ATOMET Minste del av en ting…… Elektroner, protoner, nøytroner, skall.

Presentasjon om: "ATOMET Minste del av en ting…… Elektroner, protoner, nøytroner, skall."— Utskrift av presentasjonen:

1

2 ATOMET Minste del av en ting…… Elektroner, protoner, nøytroner, skall.

3 Periodiske systemet

4 GRUNNSTOFFENE Et grunnstoff består av bare EN type atomer. Her inngår bare ETT atomsymbol (Fe). En kjemisk forbindelse inneholder to eller flere atomsymboler (C₆H₁₂O₆). Man kan lage kunstige atomer ved å skyte en atomkjerne inn i en annen atomkjerne. Fusjon. Dimitrij Mendelejev 1869. Lagde et system av de 63 grunnstoffene som da var kjent.

5 GRUNNSTOFFENES PLASSERING Plassert etter hvor mange protoner de har i kjernen. Dette forteller oss også atomnummeret. Plasseringen er også avhengig av hvordan de reagerer med andre stoffer, kjemiske egenskaper. Grs under hverandre reagerer på same måte.

6 GRUNNSTOFFENE De flest grunnstoffene er mataller. Står til venstre i PS. Ikke-metaller står til høyre. Disse finnes det 22 av. Vi har også noen halv-metaller. Har felles egenskaper både med metaller og ikke-metaller.

7 GRUNNSTOFFENE Grunnstoffene deles også inn i faste stoffer, væsker og gasser. De fleste er faste stoffer. 11 er gasser. To er væsker, kvikksølv (Hg) og brom (Br).

8 PERIODER OG GRUPPER… Periodesystemet er delt inn i perioder og grupper. Perioder er vannrett. Det er 7 perioder i systemet. Nummeret på perioden er lik antall skall. Grupper er loddrett. Vi har 18 grupper. Atomene i samme hovedgruppe har like mange elektroner i sitt ytterste skall. Derfor reagerer de ganske likt ved reaksjoner.

9 GRUPPENE: Alkalimetaller: Alkali=basisk. Basisk løsning med vann. Reagerer svært lett, avgir elektroner fra ytterste skall. Jordalkalimetaller: Som alkalimetaller, men reagerer langsommere. To elektroner i ytterste. Halogener: Betyr ”saltdannere”. 7 elektroner i ytterste. Edelgassene: Ytterste skallet er fullt. Reagerer vanligvis ikke med andre stoffer.

10 Fluoratom Ion

11 ION Metaller avgir elektroner - og danner positive ioner. Met i hovdgr 1 danner ioner med ladning +1, met i hovedgr 2 danner ioner med ladning +2. Ikke-metaller mottar elektroner - og danner negative ioner. IM i hovedgr 16 danner ioner med ladning -2

12 Natriumatom

13 IONEBINDING

14 IONER

15 ELEKTRONPARBINDING:

16 ELEKTRONPARBINDING

17 METALLBINDING

18 METALLER I metaller i fast form har atomene faste plasser, og de beveger seg fra side til side, de vibrerer. Metaller lar seg best forme når de er varme. Tiltrekning mellom de positive ionene og den negative elektronsjøen kaller vi metallbinding. Metallatomene er som positive ioner i en sjø av elektroner. På grunn av «elektronsjøen» så leder metaller lett elektrisitet.

19 SMELTEPUNKT

20 Tiltrekningskraften mellom de pos metallionene og elektronsjøen er meget sterk. Mye varme må tilføres for at metallet skal bevege på seg (flytende). Jern 1540˚C.