Oppbygning av en nasjonal plan for teknisk fagskole

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Orientering om felles rammer og innhold i fagskoleutdanningen i helse- og sosialfag Aud Larsen Leder NUFHS.
Advertisements

Kilde: Yes!! Gruppe: Julie Veronica Frank Gruppe: Veruska Øystein DL Anita Gruppe: Espen Geir Irmelin Gruppe: Ann-Magritt Øystein LK Susana.
Redskapsintegrering i teknisk fagskole Lærerkonferansen på Gjøvik 2010.
Hva sier de offentlige styringsdokumentene?
Hvordan skrive en vitenskapelig artikkel?
Utdanningsleder Svenning Bjørke • Med utdanning forstår vi virksomheter som har studentenes danning og kvalifisering som sikte. • De nasjonale.
Fra merkantilist til tekniker. - mitt karrierevalg.
Tone B. Rosenberg, Høgskolen i Akershus
1 Læreplanarbeidet status og utvikling - tekniske fag Ivar Lien, Leder NUTF og Bård Inge Thun, koordinator NUTF 11.
Etikkutvalg for fagskolen
Lederutvikling og skreddersøm
Tema 7 FAG- OG SVENNEPRØVER
LÆREPLANEN Sosiologi og sosialantropologi – hovedprinsipper.
Forskerspiren Åpne forsøk: nye læringsmål?
Gruppearbeid Nasjonal plan for fagskolen er en overordnet beskrivelse av næringslivets kompetansebehov for det aktuelle fag(området). Planen forventes.
Der fagmiljøene møtes og kompetansen foredles Fagskolekonferanse Radisson Royal Garden Trondheim 16-17/9 Pål Storå avd.leder helsefag fagskolen.gjovik.no.
Plan for praksis Studieåret FU – 2 Gro Lise Syversen – HIØ, Praksisseminar FU og
1 Læreplanarbeidet status og utvikling - tekniske fag Ivar Lien, Leder NUTF 11.
Teknologi og forskningslære
Kunnskapsløftet og sammensatte tekster
Prosesslederstudiet VELKOMMEN!
ENTREPRENØRSKAP FOR LÆRERE OG SKOLELEDERE Videreutdanning 30 studiepoeng Entreprenørskap i skolen Entreprenørskap er et utdanningsmål og en opplæringsstrategi.
Kvalifikasjonsrammeverket - en pedagogisk reform
UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Velokmmen til master i folkehelsevitenskap 1 Master i FOLKEHELSEVITENSKAP Natur og miljø – helse og.
Redskapsintegrering i teknisk fagskole Årskonferansen i Kristiansund 2010.
Veiledet lesing Mørkved skole
Praktisk eksamen Vg2 - yrkesfag
Veiledning av studenter
HiAk - RFF Intensjonsavtalen mellom RFF og HiAk har materialisert flere handlinger. Det skal arbeides med flere prosjekter innenfor: PPU – planlegge oppstart.
EQF- hvor står vi nå Terje Bogen. Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk på høring Kunnskapsdepartementet har nå sendt et forslag til et nasjonalt kvalifikasjons-
NASJONALT FAGSKOLERÅD
1 Nye læreplaner – Noen utfordringer for lærerne Utdanningsforbundet 3. mai 2005 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i.
Borre ungdomsskole
FAGSKOLEUTDANNING.
KUNNSKAPSLØFTET UNNEBERG SKOLE
Ny etterutdanning i elevvurdering Nils Ole Nilsen.
Plangruppeledersamling Flyporten Guide til plangruppene ved utarbeiding av nasjonale planer for tekniske fagskoler våren 2009 Innhold identisk.
1 Nasjonal plan for toårig teknisk fagskoleutdanning skal synliggjøre nasjonal standard på arbeidslivets behov for kompetanse på nivå praktisk rettet tertiærutdanning.
1 Årskonferansen for fylkeskommunale fagskoler 2008 Nasjonale planer, hvorfor det ? v/fylkesopplæringssjef i Oppland, Jørgen Skaug.
Revidering av nasjonale planer (teknisk) Nasjonal fagskolekoordinator Bård Inge Thun. LærerkonferansenInnlandet 13. – 14. november 2013.
Revidert nasjonal plan, generell del. Innledningsvis Planen omfatter nå alle fagskoleutdanninger under teknisk fagfelt (1/2 til 2 år).
Nye nasjonale fagspesifikke planer
Lærerkonferansen 2014 og veien mot læringsutbytte for faglig ledelse.
Ny rammeplan ingeniørutdanningen Høstmøte AITeL Vedtas av Kunnskapsdepartementet Innføres for alle ingeniørutdanninger i Norge fra.
Småbarnspedagogikk Fordypningsenhet vår 2007 Pedagogisk arbeid med barn fra null til tre år.
Lærerutdanning på ungdomstrinnet ( LUT ). Hensikten med Ny Lærerutdanning på Ungdomstrinnet ( LUT ) Utvikle den faglig kompetente læreren. Utvikle den.
Integrert profesjonell kompetanse. Våre kandidater skal lykkes faglig og profesjonelt Mål: Opplæring i profesjonell kompetanse skal integreres i de regulære.
Velkommen til nytt skoleår 2015/16
Nye studiemodeller på Drift av datasystemer, Informasjonsbehandling og IT-støttet bedriftsutvikling Geir Ove Rosvold Svend Andreas Horgen Greta Hjertø.
Innledning om implementering av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk ved Høgskolen i Sør-Trøndelag Studiekvalitetsdagen 7. april 2011 Gun Svartaas.
1 Kvalifikasjonsrammeverk og terminologi Universitetenes felles samrådsseminar om implementering av kvalifikasjonsrammeverket NTNU 16. juni 2009 Eirik.
Bruk ”malvisning” for å få tilgang til denne teksten: I nedtrekksmenyen ”Vis” velger du ”Maler” og ”Lysbildemal” Oppsummering av arbeidet med KRaV på programnivå.
RAMMEPLAN I PRAKSIS. Målet med rammeplanen er å gi styrer, pedagogiske ledere og det øvrige personalet en forpliktende ramme for planlegging, gjennomføring.
Yrkesrollen Faglig mestring og praktisk dyktighet.
Utfordringer for ingeniørutdanningene Hallstein Hemmer Kjemi og materialteknikk Avdeling for teknologi.
ELEKTRO Praksisdager HØST 2017.
Kvalifikasjonsrammeverket
Program for dagen Velkommen v/Dekan Thrina Loennechen
Lærerutdanning på ungdomstrinnet ( LUT )
Redskapsintegrering i teknisk fagskole
Litt om å skrive forvaltningsinformatikk
MNs læringsdag Kvalitet i utdanning
Rettskilder til fots - Innledning
Utforskende undervisning A – Forarbeid
Fellesmøte Overordnet del av læreplanen! Fellesmøte.
Studiespesialisering
Nå er de revidert!.
LÆREPLAN I FELLES PROGRAMFAG I VG1 BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK
Litt om å skrive forvaltningsinformatikk
Rettskilder til fots - Innledning
Utskrift av presentasjonen:

Oppbygning av en nasjonal plan for teknisk fagskole Oppbygning av en nasjonal plan for teknisk fagskole. Møte om Ekom-modul 5/12 - 2011

Innledningsvis i planen Innledningsvis lages en ramme som inneholder helt overordnede læringsutbyttebeskrivelser for fordypningen. Denne rammen har til funksjon kjapt å fortelle den som måtte få planen i hånden hvilket læringsutbytte en student skal sitte igjen med når utdanningen er fullført og bestått. Den individuelle graden av læringsutbyttet vil fremkomme av oppnådde karakterer.

Punkt nr. 1 Om fagretningen. Her gis en kort beskrivelse av fagretningen og hvilke andre fordypninger som finnes innen fagretningen. Elektro er en fagretning. Elkraft er en fordypning under elektro.

Punkt nr. 2 Om fordypningen. Her gis en kort beskrivelse av fordypningen.

Punkt nr. 3 Om planverket. Her listes opp de planene som totalt utgjør nasjonal plan for fordypningen.

Punkt nr. 4 Referanser til nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR). Denne matrisen beskriver kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse for nivåene Fagskole 1 og Fagskole 2 slik de ble utformet av arbeidsgruppen oppnevnt av Kunnskaps-departementet. Det kan ta noe tid før denne matrisen er sluttført fra departementets side, men inntil videre brukes matrisen som en forankring for de faglige læringsutbyttebeskrivelsene som fremkommer under modulene. Referanse skjer med modulnummer inn i matrisen.

Punkt nr. 5 Redskapsmoduler. Disse innbefatter yrkesrettede realfagsemner (10 fp) og yrkesrettet kommunikasjon (12 fp). Emnelistingen her skal gjenspeile behovet for yrkesrettede redskaper i hver enkelt modul.

Punkt nr. 6 LØM-modulen (14 fagskolepoeng) Organisasjon og Ledelse, Økonomistyring Markedsføringsledelse

Punkt nr. 7 Grunnlagsmoduler. Dette er betegnelsen for moduler som er felles for flere fordypninger innenfor en fagretning. I hver modul listes emner med tilhørende fagskolepoeng. Emnelistingen gir en forholdsvis lav detaljeringsgrad for planen. Derfor kan momenter som er særs viktige og nødvendige, bakes inn i læringsutbyttebeskrivelsene. Dette kan for eksempel være krav/spesifikasjoner som direktorater eller andre samfunnsinstanser stiller til utdanningen.

Punkt nr. 8 Fordypningsmoduler. Dette er betegnelsen på moduler som er sære for fordypningen.

Punkt nr. 9 Hovedprosjektet. Her angis totalt omfang på hovedprosjektet. Læringsutbyttebeskrivelsene er generelle, men kan suppleres ved evt. behov.

Punkt nr. 10 Valgmodul(er). Dette er et punkt som kun skal angi omfang. Planene for valgmodulene utarbeides lokalt.

Avslutningsvis settes opp en moduloversikt for fordypningen med modulnavn og omfangsmål (i fagskolepoeng).

Mer om redskapsemner Ikke repetisjon av vgs. Løse de faglige oppgavene/problemstillingene i studiet. Redskapsemnene skal integreres i de tekniske modulene Ikke lenger bygget opp på allmennfagenes premisser Basis i det reelle redskapsbehovet innen hver fordypning. Bli gode på områder som vil komme til direkte og konkret anvendelse. Tett, dypt og forpliktende lærersamarbeid mellom yrkesfaglige spesialister og dem som skal kjøre modulene.

Redskapsbehov i andre moduler Modul 3 M3 LØM-modulen 14 FSP Emne 1 Økonomi Emne 2 Org. Emne 3 Markedsf. Modul 1 M1 Yrkesrettede realfagsemner 10 FSP Emne 1: Behov i M3 Emne 2: Behov i M4 Emne 3: Behov i M5 Emne 4: Behov i M6 Emne 5: Behov i M7 Emne 6: Behov i M8 Modul 2 M2 Yrkesrettet kommunikasjon 12 FSP inkl. hovedpr. Modul 8 M8 Maskinsystemer. 11 FSP Emne 1 Emne 2 Emne 3 Emne 4 Emne 5 Modul 4 M4 Automatiserings- systemer Emne 6 Modul 5 M5 Elektronikksystemer Modul 6 M6 System-dokumentasjon 5 FSP Modul 7 M7 Elenergisystemer

M1 Yrkesrettede realfagsemner Etter fullført og bestått modul har studenten tilegnet seg grunnlag i matematikk og fysikk som skal være tilstrekkelig til å utføre nødvendige beregninger, dimensjoneringer og andre regnetekniske oppgaver i den aktuelle fordypningen. Behov i Ekom?

M2 Yrkesrettet kommunikasjon Etter fullført og bestått modul har studenten tilegnet seg nødvendige språkferdigheter og kommunikasjonsferdigheter til å vurdere, beskrive, dokumentere og kommunisere emnene i den aktuelle fordypningen på en tydelig og forståelig måte. De skal også ha kompetanse i læringsteknikker, refleksjon, samarbeid, prosjektarbeid osv. Behov i Ekom?

KUNNSKAP Grunnskole Grunn- kompetanse Generell studiekompetanse Fag/Yrkes Fagskole 1 Fagskole 2 Høyskole- kandidat Kandidaten… har grunnleggende kunnskap om sentrale fakta og begrep i og på tvers av fag har grunnleggende kunnskap om sentrale fakta og begrep innen enkelte fag/fagfelt har kunnskap om sentrale fakta, begrep, teorier, prinsipp og metoder innen ulike fag har kunnskap om relevante begreper, modeller, og prinsipper innenfor fagområdet har kunnskap om begreper, prosesser og verktøy som anvendes innenfor et spesialisert fagområde har innsikt i relevant regelverk, standarder, avtaler og krav til kvalitet har kunnskap om begreper, teorier modeller, prosesser og verktøy som anvendes innenfor et spesialisert fagområde kan vurdere eget arbeid i forhold til gjeldende normer og krav har kunnskap om sentrale temaer, teorier, problemstillinger, prosesser, verktøy og metoder innenfor fagområdet har kunnskap om arbeidsmåter, prosedyrer og verktøy innenfor ett eller flere avgrensede fagfelt har erfaringsbasert kunnskap som kreves for å praktisere innen ulike fag har kunnskap om, og oversikt over materialer, utstyr og arbeidsmetoder og kan begrunne valgene har bransjekunnskap og kjennskap til yrkesfeltet kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor fagområdet har kunnskap om grunnleggende politiske, sosiale, kulturelle og miljømessige forhold har innsikt i sammenhenger mellom faglige problemstillinger og forhold i samfunnet kan oppdatere sin yrkesfaglige kunnskap kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagområdet har kunnskap om hvordan fakta innhentes, dokumenteres og anvendes har kunnskap om relevant regelverk, standarder, avtaler og krav til kvalitet forstår hvordan egen bransje/yrke er en del av samfunnet kjenner til bransjens/yrkets historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet kjenner til fagområdets historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet har grunnleggende kunnskap om det å lære å lære har kunnskap om ulike læringsstrategier og kan anvende dem i egen læring Se generell kompetanse har kunnskap om ulike utdanningsvalg og yrker har noe forståelse for egne muligheter innen utdanning og arbeid har kunnskap om egne muligheter innen utdanning og arbeid Er godt orientert om egne utviklings-muligheter

FERDIGHETER Grunnskole Grunn-kompetanse Generell studie kompetanse Fag/Yrkes Fagskole 1 Fagskole 2 Høyskolekandidat Kandidaten… kan utrykke seg muntlig og skriftlig, lese, regne og bruke digitale verktøy i faglige sammenhenger kan kommunisere og uttrykke seg muntlig og skriftlig innenfor eget fag/fagfelt kan uttrykke seg muntlig og skriftlig i varierte faglige sammenhenger og kan lese, regne og bruke digitale verktøy og medier kan løse faglige utfordringer på en kritisk og kreativ måte, alene og i samspill med andre kan systematisere, presentere og rapportere om planlagt og utført arbeid kan foreta faglige beregninger og vurdere konsekvenser kan anvende faglig kunnskap på praktiske og teoretiske problemstillinger kan gjøre rede for sine valg kan anvende faglig kunnskap på praktiske og teoretiske problemstillinger og gjøre rede for sine valg kan anvende faglig terminologi i kommunikasjon og samarbeid kan bruke relevante begreper, prinsipper, materialer og utstyr i arbeidet kan anvende relevante faglige verktøy, materialer, teknikker og uttrykksformer kan reflektere over egen faglig utøvelse og justere denne under veiledning kan reflektere over egen faglig utøvelse og justere denne under veiledning kan presentere emner på norsk/samisk og minst ett fremmedspråk kan kommunisere på minst to fremmedspråk kan kommunisere på minst ett fremmedspråk innenfor eget arbeidsområde kan finne informasjon og fagstoff som er relevant for en yrkesfaglig problemstilling kan finne og henvise til informasjon og fagstoff og vurdere relevansen for en yrkesfaglig problemstilling kan finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff og knytte dette til en problemstilling kan bruke erfaringer, kreativitet og utforskende arbeidsmåter i tilegnelse av ny kunnskap kan motta og følge instruksjoner og kan utføre noen oppgaver innenfor fagfeltet kan anvende relevante metoder, prinsipper og strategier for å løse fagspesifikke oppgaver kan vurdere og velge arbeidsmetoder for å løse fagspesifikke oppgaver kan anvende relevant teknologi kan kartlegge en situasjon og vurdere og identifisere behov for iverksetting av tiltak kan anvende relevante faglige verktøy, teknikker og uttrykksformer kan bruke praktisk-estetiske arbeidsmåter på flere fagområde viser evne til kreativitet i utførelse av arbeidet kan utforske, analysere, utforme og drøfte ulike problemstillinger kan vise kreativitet i planlegging og utførelse av arbeidet kan søke og bruke informasjon fra ulike kilder i egen utvikling for videre arbeid og/eller utdanning kan utføre arbeidet i tråd med gjeldende regelverk, standarder, avtaler og krav til kvalitet

GENERELL KOMPETANSE Grunnskole Grunnkompetanse Generell studiekompetanse Fag/Yrkes kompetanse Fagskole 1 Fagskole 2 Høyskole- kandidat kandidaten Kandidaten kan bruke kunnskaper og erfaringer for å delta i et demokratisk og inkluderende samfunn kan anvende egen fagkompetanse i nye og sammensatte kontekster har forståelse for yrkes- og bransjeetiske prinsipper har utviklet en etisk grunnholdning i utøvelsen av yrket har kunnskap om relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger kan samarbeide med andre både faglig og sosialt kan samarbeide med andre i utførelse av faglig arbeid og anvende relevante ferdigheter og kunnskaper kan planlegge og organisere arbeid selvstendig og i samarbeid med andre kan arbeide selvstendig og ta ansvar for at arbeidet utføres faglig forsvarlig i hht lov- og regelverk og etablert yrkesetikk kan planlegge og gjennomføre yrkesrettede arbeidsoppgaver og prosjekter alene og som deltaker i gruppe og i tråd med etiske krav og retningslinjer kan planlegge og gjennomføre arbeidsoppgaver og prosjekter alene og som deltaker i gruppe og i tråd med etiske krav og retningslinjer kan bruke faglige kunnskaper og ferdigheter i felles kunnskapsbygging med andre kan samarbeide og kommunisere med kolleger, kunder og/eller brukere i utførelse av arbeid kan utføre arbeidet etter utvalgte målgruppers behov kan bygge relasjoner med fagfeller og på tvers av fag, samt med eksterne målgrupper kan presentere sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger både skriftlig, muntlig og gjennom andre relevante uttrykksformer kan ta initiativ til, og gjennomføre avgrensede arbeidsoppgaver kan lede andre i avgrensede faglige situasjoner kan veilede andre i arbeidet kan utveksle synspunkter med andre med bakgrunn innenfor bransjen/ yrket og delta i diskusjoner om utvikling av god praksis kan utveksle synspunkter med andre med bakgrunn innenfor fagområdet og delta i diskusjoner om utvikling av god praksis kan drøfte og vurdere andres og egne faglige arbeider under veiledning kan vurdere kvaliteten av og ta ansvar for resultatene av eget og felles arbeid kan dokumentere og vurdere eget og andres arbeid i forbindelse med planlegging, organisering, utførelse og resultat kan utvikle arbeidsmetoder, produkter og/eller tjenester kan bidra til organisasjonsutvikling kjenner til nytenking og innovasjonsprosesser kan foreta selvstendige valg, begrunne og handle ut fra dem kan søke og ta imot veiledning i forhold til konkrete arbeidsoppgaver og egen faglig utvikling kan reflektere over egen faglig kompetanse som grunnlag for videre valg kan ta initiativ til arbeidsoppgaver og aktiviteter som fremmer egen læring og utvikling