Grunnstoffene og periodesystemet

Presentasjon om: "Grunnstoffene og periodesystemet"— Utskrift av presentasjonen:

1 Grunnstoffene og periodesystemet
Naturfag 9.klasse

2 Grunnstoff Hva er et grunnstoff? Diskuter på gruppa.
Forklaring: Hvert grunnstoff består av én atomtype. Hva menes med dette? Den kjemiske formelen viser om et stoff er et grunnstoff. Hvis det bare er ett atomsymbol i den kjemiske formelen, viser dette at stoffet er et grunnstoff. For eksempel: O2 – C6H12O6 Et grunnstoff har ingen ytre kjennetegn som gjør at vi kan si at det er et grunnstoff. Hardt, mykt, bløtt, gass osv…

3 Hvor finner vi grunnstoffer?
Gull-Au, Kvikksølv-Ag, Luft-O2, N, H, Svovel-S Forskere er nå sikre på at de har oppdaget alle de naturlige grunnstoffene som finnes. Alle grunnstoffer etter uran (nr 92) er kunstige. De fleste grunnstoffer finnes i naturen.

4 Kunstige atomer Blir laget ved at man skyter en atomkjerne inn i en annen atomkjerne - Dette kalles fusjon. Veeeeldig dyrt å lage, og først og fremst av interesse for forskere.

5 Grunnstoffenes plass i periodesystemet

6 Grunnstoffenes plass i periodesystemet
Atomsymboler: Au Viktig å bruke store og små bokstaver på riktig plass Co – CO I atomsymbolet er den første bokstaven alltid en stor bokstav. CO- Karbonmonoksid Atomsymbolene er IKKE plassert alfabetisk, de har plass i periodesystemet etter egenskaper og antall protoner.

7 Grunnstoffene er plassert i periodesystemet etter hvor mange protoner de har i kjernen og hvordan de reagerer med hverandre. Hydrogen har ett proton og er nr 1 Helium har to protoner og er nr 2 Osv Antall protoner i atomkjernen kaller vi atomnummeret for grunnstoffet.

8 Periodesystemet er inndelt i grupper og perioder
De loddrette kolonnene er grupper Grunnstoffene som reagerer på samme måte med andre stoffer kommer under hverandre. De er plassert i samme GRUPPE.

9 Periodesystemet er inndelt i grupper og perioder
Atomene i en gruppe har like mange elektroner i det ytterste skallet. Tegn en skallmodell av H, Li og Na. For hovedgruppe 1 og 2 er antall elektroner i det ytterste skallet det samme som nummeret på gruppen. For hovedgruppe er antall elektroner det samme som det siste tallet i gruppenummeret, Se side 17 i EUREKA.

10 Periodesystemet er inndelt i grupper og perioder
De vannrette radene i periodesystemet kaller vi perioder. Nummeret i perioden er lik antall elektronskall i atomet. Jo flere elektronskall det er i et atom, desto lettere avgis elektronene som er i det ytterste skallet.

11 Klassifisering av grunnstoffer
En vanlig inndeling er metaller og ikke-metaller. Halv-metaller har noen egenskaper fra metaller og noen fra ikke- metaller. Grunnstoffene kan også deles inn etter hvilken tilstand de har ved romtemperatur og vanlig trykk. De aller fleste grunnstoffene er faste stoffer. Se tabell side 12 i Eureka.

12 Hovedgrupper Gruppe 1-2 og 13-18.
Har like mange elektroner i det ytterste skallet. Noen hovedgrupper har egne navn.

13 Hovedgruppe 1 og 2 Alkaliemetallene og jordalkaliemetallene.
Reagerer kraftig med stoffer som vann. Hva er grunnen til dette? Oppbevares i olje.

14 Hovedgruppe 17 og 18 -Edelgasser
Halogener: Halogener betyr «saltdanner» Natrium reagerer lett med klor. Forklar hvorfor! -Edelgasser Reagerer vanligvis ikke med andre stoffer. Forklar hvorfor! Kolben er av kvarts eller hardt glass, og gassfyllingen av argon og nitrogen er også tilsatt et halogen, oftest jod eller brom, som gjør at løsrevne wolframpartikler fra glødetråden fanges opp i gassblandingen og føres tilbake til tråden. Glødetråden kan dermed ha høyere temperatur enn en vanlig lyspære (3000–3400 K, mot ca K).

15

16 Skallmodellen for atomer
Les side 14 og 15 i Eureka. Gjør nøkkelspørsmål side 15. Quiz og bytt: Spørsmål og svar fra side Gjøres i timen på mandag uke 37. Lekse er utfordring på side 15

17 Niels Bohr Lekse til tirsdag/onsdag uke 37: Dansk fysiker.
Fikk Nobelprisen i fysikk for sitt arbeid rundt atomenes struktur. Ble 77 år

18 Periodesystemet og ioner
Et atom med ladning kaller vi et ion. Hvis et atom mottar eller avgir ett eller flere elektroner blir det til et ion. Hvordan blir atomenes ladning her? Hør om hovedgrupper er gjennomgått!

19 Positive ioner Atomer med få elektroner i det ytterste skallet danner positive ioner. Metaller danner positive ioner, de har atomer med ett, to eller tre elektroner i det ytterste skallet.

20 Negative ioner Atomer med mange elektroner i det ytterste skallet danner negative ioner. Ikke-metaller danner negative ioner. De har ganske mange elektroner i det ytterste skallet.

21 Mer om ikke-metaller De fleste ikke-metallene er gasser ved romtemperatur og vanlig trykk. De fleste ikke-metallene består av molekyler. Får fullt ytterskall ved at de deler elektroner med andre atomer. For eksempel O2

22 Elektronparbinding Når atomene deler på elektroner for å få fulle ytterskall. Kan være enkeltbinding, dobbeltbinding eller trippelbinding.

23 Karbon Karbon er livets byggestein. Finnes over alt i naturen.
Kan komme i ulike former som grafitt, kull og diamanter (rent karbon). Karbon har blant annet den egenskapen at det kan binde seg til andre karbonatomer og danne molekyler formet som kjeder og ringer med et hav av variasjonsmuligheter. Diamant, kull og grafitt er eksempler på karbonforbindelser med helt ulike egenskaper.

24 Diamant Alle C-atomene ligger like langt fra hverandre.
Bundet sammen med enkeltbindinger. Hardt.

25 Grafitt Atomene ligger i lag.
Grafitt brukes i blyanter og til smøremiddel i motorer. Er mykt.

26 Fulleren- 60 Består av 60 C-atomer.
Blir populært kalt fotballmolekylet. Kan brukes som smøremiddel.

27