ha ervervet seg før opptak (men i realiteten er denne kompetansen ofte tynn). •Fagskolen skal tilby allmennfagstøtte som er praktisk og yrkesrettet og sette studentene i stand til å løse de faglige oppgavene/problemstillingene i studiet. •Nasjonalt utvalg understreker tydelig at redskapsemnene skal integreres i de tekniske modulene og at teknisk fagskole skal være en tertiærutdanning med klar yrkesprofil.

3 Om modellen •NUTFs arbeidsutvalg har vurdert forskjellige modeller for integrering og vil her foreslå en modell som sikrer at tilbudet av redskapsemner er forankret i behovet innen hver enkelt modul gjennom studiet. •Tilbudet innen matematikk, fysikk og kommunikasjon, som tradisjonelt har vært bygget opp på allmennfagenes premisser, vil dermed få basis i det reelle redskapsbehovet innen hver fordypning. •Studentene skal konsentrere sin innsats om å bli gode på områder som vil komme til direkte og konkret anvendelse.

4 Konkret •I denne modellen bygges redskapsbasisen opp gjennom to redskapsmoduler: •En modul i yrkesrettede realfagemner (M1). •En modul i yrkesrettet kommunikasjon (M2). •Disse modulene vurderes med karakter som de andre modulene.

5 Modellskisse (eksempel fra Elkraft): Modul 3M3 LØM-modulen 14 FSP Emne 1 Økonomi Emne 2 Org. Emne 3 Markedsf. Modul 1M1 Yrkesrettede realfagsemner 10 FSP Emne 1: Behov i M3 Emne 2: Behov i M4 Emne 3: Behov i M5 Emne 4: Behov i M6 Emne 5: Behov i M7 Emne 6: Behov i M8 Modul 2M2 Yrkesrettet kommunikasjon 12 FSP inkl. hovedpr. Emne 1: Behov i M3 Emne 2: Behov i M4 Emne 3: Behov i M5 Emne 4: Behov i M6 Emne 5: Behov i M7 Emne 6: Behov i M8 Modul 8 M8 El.mask og omform. 11 FSP Emne 1 Emne 2 Emne 3 Emne 4 Emne 5 Modul 4M4 Elektroteknikk 10 FSP Emne 1 Emne 2 Emne 3 Emne 4 Emne 5 Emne 6 Modul 5M5 Elektroniske systemer 10 FSP Emne 1 Emne 2 Emne 3 Emne 4 Modul 6M6 Tegning og dokum. 5 FSP Emne 1 Emne 2 Modul 7M7 Energiprod. og dist. 10 FSP Emne 1 Emne 2 Emne 3 Emne 4

6 Om redskapsmodulene •Disse modulene vil ikke bli identiske for alle fagretninger og fordypninger. For å få overstående prinsipp til å fungere, kreves tett, dypt og forpliktende lærersamarbeid mellom yrkesfaglige spesialister og dem som skal kjøre modulene. (En vil ikke komme i mål ved kun å flikke på de planene for redskapsfag som brukes i dag.) •Disse to redskapsmodulene blir langt på vei ferdighetsmoduler som emnemessig bør legges i forkant av de påfølgende tekniske modulene. De nasjonale planene bør imidlertid ikke gi føringer for hvordan den enkelte skole legger disse modulene ut over studiet.

7 Omstilling: •Arbeidsutvalget er klar over at modellen vil medføre krav til omstilling hos undervisningspersonell som har sin bakgrunn i tradisjonelle allmennfag, men er overbevist om at oppgavene vil bli løst på en god måte i tett og kreativt samarbeid med de yrkesfaglige spesialistene.

8 Læringsutbytte: •M1 Yrkesrettede realfagsemner. Etter fullført og bestått modul har studenten tilegnet seg grunnlag i matematikk og fysikk som skal være tilstrekkelig til å utføre nødvendige beregninger, dimensjoneringer og andre regnetekniske oppgaver i den aktuelle fordypningen. •M2 Yrkesrettet kommunikasjon. Etter fullført og bestått modul har studenten tilegnet seg nødvendige språkferdigheter og kommunikasjonsferdigheter til å vurdere, beskrive, dokumentere og kommunisere emnene i den aktuelle fordypningen på en tydelig og forståelig måte. De skal også ha kompetanse i læringsteknikker, refleksjon, samarbeid, prosjektarbeid osv. •Etter at disse to modulene (helt eller delvis) er fullført, sitter studentene med to mapper som vil være ypperlige verktøyer i det videre studiet.

9 Videre til høyskoler •En gruppe av fagskolestudentene ønsker etter avsluttet fagskoleutdanning å gå videre på høyskoler og universiteter. Disse vil ha behov for tilleggskompetanse i allmennfag ut over det som fagskolen vil dekke. •Det er imidlertid verken tid eller behov for å legge inn R1+R2 og Fysikk 1 for alle fagskolestudentene. Det er en begrenset studentgruppe som ønsker å gjøre seg bruk av høyskolelovens §3.5 og fortsette til bachelorgrad. •Det er imidlertid svært viktig at denne "§3.5-døren" står åpen for de som ønsker denne videreutdanningen, og disse studentene må fortelles uttrykkelig nødvendigheten av å kvalifisere seg. •Arbeidsutvalget er av den oppfatning at yrkesretting og integrering, når vi måtte få dette til å fungere i fullt mon, vil styrke studentenes forståelse for den mer abstrakte matematikken/fysikken de blir eksponert for i ingeniørutdanningen.

10 Gruppeoppgave 1 Fagskolestudenter er kjent for å komme fram til konkrete svar (med ”to streker under”) og èn løsning på problemet. Næringene ønsker at studentene i større grad skal kunne finne frem til alternative løsninger og foreta kritiske vurderinger. •Hvordan kan studentene best settes i stand til å møte denne utfordringen?

11 Gruppeoppgave 2 Næringen mener at samarbeidsevner og sosial kompetanse stadig blir en viktigere egenskap hos ledere. •Hvilke læringsmetoder kan best bidra til å fremme denne egenskapen hos studentene våre?