Å GLØDE FRA FØRSTE TAKT

Det finnes ingen lett vei til det fremragende. Du må gløde fra første takt ! (Sting)

Landskonferansen i Haugesund 30.3. – 1.4. -04 Om visjoner, mål og strategier i å lede en skole i utvikling Foredrag ved Helge Monrad Haaland Laila Damsgård

Kjøkkelvik skole 592 elever 1. - 10. klasse; 2 paralleller på barnetrinnet og 3 paralleller på ungdomstrinnet SFO; 134 barn 74 ansatte – 60 lærere Opprinnelig en barne- og en ungdomsskole Skolene slått sammen i 1998 Den eldste bygningen fra 1921 Ungdomsskolen ble bygd i 1970 3 bygn. på begge sider av en trafikkert vei Ca, 8% av elevene trenger spesiell oppfølg.

Personer som gløder - kjennetegn Engasjement / entusiasme Begeistring Trivsel Godt humør Positive Kreative Har tro på medarbeiderne Raushet

Sentralt i skolens utviklingsarbeid Visjoner Verdigrunnlag Mål Strategier for å nå målene Evaluering ”En leder som kan holde i roret når det blåser” Få folk til å dra i samme retning og ta ut det beste i seg selv og i hverandre

Visjon En visjon kan sammenlignes med et fyrtårn - Kvitsøy fyr - som blinker i det fjerne og hjelper oss å holde kursen; dit skal vi segle - ikke til fyret men langt forbi Visjonen skal gi oss kraft og mot til å ville nå lenger Visjonen handler om å velge retning

VISJON NEST BEST

Skolens visjon Kjøkkelvik skole er en skole vi er STOLT av! Skolen skal være en glad og inspirerende arbeidsplass for alle. Den enkelte elevs forutsetninger, behov og interesser må tilgodeses slik at alle elever får de beste utviklingsmuligheter. Vi ønsker et miljø preget av hensyn og respekt både for barn, unge og voksne på tvers av evner, alder, kjønn og etnisitet.

Målsettinger Tydelige målsettinger - i alle ledd i organisasjonen Skriftliggjøre målsettinger i forhold til satsingsområdene – hva forventes av lærere, teamledere og administrasjon Mål er noe en arbeider mot – noe en må vite om en nærmer seg Viktig å engasjere medarbeiderne i utarbeidelse og gjennomføring

STRATEGIER Kompetanseutvikling for personalet, elever og foreldre Systematisk arbeid med elevmedvirkning Foreldresamarbeid Systematisk arbeid med innhold og metodikk Oppfølging av læringsutbyttet

Foreldresamarbeid FAU – 3 grupper God kommunikasjon Formidle positive holdninger til - og om skolen Tatt med foreldrene på studietur Foreldre har vært med på å utarbeide planer

Samarbeidsavtale skole – hjem; Innhold De voksne i skolen sitt ansvar Foreldre / foresattes ansvar Elevenes ansvar Sendes hjem og skrives under sammen med skolens ordensregler

Læringssyn ( L97 ) Elevene lærer best når de opplever trivsel, trygghet og mestring Læring foregår i og med eleven Læreren må tilrettelegge for læring, men eleven må være aktiv i læringsprosessen og selv bygge opp sin kompetanse Elevene skal være aktive i vurderingen, både av egne prestasjoner og undervisningen

Læringssyn - forts. Elevene skal kunne påvirke både læreprosess og planlegging. Elevene er forskjellige, har ulike forutsetninger og representerer ulike læringsstiler Dette krever ulike læringsstrategier, og det fører til at vi må ha valgmuligheter og variasjon i arbeidsmåter. (Åpne oppgaver, prosjektarbeid, PBL, storyline, entrepenørskap, ulike framføringsmåter og ulike prøveformer)

Lærerrollen Læreren skal legge til rette for et læringsmiljø som gir gode utviklingsmuligheter både faglig og sosialt Læreren skal motivere og veilede den enkelte elev ut fra dennes forutsetninger Lærerne må være åpne for dialog med elever, foresatte og kolleger - det stilles store krav til samarbeidsevner og fleksibilitet Opplæringen skal bygge på tro på elevenes evne og vilje til å ta i bruk egne ressurser, utveksle ideer og meninger og lære av hverandre

Elevsyn Vi må stole på at eleven er interessert i å lære mest mulig Eleven er en ressurs Medvirkning må være reell Eleven har rett til å være selvstendig og ha personlige meninger Eleven er i stand til å gjøre gode valg Elevene skal være aktive i lærings-prosessen slik at de får størst mulig faglig utbytte av skoletida Elevene skal utvikle sosiale ferdigheter og lære å ta ansvar for seg selv, sine medelever og resten av skolefellesskapet

Talentspeiding Endringsagenter

Ledelse ” Å oppnå mål gjennom andre” ”Ledelse dreier seg om å skape resultater ved å påvirke andre” Kommunikasjon og samhandling sentralt – gjøre hverandre god Mål: Oppnå entusiasme og engasjement i personalgruppen ( Vis Viggos transparang over alle personligheter ved skolen )

Å være leder i en skole i endring - egenskaper hos ledere som lykkes; Undersøkelser fra Norge, Sverige og USA Handlekraftige og tydelige ledere som evner å heve seg over trivialitetene og rollen som saksbehandler Dette forutsetter kompetanseutvikling hos lederne Tilstedeværelse i det daglige arbeidet Legger til rette for godt læringsmiljø Gir klare tilbakemeldinger i form av ris og ros og pedagogisk veiledning Setter klare grenser som håndheves kosekvent overfor lærere og elever ( Rådgiveren nr.3 -04 )

Viktige lederegenskaper Er visjonær Handlekraftig Tar ansvar Bruker humor Ser medarbeiderne og gir tilbakemeldinger Viser tillit Synliggjør at han / hun har tro på at medarbeiderne lykkes Jobber for felles mål Evne til å videreformidle ros og anerkjennelse til andre Cubiks undersøkelse om hva som skiller gode fra mindre gode ledere, Finansavisen 8.10. -03

Relasjonsledelse Møter medarbeiderne Tør være synlig Gir tilbakemelding Lytter aktivt Stiller spørsmål Skaper lagånd Motiverer og krever Bygger tillit ” Det er liten tvil om at de lederne som har evne til å motivere medarbeiderne, også frambringer de beste resultatene” ( Latterlig Lønnsomt, s. 75 )

”Evnen til å kommunisere, begeistre, forene og lagbygge er nøkkelen til fremtidens skattekiste” I.S.Jenen s. 135 ”Ledere som deler sine tanker, ideer, egen svakhet o egen tvil med sine medarbeidere vil ofte oppleve at kommunikasjonen åpner seg i miljøet” Spurkeland s. 139 Nyere forskning viser: Den som deler sin makt med andre øker sin egen innflytelse Spurkeland, s. 111 + 157

Humor og ledelse Organisasjoner som bruker humor bevisst, ser ut til å få mer opplagte medarbeidere som utnytter sine kunnskaper bedre og tilegner seg nye kunnskaper lettere Smilet og latteren trekker mennesker sammen og skaper samhørighet. Felles glede og fells sans for humor er lim i et arbeidsmiljø Humor og kreativitet nært knyttet sammen. Humoren setter oss i stand til å tenke friere Glade mennesker er lette og omgås, og det trengs mindre relasjonelt mot for å ta kontakt med dem. Medisinsk forskning viser at humor er et av de mest effektive stressreduserende virkemidler vi har

Hva gjør vi?

Å se og bli sett

For å se må vi være der personalet er I klassen Ute Fellesarrangement På arbeidsrommet På møter Planleggingsdag med praktisk arbeid

Gi tillit Slippe kontroll Motivere og inspirere Gi ansvar / oppgaver Bruke lærernes sterke sider; totalkompetanse Lærerne må oppleve seg som betydningsfulle Vise interesse for medarbeiderne Små klapp på skuldra, ros, hjelp og støtte Gi omsorg ( være tilgjengelig / god samtalepartner ) ”En leder må tilføre mye kraft til sine medarbeidere. Det vil påvirke innsats, lojalitet, kvalitet, utvikling, trivsel og relasjoner” ( Spurkeland, s. 97 )

Ikke bruke for mye tid på de som ”Ror bakover” Får en 85% med, må en være fornøyd ( Agneta Z. ) ”En organisasjon kan leve godt med at en del av medarbeiderne er mer elle mindre negative, så lenge opp til 70 - 80% er positive eller positivt nøytrale ( J. Schram Statoil, L.L., s. 172 ) James Parker i Southwest Airlines sier at det rådet han har lært mest av er at ”Du fanger flere insekter med honning enn med eddik” ( L.L. s.76 )

Foredrag ved skoleårets begynnelse 2001: ”Pedagogikk er å gjøre det umulige mulig 2002: ”Å sprenge grenser” 2003: ”Det gyldne øyeblikk” Mål: Inspirasjon Motivasjon Faglig kunnskap

”Det finnes bare en verdig oppgave i livet: å forsøke å gjøre det umulige” Jan Kjærstad i sin siste bok: ”Tegn til kjærlighet”

Brev / hilsner ”Milepæler” - målsettinger Hva har vi jobbet med / gjennomført denne perioden? Fokus på positive ting Små dikt, tegninger, bruk av whiteboard tavle Ukeinfo

Dei blæs i segla mine Du skulle ha møtt kollegaene mine Du skulle ha møtt dei Dei har gjort underverk med meg Dei delte alt dei åtte Dei bar meg fram Romslege folk til dåp etter dåp Aldri såg eg dei Og førde meg fram unna meg til konfirmasjon etter konfirmasjon motbør og strid Dei lærde meg Dei blæs det meste i segla mine av det so at det fossar eg no kan om baugen Dei blæs enno i segla mine Lenge etter at eg er langt av lei

Refleksjon ”Refleksjon er livets pusterom” – læring og bearbeiding av det som har skjedd Er vi på rett vei? Viktig å reflektere over det vi har oppnådd Hva gjenstår – prioriteringer Hvordan skal vi komme i mål

Feiring Små hendelser Store hendelser Underveis og ved avslutninger God mat + kulturelle innslag Lage tradisjoner – bygge kulturer Onarheim : ”Som stortingsrepr. er det de små seirer vi bygger på, ikke de store seirene fra næringslivet”

Møter Start med noe positivt / gode historier ( jfr. blå bok ) Dagsorden Hensikt – hvorfor har vi dette møtet? Metoder ( aktiviteter ) Ansvarlige personer Oppsummering – har vi forstått hverandre? Minst mulig tid på info Bruk av humor på møter ( L.L., s.89 )

Den gode sirkelen

”Når du leter etter gode ting så finner du dem ”Når du leter etter gode ting så finner du dem. Det har med fokus å gjøre. Ser du etter det positive i en sak eller hendelse, så synes det. Det handler om å legge til rette for en positiv bedriftskultur. Vi må vise at vi setter pris på hverandre, at vi ønsker å ha det hyggelig sammen, og at vi alle bidrar” (Anni Onsager i Shell )

Og si det til dem; å virkelig se hver enkelt, er ”Å ha tro på noen….. Være stolt av noen……. Og si det til dem; å virkelig se hver enkelt, er noe av den artikulerte og uttalte tenkningen til rektoren ved skolen” ”Travelt, oppdelt og med omtanke er en annen måte å beskrive hans måte å arbeide på” Anne Marie Presthus Island 11.- 13.3. -04

Skolens ”røde tråd” Arbeid for et trygt skolemiljø Klasseledelse Elevmedvirkning Planarbeid Leseprosjektet og læringsstrategier Sosial læreplan Aldersblandete prosjekt

Gode ledere på alle nivå i skolen Administrativt nivå Klassenivå Elevnivå ”Ledelse, ledelse, ledelse”; A. Søgnen

Læreren som leder Alle lærerne har i løpet av de siste 2 - 3 årene vært kurset i Assertive Discipline av autorisert kursholder fra PPT Kommet godt i gang på småskolen og på mellomtrinnet Ungdomstrinnet er i en startfase Plangruppa har utarbeidet målsettinger og forventninger til lærerne ved skolen i forhold til Assertive Discipline

Hva er Assertive Discipline? 1 En bok med samme tittel, av Lee og Marlene Canter, danner grunnlaget for skolens arbeid + 4 videoklipp Opprinnelig amerikansk; fra 1975 videreutviklet i Storbritannia Program for grunnskole Prøver å være forebyggende Griper inn minst mulig ( alle skal være klar over hva som er forventet atferd ) Denne metoden løser ikke alle problemer, men består av en del praktiske ferdigheter som kan brukes i tillegg til det lærere vet om klasseledelse Viktig at skolens ledelse er med

Hva er Assertive Discipline? 2 Et verktøy som hjelper deg til å bli en tydelig klasseleder En klasseleder som formidler sine forventninger til elevene på en positiv måte og som stiller tydelige krav til elevens atferd En klasseleder som har kunnskap om hvordan følge opp krav og forventninger i praksis Fokus på positiv forsterkning Eksempler på klasseregler/ teknikker og strategier Den vanskelige eleven og hvordan gjøre gode avtaler

Hvorfor Assertive Discipline? Bli mer kompetent i klasseledelse og atferdsregulering Øke bevissthet om egen atferd i klasserommet Skape fellesskap der en kan dra nytte av hverandres erfaringer

Integrere atferdsregulering og undervisning Klasseledelse / atferdsregulering er ikke noe du lærer, for deretter å legge det vekk inntil du trenger det Atferdsregulering må være med deg, og brukes hver dag / integreres i all din interaksjon med elevene! Erfaring fra skoler i Storbritannia

Forskning; lærere som lykkes i rollen Lærere blir mer positive overfor elever Lærere gir mer positive ( godkjennende ) kommentarer Oppgaveorientert atferd stiger Atferdsforstyrrelser reduseres betraktelig

Elevmedvirkning I hva – og hvordan?

Kjøkkelvikmodellen Ungdomstrinnsprosjektet, start jan. 2000 - 8. Trinn Eleven; skal medvirke i planlegging og evaluering være aktiv på tvers av fag ha en positiv og bevisst holdning til egen og andres læring Læreren: både formidler og veileder har fagkunnskap varierte arbeidsmetoder fleksibel organisering og tilrettelegging sammenheng mellom målsetting og vurdering

Kjøkkelvikmodellen forts. Året inndelt i perioder Temahefter for hver periode Fleksibel timeplan Fokus på målsetting og vurdering Studietid Tilpasset opplæring

”Elevinnflytelse øker læring” ” Elever med høy grad av innflytelse på undervisningen, lærer seg å gjøre selvstendige valg i forhold til hva de skal lære, hvordan de skal lære og hvordan de best kan bruke kunnskapen. De kan argumentere for sine valg, tenke kritisk i forhold til hva de lærer og kunnskapen opprettholdes over tid.” Doktorgradsavhandling av Gunvor Sehlberg, Luleå tekniske universitet.

Hva vil vi oppnå? Vi ønsker elever som har et bevisst forhold til egen læring har sosial kompetanse på ulike felt har innsikt i demokratiske arbeidsformer kan kommunisere kan lære av hverandre kan gjøre egne valg Kan ta ansvar for seg selv og andre Samarbeid er med på å kvalitetssikre læringsmiljøet.

”FORMELLE ” ORGANER

Organisering av plangruppen

Plangruppen Rektor 6 teamledere – småskole 2, mellomtrinn 1, u-trinn 3 3 repr. fra trinnråd – u-trinn 4 repr. fra elevråd mellom/ småskole 1 elevrådsleder, u-trinn Arbeider med trivselstiltak, læringsmiljø plan- og utviklingsarbeid Vise eksempler på arbeid siste plangruppemøte – flipover eller transparent

Elevrådet 3 Elevråd – ett for hvert hovedtrinn. En elevrådsleder for hvert råd Alle elevrådsmedlemmer skal kurses i elevrådsarbeid om høsten. Laksevåg bydel har hatt egne kurs. Viktig med klasserådsarbeid i for/etterkant av møtene Bevissthet rundt valg av representanter. Møte minst 1 gang i måneden Fast møterom og faste tider. Valg av elevrådsrepr.: 8.kl. – valg om høsten etter at 9. og 10. har informert om jobben og hva som kreves. Ny repr. velges våren 8. klasse. Velges for 2 år for å få kontinuitet. Følger rådsmøtene resten av våren

Trinnrådet – U-trinn Valgt demokratisk. Ett trinnråd for hvert klassetrinn, 2 representanter for hver klasse. Valgt demokratisk. En lærer, vanligvis teamleder, leder trinnrådets arbeid ”I et godt arbeidslag hever deltakerne kvaliteten på hverandres arbeid. Her har også elevene et ansvar for planlegging, utføring og vurdering av arbeidet” (s.33-)

Trinnrådets arbeid Arbeidsåret er delt inn i 6 perioder. Trinnrådet møtes 2-3 ganger i hver periode. Tar opp saker som er spesielt knyttet til undervisningen på trinnet: - innhold i temaheftene - arbeidsmetoder - målsettinger - evaluering Innhold: Differensiering, tidsbruk Eksempler fra innkalling og referat

Forutsetninger for elevmedvirkning Sosial trygghet Lærerne er åpne for elevenes meninger Lærerne tør prøve ut forslag fra elevene Klassene/ lærerne/ skolene må være åpne for forandringer – være tålmodige ( TTT) Godt teamarbeid Vi må ha gode rutiner og systemer for elevmedvirkning 60.000 til disposisjon

Forutsetninger – forts. Arbeidet må være overkommelig Må være meningsfylt Det må være mulig å se resultater Må være villig til å investere tid og penger Elevmedvirkning er ikke elevstyring Læreren fører en dialog med eleven, kontrollerer, vurderer, roser og hjelper

Nytter det? Gjennom tilbakemeldinger fra elever og foresatte og gjennom observasjon merker vi at vi har fått elever som er mer opptatt av planlegging, målsetting og kriterier. Flere vil medvirke i planlegging og ser at de gjennom deltakelse kan påvirke egen arbeidssituasjon og egen læring. Petters oppsummering av arbeid i elevrådet

Planarbeid Årsplaner Temahefter

Årsplaner - innhold Mål for opplæringen Organisering av skoledagen Arbeidsmetoder Sosiale mål Vurdering Bøker i ulike fag Foreldresamarbeid Temaplan Årsplaner i ulike fag

Temahefter 4 – 6 ukers perioder Tema; omfatter ulike fag Informasjon til elever og foresatte Målsetting Fagkompetanse, sosial kompetanse og metodekompetanse Differensieringsmuligheter Læringsmål og elevvurdering Studietid Arbeidsplaner

Temahefter på mellomtrinnet - felles føringer ”Lay out” og innhold Progresjon Informasjon til elever og foresatte Studietid Evaluering

Læringsmål og elevvurdering uke 11 Her skal du vurdere din egen måloppnåelse Læringsmål: Du skal vite noe om Jeg kan godt Jeg kan delvis Jeg kan ikke Norsk: Forskjellen mellom skjønnlitteratur og faglitteratur Engelsk Navn på ting utenfor og inne i huset Vite hva behind, in front of, next to, under og on bety Matte Areal Kvadrat desimeter Kvadrat meter Tema Hvordan dagliglivet var i bronsealderen. Helleristninger, gravskikker og gjenstander. Krl Hva gjorde Jesus da han var gjest i et bryllup i Kana K&H Hva materialene leire, skinn og tre ble brukt til i jernalderen Svømming God pusteteknikk i crawl. Veksel innpust. Gym Hvordan man trener styrke i store muskelgrupper som lår, rumpe, rygg og mage. Sosiale mål: Hva trenger du mer øving i (Studietimer: ta initiativ til faglig arbeid som du trenger mer øving i) Metode mål Individuelt arbeid: Klare å gjøre ferdig noe alene Underskrift: ……………………………………………… Dato: ……………….

FRIHET, LIKHET OG BRORSKAP Temahefte 8. klasse Mål for perioden FRIHET, LIKHET OG BRORSKAP Metodemål Lære ved å sammenligne ved å bruke venndiagram Lære ved å bruke skjønnlitteratur, bilder og diagrammer som kilder Lære ved å legge en plan, gjennomføre og vurdere Sosiale mål Skal tenke/ si / skrive noe positivt om noe eller noen hver dag Egne mål:

LESEPROSJEKT VED KJØKKELVIK SKOLE

Målsetting Forbedre leseferdighetene gjennom økt leseglede og leselyst Skal lesing gi GLEDE, må elevene oppleve mestring m.h.t. leseteknikk og innholdsforståelse LESELYST gir nysgjerrighet og motivasjon for videre lesing Et lesestimuleringstiltak som kommer i tillegg til den ordinære norskoppl.

3 årig leseprosjekt Offisiell åpning med forfatterbesøk Egen prosjektgruppe koordinerer; rektor, logoped, bibliotekar, leder for spes.ped. Team, 2 av skolens lærere 2 timer timeplanfestes hver uke - 1 time felles for hele skolen

Lesetimen 1. time onsdag Alle typer bøker godkjennes Alle elever må ha bøker tilgjengelig Elevene må ha god grunn til å skifte bok Lærer leser også ( ”det gode eksempel” ) - m.tr. / u.tr. Egen lydbokgruppe på biblioteket De andre elevene skal være i klasserommet Det skal være stille!

Den andre lesetimen Tas fra ulike fag Skal timeplanfestes Hovedvekt på læringsstrategier - studieteknikk, loggskriving og litteratursamtale Bruk av ulike strategier på de forskjellige klassetrinn Tilpassete opplegg for elevene på småskolen.

Innføring av læringsstrategier: 1. - 3. Klasse: Fri form Tankekart Læresamtalen Styrkenotat

Innføring av læringsstrategier: 4. - 7. Klasse: Rammenotat Venn- diagram VØL- skjema

Innføring av læringsstrategier: 8. - 10. Klasse: Spoletekst Ulike kombinasjoner Oppsummering/ oversikt

Leseprøver Lese- og rettskrivingsprøver gjennomføres 2 ganger årlig for alle trinn Skolens spes.ped. team ansvarlig for koordinering Vurdering av resultatene - logoped / klassestyrer Informasjon til foresatte Lesekurs med skolens logoped 2 t./u. i ca. 6 uker med 6 - 8 elever

Annet Leselogg / samtale om boka Bokmeldinger - egen perm i klasserommet Synliggjøring av lesemengde; barometer i klasserommet, ”føtter”, ”epler” m.m. Innkjøp av bøker etter ønsker fra lærere og elever Bokanmeldelser fra bibliotekar - skriftlig / muntlig

Hva har vi oppnådd? Økt utlån på biblioteket De som aldri leste tidligere, leser i hvert fall noe nå! Elevene er blitt flinkere til å ha bøker med til lesetimene Forbedring av resultater på leseprøvene, lesehastighet, leseforståelse og rettskriving ( Eks. fra småskolen + fra 10. Klasse 2003 )

Hva har vi oppnådd - forts. Positivt med lydbokgruppe, stor etterspørsel Økt kompetanse og bevissthet om lesingens betydning for lærerne

Systematisk oppfølging av læringsutbyttet

Basisfag Jevnlige tilbakemeldinger - skriftlig / muntlig - fokus på mestring Ulike prøver og oppgaver som vurderes på ulike måter - skriftlig / muntlig Eksamensresultater Egenvurderinger i temaheftene; relatert til målsettinger

Basisfag 2 Elevsamtalen - 2 ganger årlig Hyppigere samtaler med enkeltelever Studietiden - 2 lærere til stede 2 t/u Mappevurdering; oppstart 1. + 8. kl. 2003 / -04. -04 / -05: 1.,2., 5., 8. og 9. Kl. Egen arbeisgruppe holder på å utarbeide felles føringer for innhold

Leseferdigheter Gjennomføring av leseprøver 2 ganger årlig Oppfølging av logoped Lesekurs Fokus på forebygging: Leseprosjekt Systematisk arbeid med læringsstrategier - egen plan Bibliotekar i 80% Kompetanseheving av lærere Fokus på begynneropplæringa

Sosiale ferdigheter Fokus på positiv atferd og elevenes sterke sider Jevnlige tilbakemeldinger, for eksempel i form av ”gladmeldinger” Egenvurderinger i forhold til målsettinger i temahefter Egenvurderinger i forhold til klasseregler

Sosiale ferdigheter Elevsamtaler Foreldrekonferanser Mappevurdering Tema i trinn- og elevråd Samarbeid med foresatte; tema på FAU-møter Sosial Læreplan

Ungdomstrinnsprosjektet Hovedmål: Økt trivsel og økt læring gjennom: Omlegging til en pedagogikk som medfører større elevmedvirkning Tverrfaglighet Temahefter Fokus på de tre kompetansemål Elever aktivt med i vurderingen Elevaktive arbeidsmetoder Fleksibilitet Studietid

Hva er vurdert? Prosjektet startet høsten 2000. Punktene under ungdomstrinnsprosjektet er vurdert: våren 2001 av elever og foreldre i 8.klasse - spørreundersøkelser våren 2002 av elever og foreldre i 9.klasse - spørreundersøkelser våren 2003 av elever - spørreundersøkelse og dybdeintervju

Skolevurdering/ ungdomstrinnsprosjektet Vurdering av elevenes trivsel - en del av prosjektets hovedmål Elevrådet gjennomførte en spørreundersøkelse om hva elevene forbandt med trivsel på skolen. Dette endte i kriterier som ble utgangspunkt for undersøkelsen - gjennomført to ganger. Mål: ” Daglige positive tilbakemeldinger”

Konsekvenser Studietid de to siste timene fredag med to lærere Assertive Discipline - fokus på positiv atferd Rektors time 2 klassestyerere i 8. klasse

Sentralt for alle virksomheter som presterer gode resultater Tilfredshet; grunnmuren i medarbeidernes forhold til virksomheten Mål og visjoner grunnlaget for hvorfor virksomheten eksisterer, hvorfor er vi her, hvem er vi her for, i hvilken retning skal vi gå Begeistring medarbeiderne må motiveres hver for seg og sammen til å gjøre den nødvendige forflytningen mot gode resultater Det er gjensidig avhengighet mellom de tre trinnene

Effektive skoler hva sier forskning? Terje Ogden: Kvalitetsskolen Profesjonelt lederskap Felles visjoner og mål Et læringsfremmende miljø Konsentrasjon om undervisning og læring Hensiktsmessig undervisning Høye forventninger til elevene Positiv bekreftelse Løpende evaluering av fremskritt Elevenes rettigheter og ansvar Hjem – skole – partnerskap En lærende organisasjon

JA – OG - KULTUR

En leder: En kropp som leder varme og lys

TIL SISTE TAKT

Litteratur Jan Spurkeland: Relasjonsledelse Ingebrigt Steen Jensen: Ona fyr Nils Arne Eggen: Go`foten Terje Ogden: Kvalitetsskolen Trond Haugen/ Jon Morten Melhus: Latterlig lønnsomt – om humor og begeistrng på jobben