Overordnede føringer – arealplan Innspill fra næringslivet i Sarpsborg • Sunn vekst Nærings- og arbeidsplassutvikling må være fokus og drivkraft også i.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Næringsarealprosjektet
Advertisements

Næringsvennlig offentlig sektor Grupperapport til Strategisk næringsplan for storbyregionen Stavanger
Kommunen må være pådriver i boligpolitikken • Hvem ønsker vi å være attraktive for? • Positiv utvikling med attraktive arbeidsplasser i kommunen, men hvor.
Cicignon – Fra gammelt sykehus til ung bydel i Fredrikstad
MULIGHETSSTUDIER BYREMO
Øvre Sund bru åpner i 2011, vurdering av bruk av gamle bybru pågår nå Tiltaksplan for handel og næringsliv i Drammen sentrum.
1: Markedsleie for hybler og leiligheter i Oslo fjerde kvartal 2006.
Generelt om Randaberg Kommunen
UTVIKLINGSPROSJEKT LANGS KONGSVINGERBANEN Senterpartiene i Sørum, Nes, Fet og Aurskog-Høland kommune.
Hamarøymodellen Presentasjon ved ordfører Rolf Steffensen
Hva har vi og hvordan bruker vi det?
NÆRINGSAREALER/INFRASTRUKTUR Viktigheten av å se etablering av næringsarealer og planlegging av infrastruktur i sammenheng. Distriktssjef Johan Mjaaland.
Kommunes overordnede arealpolitikk/ utfordringer/ strategier
Presentasjon for Drammen formannskap 7. juni 2011
Markedsleie for hybler og leiligheter i Oslo andre kvartal 2006.
Møte Villa Gerda
1 Statssekretær Frank Jenssen, dialogmøte i Tromsø, 16. november 2004 Politikk for økt verdiskaping og balansert utvikling i bosetting.
Boligbyggs markedsleiestatistikk – 3. kvartal 2007 Markedsleien i Oslo fortsetter å stige og ligger nå høyere enn det tidligere toppnivået fra 2002 Boligbygg.
1: Gjengs leie for hybler og leiligheter i Oslo fjerde kvartal 2006.
1: Markedsleie for hybler og leiligheter i Oslo tredje kvartal 2006.
Helhetsplan Haugenstua et mulighetsstudie
1: Gjengs leie Gjengs leie for hybler og leiligheter i Oslo første kvartal 2007.
Dialogmøter regionene samferdsel – 2014 Anne Karin Torp Adolfsen fylkesråd.
Hva kan Vestfold selv gjøre for å vinne kampen om arbeidskraften? Sverre Høifødt Vestfold fylkeskommune.
Øvre Sund bru åpner i 2011, vurdering av bruk av gamle bybru pågår nå Tiltaksplan for handel og servicenæringen i Drammen sentrum.
Kontaktutvalget 21. november 2011 Hans-Petter Tonum, daglig leder i DNF Næringsutvikling videre – med vekt på sentrum.
1: Markedsleie Markedsleie for hybler og leiligheter i Oslo første kvartal 2007.
Byråd for byutvikling Bård Folke Fredriksen
Langsiktig arealstrategi
Planer og pågående prosesser som har betydning for næringsutvikling 1 Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens arealdel ATP-plan Buskerudbyen.
Foto: Helén Eliassen Hva er de strategisk viktigste forskningstemaene fremover? Helge Garåsen, 10.januar 2012.
OPPSUMMERING Den offisielle start i går i kommunelokalet Ca. 75 deltakere Opplegg om kommuneplanprosessen og om kommunens framtidige behov 7 bord med debatt.
Enhet plan- og samfunnsutvikling Hege Hornnæs Alexander Mysen
Overordnet mål og sluttprodukt
Grønne planer – nasjonale føringer
Vekstkraft i Lenvik Møte med grendeutvalg Irene Lange Nordahl, næringssjef.
Jo Viljam Drivdal Leder - bymiljøavtale
Kommuneplanens arealdel 2015 – 2026 Sarpsborg kommune
Detaljreguleringsplan for Opstad Vest
Mosseregionkonferansen Ellen Grepperud, sekretariatsleder
Næringslivets lokaliseringsmønster og arealbruksutvikling Trondheim: innb arb.pl. Bergen: innb arb.pl. Stavanger/Sandnes:
Kva må til for at kommunen din skal bli attraktiv? Knut Vareide Landstinget for LNK, Sand 28 april 2011 BosettingBedrift Utvikling Besøk.
Hva kan gjøres for å styrke sentrums attraktivitet som etableringsarena for handel og service? Sentrumskonferansen - VITALISERING AV SENTRUM Sandefjord.
Hovedpunkter i en klimavennlig bærekraftstrategi for byutvikling (I)  Gjenbruk av byareal i stedet for utadrettet byvekst, med kanalisering av fortettingen.
Kommunedelplan for Stavanger sentrum Rådmannens forslag 5.april 2016 Kortversjon.
Oppfølging av fylkesplan Østfold mot 2050 Arealregnskap Nedre Glomma regionen
Jernbanen som planinstrument En liten historie om Jærbanen og Vossebanen………… og litt til! Lars Chr Stendal Regional Strategidirektør sør og vest Jernbaneverket.
NÆRINGSAREALER FOR PLASSKREVENDE VIRKSOMHET ATM-rådet Bent Inge Bye, ordfører i Nedre Eiker.
Næringsliv Fokusgruppemøte 9. mai Utfordringer E16 – ferdig stamveg – arealplanlegging står på vent Markedsmessig betydning er liten, økes ved større.
Loe konsernet. Loe Konsernet Består av 2 produksjonsbedrifter: - Loe Rørprodukter AS - Loe Rørprodukter AS - Loe Betongelementer AS - Loe Betongelementer.
Kortere reisetid - hvilke effekter kan vi forvente for Hamarregionen? Atle Hauge, ex ØF nå HiL.
«Hvordan vil kommunen bidra til en helhetlig og samordnet arealforvaltning og samfunnsutvikling i egen region ?
Tenke nytt? Arve B. Nyland – kommunalsjef Sola kommune Innovativt og spennende – eller ubehagelig? Sola kommune - Ansvar for hverandre.
s. 1 Konsekvensutredning og naturmangfoldloven rådgiver Geir Davidsen
SENTRUMSKONFERANSEN 15. SEPTEMBER 2016 BO i – ARBEIDE i – HANDLE i – og OPPLEVE BYEN.
Kommuneplanen – samfunnsdel og økonomi
Noen tanker rundt etablering av grønn grense Øyvind Dalen med bistand fra Gunnar Berglund og Rune Skeie.
SPR for SBATP og jordvern Olav Malmedal
Problemstillinger FoU-prosjektet har hatt tre hovedproblemstillinger
Presentasjon 14. juni 2017 Rådgiver Magnar Simensen
Trysil- Utfordringer og muligheter.
Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA)
Grenseløs Attraktivitet.
Problemstillinger FoU-prosjektet har hatt tre hovedproblemstillinger
Arealregnskap, fortettingspotensial og arealfordeling Nedre Glomma
Gran Ved rådgiver Per Erik Fonkalsrud
Ambisjoner for utvikling i Alta
Strategisk nærings- og utviklingsplan for Ulvik
ByR-prosjektet: Samspill og regional vekstkraft i Tromsøregionen
Bruk av GIS i Trondheimsregionen
Utskrift av presentasjonen:

Overordnede føringer – arealplan Innspill fra næringslivet i Sarpsborg • Sunn vekst Nærings- og arbeidsplassutvikling må være fokus og drivkraft også i arealplanen for å skape ønsket, sunn og bærekraftig vekst i Sarpsborg – Arealplan skal stimulere til ønsket og tilrettelagt befolkningsvekst som skal styrke Sarpsborg som sted å bo og arbeide – Veksten (bo- og næringsarealer) skal bidra til å bedre kommunens inntekts- og kostnadsnivå (totalt og i gjennomsnitt) – Vekst må ta hensyn til miljøforhold, transport, landbruk, rekreasjon mv • Arealplanen må se vekstarealer i sammenheng – Nye og definerte typer av nærings- og boligarealer, fortrinnsvis i samme område (reduserer transport ved at folk kan bo nær arbeidsplassen) – Behov for arealer til infrastruktur • Langsiktige føringer for vekstområder må følges opp gjennom ulike prioriteringer

Arealer og retning for vekstområder i Sarpsborg Innspill fra næringslivet i Sarpsborg 1.Prioriterte vekstarealer Arealer som støtter ”hovedbevegelser” i samfunnsutviklingen i regionen A.Aksen Sentrum – Grålum – Kalnes (Sentrum mot sykehus) i.Samlet plan for områder langs 118 til Grålum Kartlegge ledige/transformasjonsarealer (eks. Høyskolebygget, Valaskjold, omr. v/Nettbuss, KPS, Lekevoll) ii.Nye områder Grålum – Kalnes (sør for E6) Differensiere mellom kontor-arealer nær E6 og annen virksomhet i forlengelsen av Bjørnstad industriområde) B.Aksen Sannesund – Greåker (Sentrum mot Fredrikstad) Samlet plan som hensyn tar ny jernbanetrase (frigivelse av dagens trase) i.Akse langs Glomma ii.Akse langs 109 iii.Greåker ”sentrum” C.Økt utnyttelse av Kampenes-området 2.Sentrumsutvikling Viktig pga. arealtilgjengelighet og attraktivitet for sentrum generelt A.Fortettingsstrategi B.Transformasjonsstrategi C.Forskjønnings/attraktivitetsstrategi (konkrete føringer i Sentrumsplan) 3.Fortetting i øvrige områder Generelt ingen utvidelse av dagens arealbruk

Hva slag næring – hva lags boliger Innspill fra næringslivet i Sarpsborg • Næringsarealer – hovedføringer for ønskede virksomheter – Kunnskaps-/kompetansebaserte virksomheter (ønsket befolkningssammensetning) – Virksomheter med store ringvirkninger (leverandører, utdanningssystemer, tiltrekning av andre selskaper osv) – Virksomheter som har nytte av eksisterende virksomheter (gjensidig styrkende) • Boligarealer: – Økt antall eneboliger er største behov (med god beliggenhet) – Rekkehus/små-blokker – Leiligheter – Største arbeidsplassøkning vil komme på Grålum/Kalnes – det gir føringer for hvor nye boliger må prioriteres tidlig i perioden. – Balanse - Eie/utleie • Rekreasjonsarealer vs. utbygging? – Kulås: Er rekreasjonsområde, kan utnyttes bedre og fylles mer med aktiviteter – Sarpsborg-marka; attraktivt rekreasjonsområde (også ”feil” retning ift. vekstområder) – Tunevannet: Utbygging på vestsiden (inkludert turvei langs/rundt vannet. God beliggenhet ift. store arbeidsplassområder Grålum – Kalnes – Ved en transformasjon av elvebredden Sannesund – Greåker bør gang/turvei integreres

Bruk av arealene Innspill fra næringslivet i Sarpsborg 1.Prioriterte vekstarealer A.Aksen Sentrum – Grålum – Kalnes (Sentrum mot sykehus) Gjennom hele perioden i.Næring: Kontor ii.Næring: Småindustri/håndverk mv Kalnesskogen/Bjørnstad industriområde iii.Bolig; fortetting + Tunevannet + Bjørnstadjordene + område Maugesten/Ravneberget og mot byen + Vister-området B.Aksen Sannesund – Greåker (Sentrum mot Fredrikstad) Trolig i seneste del av perioden, avvente jernbaneomlegging i.Blanding boliger + kontor/småindustri/håndverk langs Glomma mot Greåker ii.Bolig langs Glomma + Hannestad mot Grålum iii.Kontor mv langs 109 C.Økt utnyttelse av næringsområde Kampenes (mot Rakkestad) Hele perioden i.Industri og lignende 2.Sentrumsutvikling Først i perioden A.Fortetting: i.Flate + høyde ii.Krav til visuell oppgradering B.Transformasjon i.Østre bydel (noe bolig, noe næring ) Området nærmest museet/fossen/broene bør vurderes på nytt og danne et friområde/kreativ buffer mellom industriområdet til Borregaard og byen for øvrig ii.Deler av Brg-jordene (kontor) iii.Torsbekkdalen – stadion-området (bolig + kontor-næring) iv.Stasjonsområde – Glengshølen utnyttes bedre? 3.Fortetting i øvrige områder