Innvandrere i bygdenorge - nye innbyggere eller trekkfugler?

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Innflytterkvinners fortellinger om ”De viktige kvinnfolkan”
Advertisements

Inkludering i skole og fritid – en utfordring
«Te ka slags nøtte?» 10. oktober 2012 Anders Bakken, NOVA
Christiane &Bianca 2013.
Fagforeningens arbeid for mangfold
Deltaking, inkludering og velferd
Veiledning av elever / lærlinger
Ungdomstid og endring Skole, familie og fritid
Befolkningsutvikling og arbeidsmarked Innlandet
Identifisere og tydeliggjøre kompetanse
Omstilling uten nedbemanning
Kjønnsbalanse i utdanning og arbeidsliv - hvorfor og hvordan? Kristina Jullum Hagen, 4. juni 2013.
START. Debatt for mer mangfold, mer aktivitet og bedre demokrati i Norges største parti..
- Hvordan bidra til helsefremmende samfunnsutvikling i kommunene?
Inkludering i idrettslaget Muligheter og utfordringer Inkluderingskonferanse, 14 – 16 januar Mozafar Amini.
Inkludering (av jenter) i idretten – et antropologisk perspektiv
DEMOKRATI - UENDRET STRUKTUR FORDELER _____ ULEMPER
Rolighetsmoen barnehage
HVEM TJENER PÅ ARBEIDSINNVANDRINGEN? OXLO-KONFERANSEN 2012.
Etterutdanning Lillehammer barnehage - HIO høst Vibeke Bjarnø Innvandrere, hverdagsliv og sosial integrering Mestrer du møtet/ samarbeidet med.
1 TRENDER forskning, utdanning og nyskaping Utkast
Statlige føringer og behov for sterkere kommunesamarbeid Innlegg på KS/FM-konferanse Brekstad 11. juni 2009 fylkesmann Kåre Gjønnes.
11Jeg i arbeidslivet.
6 Kulturmøter.
. Seema AS Fagforbundet Hva binder oss sammen?
Prinsipp- og handlingsprogrammet Debatt frem mot landsmøtet 2014.
Er det behov for et regionalt senter for inkludering og mangfold i Møre og Romsdal?
Relevant utdanning med høy kvalitet – realistiske forventninger til norsk høyere utdanning Marianne Harg, president i Tekna NOKUT-konferansen
1 Nye tider: endringer i arbeidslivet. 2 Samfunn i endring Stadig mer turbulente omgivelser Høyere endringstakt Større kompleksitet Slike omgivelser innebærer.
Jeg heter Yasmin Meralli Jeg er invitert hit på grunn av mine erfaringer som Konsernsjef for mangfold og likestilling i et av Canadas største finanskonsern,
Forankring av arbeid med LP- modellen Opplæringslovens betsemmelser og faglige begrunnelser for lederoppgaver og –ansvar Gardermoen juni 2012 Svein.
Tanker om barnehagens læringsmiljø
Den realfaglige skolesekken Hva kan museene gjøre for å styrke interessen for realfag? Statssekretær Lisbet Rugtvedt.
En virtuell organisasjon, tuftet på et samarbeid mellom Institutt for samfunnsforskning (ISF) og Rokkansenteret/UiB, finansiert av Kultur – og kirkedepartementet,
- Med håp om gode resultater Hva vet vi om hvilke tiltak som virker?
Haugalandet Regional strategiutvikling Prosjektmøte Innspill til samtalen senseNet® Stedsutvikling er et interaktivt strategi- og.
Mötesplats Medborgare-MSM
"God bagasje på livets reise."
Hvorfor det utvidede likestillingsbegrep – presentasjon av LDOs veiledning Av Mona Larsen-Asp underdirektør Høgskolen i Lillehammer 24. april 2008.
 En modig leder  Mangel på kvalifisert arbeidskraft  Noen så mitt potensial  Noen tok seg tid for å forklare  Noen ble av og til irritert på grunn.
Møte med det norske arbeidsmarkedet.
Regional utvikling - Norge Bjørnar Sæther SGO 1001.
Det flerkulturelle samfunnet
Aldring med funksjonshemning i lokal kontekst Hege Gjertsen, Nordlandsforskning Problemstilling: Hvordan oppleves det å aldres med en medfødt eller tidlig.
Fritid med Bistand.
KURS FOR INSTRUKTØRER 4.DESEMBER 2014 Bli kjent med og avklare rollen som lærebedrift i et 4-åring utdanningsløp.
Strategi- og aktivitetsplan
Hva skaper bolyst? En kort presentasjon med utgangspunkt i en studie om motstrømsflyttere i Finnmark Avslutningskonferanse, småsamfunnssatsinga, 18. mars,
An-Magritt Hauge (2007): Den felleskulturelle skolen
Lørdag 6. desember :00 – 11:45Forelesning (i) 11:45 – 12:00Evaluering 12:00 – 12:30pause 12:30 – 13:30Forelesning (ii) 13:30 – 14:00Bråk og uro.
Inkludering og mangfold. Hva betyr inkludering? Inkludering Når enkeltmennesker eller ulike sosiale grupper blir del av et nytt fellesskap som består.
INKLUDERING RÆLINGEN KOMMUNE. Alle innbyggere i Rælingen er hele mennesker. Alle innbyggere i Rælingen er en ressurs, ikke en belastning. Alle innbyggere.
Kenneth Ruud Prorektor forskning og utvikling UiT 2020: Drivkraft i nord Foto: Geir Gotaas.
Samarbeid med frivillig Organisasjoner  Det å flytte og etablere seg på nytt er spesielt belastende for barn og unge som må lære et nytt språk, beherske.
Revidering av Bachelor i Pedagogikk: allmennpedagogisk søyle v/Kirsten, Tone, Sophie, Mette, Sten, Harald, Kristinn.
Kapittel 14: Ansette medarbeidere – del 2 Entreprenørskap og bedriftsutvikling 1. Lærer: Roar Bjerkeli Intervjue søkere Stille riktige spørsmål Kroppsspråk.
Nye former for deltakelse Fortsatt bruker rundt tre av fire velgere stemmeretten ved stortingsvalg, men valgdeltakelsen er på et lavt nivå sammenliknet.
Frivilligliv og samfunnsroller Ivar Eimhjellen Forskar II ved Uni Research Rokkansenteret og Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor Ungdom,
Drammen 30. september 2016 Bjørg Th. Landmark Velferdsteknologiens plass i helsetjenesten Hvilke refleksjoner gjør du deg i forhold til ordet velferdsteknologi?
Fritid med Bistand V/ Seniorrådgiver Anders Midtsundstad
«Det inkluderende samfunn» - Røde Kors til stede for alle Miniseminar 2- Distriktsårsmøte i Geiranger 2015.
En god start for flyktningfamilier i Flekkefjord kommune.
Markedsføring.
Frivillighet Organiser og motiver dine frivillige
Norsk frivillighet og organisasjonsliv: hvor, hva, hvem, hvorfor, hvordan… Hvorfor er utviklingstrekkene i norsk frivillighet og organisasjonsliv tema.
Stian Biong Fagsjef Byrådsavdeling for eldre, helse og arbeid
Et dypdykk i arbeidsgiverperspektivet
Samarbeid hjem – skole (en veileder)
Religion og integrering
Handling i hverdagen der barna er
Utskrift av presentasjonen:

Innvandrere i bygdenorge - nye innbyggere eller trekkfugler? Marit Aure, dr. polit Marit.aure@norut.no seniorforsker Norut Northern Research Institute, Tromsø

Norut – Northern Research Institute Nasjonalt forskningskonsern med ståsted i Nord-Norge 130 ansatte i Tromsø, Alta, Narvik, Harstad Samfunnsforskning, teknologi og innovasjon Offentlig styring Offentlig og privat innovasjon Flyttemønster og migrasjon Næring; petroleum, fisk, reiseliv mm Klima og miljø Arbeidsmarked, utdanning og kompetanse Kjønn, etnisitet, alder, Kulturelle endringsprosesser ICT og helse/omsorg

Studier, migrasjon og integrasjon Arbeidsmigrasjon Teriberka - Båtsfjord Global Future, innvandrere med høyere utdanning Kompetansebehov og rekruttering i fiskeforedlingsindustrien Rekruttering av arbeids kraft, tilflytting til distriktene

Hvem er vi og hvordan lever vi? – et majoritetsinkluderende perspektiv Et familiesentrert hverdagsliv Hjelpevillige… ”væringer og tilflyttere” -

Bygdebilder Høyere fruktbarhetstall Barnebosettingens selvforsterkende spiral Stabil, høy utflytting (jenter) – en aldrende befolkning! Økende tilbakeflytting av jenter Urbanisering – en global trend Men ingen har sett en nettoflytter Utdanningsnivå, drop-outs Helse, levealder, lønn, flere uføre Primærnæringsdominert, ufaglært arbeid Og gode muligheter for interessante jobber Vekst, variert arbeidsmarked

Flytte- og bostedsvalg De samme prosessene? Viktigste flyttemotiv til og fra bygda: arbeid Bo-motiv: sted/miljø Flytting: betinget valg i en strukturert situasjon? Å bo: i mindre grad et aktivt valg Mer pendling, flerstedstilknytning og mobilitet 60% har ikke flyttet siste 7 år Ved 40års alder bor 70% på eget eller partners hjemsted

Bolyst - Sted og miljø: Hva gjør at vi bor, blir og trives? stedstilhørighet, deltakelse, delaktighet

Migrasjon er ikke som det engang var Stor variasjon: empiriske mønster Arbeidsmigrasjon EØS-området, tredjeland, global elite Flyktninger Med ulik status og rettigheter Familiegjenforente – medfølgere, Ekteskapsmigrasjon, avhengige migranter Papirløse og ikke registrerte Ulike utfordringer - glidende overganger - store forskjeller i og mellom grupper kjønn klasse utdanning

Trender – hvem er de? Stabilt – og økende: ca 3%, 214 mill i 2010, Norge 1,3% i 1970, 8,8%-12,2% i 2009 Økt midlertidighet, arbeidskontrakter, innleie, Frem og tilbake, sirkulært Flere nye land og steder komplekst, flerstedlighet, transnasjonale forbindelser Ufaglært, faglært, høykvalifisert Flere kvinner

Hvordan opplever de distriktsnorge? Glad for arbeid og bolig, takknemlig for lønn Forventninger Skal være takknemelig… Den positive stereotypien: dyktig og hardt-arbeidende Rettigheter og lover – fagorganisering, kjøper og pusser opp boliger Negative stereotypier Tar jobbene fra oss Får særfordeler Isolert, langt, dyrt og stille, frisk vakkert og ensomt? Vanskelig å bli kjent

Inkludert i arbeidsliv – segregert i resten? Segregering på arbeidsplass? Lunsjpauser, arbeidsmiljø, Kvalifikasjoner og opprykk, degradering Sosial segregering - Gettoiseringens trygghet og forbannelse Komfortabelt, oppfatninger korrigeres ikke, blir ikke delaktig

Hva består bolyst-cocktailen i ? Blandingen mellom ingrediensene er ulik på ulike steder Hvordan gjør vi det her hos oss? For ulike folk Hvor får en tak i denne cocktailen?

Hva trengs for å virke og delta i vårt samfunn? Sivilsamfunn- medlem - deltaker Steder Fellesskap Stedlige fellesskap Noder i sosiale nettverk som strekker seg geografisk, tidsmessig, preget av sosiale posisjoner, kontroll over mobilitet Sted, geografi Famile- venner gjensidighet Market - bytterelasjoner

Integrering til Steder preges av størrelse, beliggenhet, lokale trekk er sosiale institusjoner Krever lokal kunnskap, kjennskap, relevant språk Sosial kompetanse er (også) kontekstuell Strukturer: kjønn, alder, etnisitet, sted Kontekst: situasjoner, arena Nettverk aktiverer og mobiliserer kunnskap Kunnskap må gjøres for å bli relevant

Innganger Språk Lokalkunnskap og tilhørighet Verktøy i sosiale relasjoner Organisere for kontakt – snakke! Lokalkunnskap og tilhørighet Lese aviser! Hva snakker en med fremmede om? Blir kjent mens en gjør noe, også på arbeidsplass Utviklingsmuligheter i jobb og fritid Livsfaser og kultur, kvinner og menn Ulike behov og interesser, kjønnede strukturer Nettverk Styrken i svake bånd – lager nye forbindelser Overlappende nettverk, bekjente fra ulike arenaer Barn og foreldremøter, organisasjoner - LÆRING

Lokal kunnskap, hva trenger en å vite? Hvem er rett adresse for hva? Hva trengs for å formidle seg selv og sin erfaring? Hvordan får folk jobb? Hva trengs for å utføre en jobb? Hva er kommunens oppgaver? Hvor langt er det til Kongsberg og antall innbyggere i Drammen? Hva er Ringerikspoteter og aktuelle politiske debatter? Hva er viktige næringer i Buskerud, hvilke bedrifter finnes?

Å få utenlandske innbyggere til å bli Globalisering, kommunikasjonsteknologi – flytte til og fra Innbyggere, arbeidstakere, naboer = mennesker som stiller krav til jobben, men Livet er mer enn jobb Hverdagslivsperspektiv Bolig Hushold: individ, med ulik behov Politisk deltakelse; borger Sosial og kulturell deltakelse Nabo, kollega, sjakkspiller, Også for innvandrere! trivsel Arbeid LIV ! familie bolig fritid

Innvandrere og vi må svare på: Hvordan kan vi/de lærer språket? Hvor, fra hvem, hva passer praktisk Hva slags lokal kunnskap trenger og mangler vi/de? Hvor får en det Hva trenger de å vite om det norske samfunnet? Og hvor får en den kunnskapen Hvordan virker kjønn-alder/livsfase inn i liv og arbeidsliv? Hvordan bygge nettverk på hvilke arenaer tar vi imot?

Kom som du er, bli som oss?! Å integrere: å inkludere andre og seg selv – flerveis prosess I hvilke roller? På hvilke arena? Majoritets og minoritetsdeltakelse i kartlegging av behov, mulighetsrom, planlegging og iverksetting