Coachende kursholder Rolf Haugen Norges idrettsforbund.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
LIKEVERD Bevar ditt hjerte!.
Advertisements

Skjønnlitterær fortelling
Kari Pape Den gode assistenten
Noen tema for samtaler om vennskap (Barnetrinnet)
Tilpasset opplæring i praksis Ved Espen Schønfeldt
HVORFOR VELGER ELEVEN Å DELTA NÅ?
Fra prøving og feiling til
Fra prøving og feiling til
Dag Dag 10:30 Velkommen til samlingen Mette H. og Jostein Soland
Hvordan intervjue en forsker?
Pedagogisk analyse.
Hønefoss politistasjon
To kjerneferdigheter Lytte Stille spørsmål
Veiledning av elever / lærlinger
Ved Jan og Synne Platander Elverum 29/10
Tips og råd for praktisk kompetansearbeid
NESO Formannsskole Ledelse
- Hovedrolle eller birolle
Coaching – en frigjøring av menneskelige ressurser
MI – Motiverende intervju som hjelpemiddel ved livsstilsendring
Plan for praksis Studieåret FU – 2 Gro Lise Syversen – HIØ, Praksisseminar FU og
Foreldresamarbeid Kan vi gjøre det enda bedre ?
Foreldre; viktig ressurs til barnets læring!
Hva er coaching og ”coachende” lederstil?
læringssyn - menneskesyn
Coaching En innføring i begrep og metodikk
Veiledet lesing Mørkved skole
Den autentiske læringsdialogen
Hva vi skal se på Prosjekt og prosjektfaser Oppgaveskriving
Om å skrive om litterære tekster
Læreryrket – en viktig og krevende profesjon
Å bruke praksisfortelling En måte å lære på
Empiriske metoder Oppgaveanalyse, observasjon
Impulsuka 2013 Kristiansand
Barns læring, voksnes ansvar!
Lederen som coach Jeg kan ikke lære noen noe,
LØFT ER TØFT særlig i SFO
Avdeling for sosionomutdanning
Trinn 3 Bruke vurdering for læring for å fremme elevenes skriveutvikling.
FOS 14. januar 2010 Vibeke M. Mostad Stiftelsen IMTEC
Hverdagen for Ruth og Sissel.
Hvordan ivareta ”særskiltelever” på Design og håndverk Vg1 2007/08?
12 Reflekterende lesing.
Et sjeldent kurs for mennesker med en sjelden sykdom
HVA ER DET? Grethe Haldorsen
Onsdag 13. mars Sam Eyde vgs
Opplæringspakken for barnerepresentantene Møte med administrasjon, politikere og media Hvordan få fram det jeg vil si.
MAS og oppfølging av det pedagogiske arbeidet i klasserommet
Lederstil og Motivasjon.
PEDAGOGISK DAG Kjetil Bjorvatn 26/ Plan for dagen 1.Oppsummering av uken v/meg 2.Veien videre v/instituttene 3.Lunsj når vi er klare Torben Jensen.
Kommunikasjon JOHARI Tilbakemeldinger Aktiv lytting og åpne spørsmål
«Lese og løse oppgaver»
Grunnleggende pedagogikk,
Opprettholdende faktorområder
LP-modellen fra et rektorperspektiv
HOLDNINGER OG HANDLINGER
Bydel Søndre Nordstrand - URO Fagtorg
Vurdering for læring Camilla Wiig, uke 43 og
Arbeidsplan for 7. Trinn Hva vi ønsker å gjøre for elevene:
KLASSELEDELSE.
Hva er viktig for elevers læring?
Startmøte Veilederutdanning Hva er et startmøte? Et møte der det gjennomføres en prosess med styret og mange ressurspersoner i klubben.
Foreldrenes betydning for elevenes læring Thomas Nordahl
Verktøy for å kartlegge holdninger
Les læringsutbyttene i Kommunikasjon og samhandling
Utforskende undervisning A – Forarbeid
Prinsipper for god underveisvurdering B – Samarbeid
Prinsipper for god underveisvurdering B – Samarbeid
Dybdelæring – regneark B – Samarbeid
Del 3 Lek og samarbeid mot mobbing
Utskrift av presentasjonen:

Coachende kursholder Rolf Haugen Norges idrettsforbund

Mål Målet er ikke å bli en coach, men å integrere delemner fra coaching i kurslederrollen som vil: Gjøre kurset mer dialog og prosesspreget Det blir morsommere for deltakerne som alle blir mye aktivisert og lærer mer Det kommer opp langt flere svar og perspektiver på de faglige problemstillinger Du vil som en coachende instruktør skape bedre og mer varig læring, du gir coachende feedback!

Hva kjennetegner et godt kurs? 4 punkter fra kursholderperspektivet og 4 punkter fra deltagerperspektivet GP G: 10 min. P: 10 min.

Den coachende kursholder Har faglig tyngde idet kurset dreier seg om Bruker voksenpedagogikk, hvordan tenker og lærer voksne? Har en coachende væremåte i kurslærerrollen: a) Coachende væremåte, tenkemåte og læremåte b) Kan forskjell på enveis og toveiskommunikasjon c) Bruker mange spørsmål, særlig åpne d) Er systematisk og strukturert e) Setter deltagere i dialogmodus og lar de ha dialoger f) Praktiserer MAKVIS som kjente prinsipper i læring g) Gir mye feedback og evaluerer grundig faglig utbytte

1. Faglig tyngde Kurslærer må alltid ha solid innsikt i det som skal formidles, hvis ikke blir dette avslørt i kroppsspråk og gjennomføring Men finnes det også svar i rommet? Kursdeltagere er som regel kompetente og villige til å bidra med det de kan

2. Hvordan lærer voksne? De har mye erfaring De ønsker å aktiviseres og ha det morsomt De ønsker å se nytteverdi raskt, matnyttighet De er mer glad i å diskutere enn notere De har mot til å si fra når innhold eller metodikk ikke fungerer etter forventningene De verdsetter høyt konstruktiv feedback

3.Coachende væremåte Coaching er i denne sammenheng definert som en strategi/måte å få kursdeltagerne til å utvikle sin: væremåte--------tenkemåte--------læremåte på slik at de trives godt, lærer mye og bidrar til å løfte hverandre gjennom kurset Coaching er også sånn i 1-1 relasjon + mindre grupper! Dette må læres, og med en kurslærer/coach som stiller krav til ansvarlighet så skjer det. Læringssynet i denne formen for coaching handler om at ”Å lære er å oppdage, og bare jeg kan oppdage for meg. Du kan vise meg men jeg må oppdage selv.” Definisjonen er justert etter M. Berg: Coaching 2006 og Angeltveit/Evjen/Haugen: Coaching –utvikling og læring 2006.

A. En coachende væremåte Kurslærer er en rollemodell enten vedkommende vil eller ei. Spesielt er det viktig hvordan han/hun framstår i alle typer samvær med kursdeltagere. Det handler om: Å ha et stabilt humør, jevnt over blid og positiv Være genuint interessert i deltagerne, det merker de fort Være ydmyk for at deltagerne også kan lære kurslæreren noe Være nøye med struktur, tidspunkter og system i sitt læringsarbeide Gi av seg selv, la deltagerne bli kjent med en, gir mange samtaletema Være tilgjengelig ved gruppearbeider og i pauser Opptatt av feedback på seg selv

En coachende tenkemåte La deltagerne være delaktige løpet av kurset, plasseres i dialogmodus Gi dem kontinuerlig oppgaver å jobbe med og utvikle seg på Be dem selv analysere egen innsats, motivasjon, målsettinger og resultatoppnåelse Still mange åpne spørsmål til refleksjon La deltagerne bruke hverandre og utfordre hverandre Under hele kurset knytte tematikk til deres egen hverdag. La dem få egnet litteratur å lese og diskutere etter kurset

En coachende læremåte Er det slike erfaringer dere selv har? Bli stadig dyktigere til å sette egne mål og beskrive hvordan nå dem, oppdage og bli aktivisert Diskutere med andre deltagere hvordan miljø og prestasjon kan bedres Bruke åpne spørsmål både på seg selv og andre for å skape refleksjon Selv praktisere aktiv lytting etter avsluttet kurs Bli bedre på tilbakemeldinger både til seg selv og andre, begrunnet feedback Lære av andre dyktige kursdeltagere, faglige innspill, metodikk, praksis, erfaringer Er det slike erfaringer dere selv har?

B. Enveiskommunikasjon og toveiskommunikasjon! Kjempeavstand??

Konklusjon enveis-toveis: Enveiskommunikasjon: Toveiskommunikasjon: - Er hurtigere, mer effektiv - Tar mer tid men flere oppfatter - Ser bra ut utenfra, lite støy - Skaper mer støy fordi en kan si fra - Kan planlegge så tida holder - Verre å planlegge tid men deltagerne føler trygghet fordi de kan spørre - Vedkommende avsender kan - Ikke like lett å sikre seg mot sikre seg mot kritikk kritikk/kritiske innspill I hvilken grad er toveiskommunikasjon bra når du holder kurs i luftsport?

C. Spørsmålens rolle i kommunikasjon ”Det viktigste er ikke å gi svar men å stille den andre utfordrende spørsmål!” Lukkede spørsmål. Besvares med Ja/nei, enstavelsesord, tall, navn, bekreftelser Åpne spørsmål. Lengre svar, personlige svar, vet ikke innholdet, må få tid til å svare. Starter nesten alltid med Hv..

Kommunikasjonsøvelse: Lag 2 lukkede spørsmål om det å lære å fly et seilfly Lag 2 åpne spørsmål om det å lære å fly et seilfly Still hverandre spørsmålene og diskuter ulikhetene i svarene.

D. Systematikk i kurslærerrollen Hvem vil bli bedre? Hvem vil gjøre noe annerledes? Er det noen som har vært på bærtur? Er det noen som har vært på en moltemyr? Tenk at du er på en moltemyr. Der ser du en masse rumper. Du går bøyd og plukker i timesvis. Så reiser du deg opp – hvor er du? Hvor kom du fra? Hva gjør du da? Du har to valg. Du kan sette deg ned, eller du kan begynne å gå. Hva skjer hvis du setter deg ned? (du blir ensom, kald, det blir mørkt, erden går fra deg). OK, då må du bevege deg, da. Det er dette det gjelder – du må bevege deg. Skal du bli bedre, må du bevege deg - fremover Nå skal vi bevege oss enda et skritt fremover ved å bli enda mer systematiske når det gjelder coaching og veiledning 20

Alle kurs og samtaler har tre faser: Alle kurs har tre faser. De tre er: Forberedelse, her skal en være systematisk Gjennomføring, her skal en være strukturert Etterarbeide, her skal en praktisere skriftlighet

Fokuspersonens forutsetninger Gruppeforutsetninger Systematikk 1. Forberedelse– før kurset/samtalen: didaktisk diamant Fokuspersonens forutsetninger Gruppeforutsetninger Vurdering Mål Innhold Rammefaktorer Arbeidsmåter

Eksempel på hvordan tackle rammefaktor i forkant Fokuspersonens forutsetninger Gruppeforutsetninger Vurdering Mål Innhold Rammefaktorer Arbeidsmåter

Langbord Pedagogiske fordeler: Pedagogiske utfordringer:

Cafébord E: Dialogmodus Pedagogiske fordeler: Pedagogiske utfordringer:

Klasserom Pedagogiske fordeler: Pedagogiske utfordringer:

Hestesko Pedagogiske fordeler: Pedagogiske utfordringer:

Sirkel Pedagogiske fordeler: Pedagogiske utfordringer:

Hvordan vil du plassere dine deltagere? Langbord Klasseromsoppsett Hestesko Kafedialog Sirkel uten bord mellom Diskuter hvilke av de 5 oppsettene er best og i forhold til hva. GP G: 10 min, P: 10 min.

Struktur Gjennomføringen av kurset har fem faser: Klargjøringsfase Startfase Flyvefase Landingsfase Evalueringsfase Selve kurset 2-6 timer Flyvefasen Kursets første 15 – 20 min Kursets siste 10 – 20 min Startfasen Landings- fasen Før kursstart Etter at kurset er avsluttet Klargjørings- fasen Evaluerings- fasen

F. Prinsipper i læring Motivasjon. Er de motivert? Trengs motivasjon? Aktivisering, praktisk og mentalt, pauser Konkretisering. Skjønner de hva det snakkes om? Hvordan illustrere? Variasjon av metoder, læremidler, kurslærer Individualisering, treffes alle nivåene i gruppa? Samarbeide hva kan deltagerne ta del i og hvorfor Hvilke av de 6 er viktigst? Hvordan realisere alle? G-P G: 10 min, P: 10 min

Hvordan få til A, K og S i MAKVIS Stille åpne spørsmål Skape refleksjon Utøve aktiv lytting Gi ros for innspill Legge ut for kommentar Bruke deltagerne aktivt Mye feedback De aller fleste kurs har gruppearbeider. Hva gjør kurslærer da? Hva kan hun/han gjøre? Hva vil gruppene selv? Kjøreregler for gruppene? Og husk det som står på neste side:

G. Evaluering eller feedback. A: Skriftlighet etter handling/kurs logg - Hvordan gikk det? - Hva lærte vi på kurset? - Hva lærte jeg som kursholder? - Hva tar jeg med meg videre? Drop – keep - ad

Feedback når du er coachende: a) Generell feedback uten begrunnelse b) Positiv feedback med begrunnelse c) Negativ feedback med begrunnelse d) Coachende feedback gitt både -for å reflektere det som er bra -det som kan forbedres

Kurset er over og vi må lande

Hva var det du skulle ha fokus på? Ha mer dialog og prosess på kursene dine? Gjøre det morsomt og aktiviserende så flere lærte mer Få opp perspektiver i rommet Gi coachende feedback Blir det enda mer sånn nå framover?

Hvordan var det her da?? Alt nytt er fali det! SÅ spennende med det nye!

Lykke til i: