Populærvitenskapelige råd og fortellertriks Av Hanne S Finstad Communicating Science www.commsci.no

Innhold: Mål og målgruppen Triks Åpning Tittel Språk

Målgruppen God forskningsformidling avhenger av å forstå målgruppen Hvem henvender du deg til? Hva håper du å oppnå? Hva er målgruppen opptatt av? Hvilket vokabular har målgruppen?

Ungdom Hvem: Ungdomsskole og videregående skole Mål: Økt interesse for og rekruttering til fysikkfagene.

Hva er målgruppen opptatt av? Sex/kjærlighet, vennskap, moter, sport, trender, musikk, film, fart, rus og spenning Utdanning, fremtiden, forbilder

Hvor står målgruppen rent faglig? Varierer stort fra ungdomsskole til videregående Todelt informasjon. Fengende lette åpninger som kan forstås av alle med niårig skole Fordypning for de som er interessert (nerder)

Kun for ”nerder”: Vi må nå ta i bruk matematikkens språk. Mer presist må vi anvende statistikk. Vi måler sannsynligheten for at det er en høydeforskjell mellom to vilkårlige punkter på den ru overflaten som funksjon av avstanden mellom punktene, for å så midle over alle mulige plasseringer til disse to punktene. Dette er høyde-høyde korrelasjonsfunksjonen. La oss kalle avstanden mellom de to punktene r og deres høydeforskjellh. Da blir korrelasjonsfunksjonen p(r,h), og p(r,h)dh er da sannsynligheten for å finne høydedifferansen i intervallet dh omkring h. Det bemerkelsesverdige faktum at fjell ser ut både som fjell og tørket leire er følgende skaleringsegenskap: aHp(ar,aHh) = p(r,h)

Noen triks Historiske fakta Nyheter Humor Spennende fortellinger/personligheter Fremtidsspekulasjoner Metaforer Følelser, personlig vinkling Eksperimenter

Åpningen må gi leseren et ønske om å vite mer Dra målgruppen inn i stoffet Pirre nysgjerrigheten Overraskelse/gjenkjenning Konklusjonen først

Partikkeldynamikk og fletter Hvordan, på en enkel og effektiv måte, karakteriserer man dynamikken til et system med forskjellige komponenter i bevegelse. Metoden basert på teorien om fletter kan fremskaffe svaret. Knute- og flette- teori er et en del av matematikken kalt topologi. Det involverer klassifisering av forskjellige måter å lage kurver på i rommet. Knuteteori startet for mer enn hundre år siden, og er i dag et veldig aktivt forskningsfelt i matematikken. Kan jeg bli flinkere til å flette håret hvis jeg forstår topologi? Andre kjente hverdagsfenomener? Hvorfor er faget nyttig og gjenstand for aktiv forskning? Er historien for 100 år siden spennende?

Ruhet Kan dere lage denne billedmanipulasjonen? Fotografiet over er en bit av tørket leire som måler 1/1000 millimeter på en side. Fotografiet under er fra Himalaya og måler titalls kilometer. Størrelsesforholdet er 10 milliarder, og det er ingen tvil om hva som er hva. Men tenk på hva som egentlig skiller dem. Vel, det øverste fotografiet har uvanlige farger og det har et koordinatsystem. Det nederste fotografiet har snødekte overflater og skyer. Anta nå at vi flytter snøen og skyene opp på det øverste bildet, og de uvanlige fargene og koordinatsystemet ned på det nederste bildet. Er du sikker på at du nå ikke vil ta det ene for det andre? Kan dere lage denne billedmanipulasjonen? Hvorfor er dere interessert i det her? Når trenger vi slik kunnskap? Mønstre gjentar seg i naturen? Lærer vi noe på ett nivå som kan være nyttig på et annet?

Fenomener i aerogeler Hvordan skaffer jeg meg et manetskjelett? Har du noen gang undret deg over hvorfor en manet på stranden kollapser til støv etter en dag i solen? Selvfølgelig, maneter består av 98% vann, og dermed blir det veldig lite igjen når det tørker. Men hvorfor kollapser de til støv? Hvorfor finner vi ikke maneter med skjelett. Årsaken er overflatespenningen til vann. Når maneten tørker, blir skjelettet systematisk ødelagt av overflatespenningen til den krympende vann-luft overflaten. Gitt denne forklaringen - som også er grunnen til at gjenglemte agurker i kjøleskapet ser ut som de gjør - finnes det en måte å tørke maneter og andre materialer på, på en slik måte at strukturen forblir intakt? Svaret er ja, og hvorfor ser du her: Hvordan skaffer jeg meg et manetskjelett?

Sansene Hvordan vet du at verden er virkelig? Det vet du ikke! Du antar det, nesten automatisk, fordi du til alle praktiske formål ikke trenger å anta noe annet. Er du filosof er det annerledes. Da er du nysgjerrig på om verden er virkelig, og du har allerede skjønt at du først må forklare hva uttrykket virkelighet skal bety. Det blir fort kronglete!

Titler Fange oppmerksomheten Være ”snill”, morsom, lekende, spennende Avstemt med åpningen TRENGER IKKE VÆRE FAGLIG KORREKT!

Titler, vi blir aldri utlært Fenomener i aerogeler Hverdagsfysikk Solsystemet og vår lille klode- er vi alene Komplekse fluider Sansene Komplekse systemer og materialer Tørkede maneter Hverdagsmysterier Er vi alene/Is there anybody out there? Ketchupfysikk Er verden virkelig Kompliserte saker

Superledning Motstand, motstand mot hva Et uvanlig eksperiment Magnetisme- elektronenes aura Svevetog og flywheels Mål hjernebølgene Superlab

Språk Få poenget fremst i setningen Kutt vekk unødige ord Unngå ”man”, ”en” og for all del DETTE Bruk aktiv i stedet for passiv Vær gjerne personlig/muntlig

Dette... Fysikere forsto snart at de kunne dele atomene inn i grupper der atomene hadde like kjemiske egenskaper (som i grunnstoffenes periodesystem). Dette tydet også på at atomene var satt sammen av enklere bestanddeler, og at det var disse enklere byggesteinene i forskjellige kombinasjoner som bestemte hvilke atomer som hadde hvilke kjemiske egenskaper. I tillegg tydet eksperimenter, der man "så" inn i atomene ved å skyte partikler mot dem, på at de hadde en struktur og ikke var homogene kuler. Ved hjelp av slike eksperimenter kunne vitenskapsfolk fastslå at atomene har en liten, men tung, positivt ladet kjerne med en sky av negativt ladde elektroner (e-) rundt seg.

Snart oppdaget fysikerne at mange atomer oppfører seg ganske likt selv om de er forskjellige. Noen var f.eks.. typiske metaller mens andre helt klart ikke var det. Resultatet ble en tabell som kalles det periodiske system hvor atomene er plassert etter egenskaper. Når atomene ble undersøkt grundigere, viste det seg at alle består av en positivt ladet kjerne omgitt av en sky av elektroner. Størrelsen på kjernen og elektronskyen rundt bestemmer hvilket atom det er. Når to ulike atomer oppfører seg likt, er det fordi oppbygningen av kjerne og elektronsky er ganske lik.

Alt du ikke er ekspert på bør kvalitetskontrolleres av andre forskere! Det foregår nå en revolusjon i molekylær biologi. Månedlig finner man det komplette genet - kopien - av enkle organismer. Snart vil vi ha det komplette menneskelige gen. Denne kunnskapen vil revolusjonere medisinen. Imidlertid bør man understreke at kunnskapsveksten i dette feltet er i bredden og ikke i dybden. Dette er analogt med situasjonen for datamaskiner. Deres kraft øker eksponentielt, som et resultat av en stadig raffinering av den samme underliggende teknologien. Alt du ikke er ekspert på bør kvalitetskontrolleres av andre forskere!

...Fremtidens vinneryrke vil handle om eldgamle bøker og hypermoderne teknologi. Hver natt finner forskere nye bokstaver i livets kokebøker, arvestoffet. ...Informasjonsmengden overgår alt biologer tidligere har kunnet drømme om. Kunnskapen vil danne et helt nytt grunnlag for å forstå livets gåter og jordens mangfoldige utvalg av livsformer. Men før vi kan høste de store gevinstene, må vi lære oss å lese genomene, disse livets kokebøker. Derfor har biologer og informatikere begynt å samarbeide, og et nytt fagfelt er etablert, bioinformatikk; Informasjonsteknologi i biologiens tjeneste.

Trå til! Rydd opp etterpå