Næringsarealprosjektet

Presentasjon om: "Næringsarealprosjektet"— Utskrift av presentasjonen:

1 Næringsarealprosjektet
Strategi for utvikling av næringsarealer i Stavanger-regionen i et 40-års perspektiv Næringsarealprosjektet – 18.september 2007

2 Disposisjon Hva er utfordringen Hva er nøklene for videre utvikling
Forslag til lokalisering av regionens fremtidige næringsareal-portefølje Næringsarealprosjektet – 18.september 2007

3 Utfordringen Styrke regionens attraktivitet og verdiskapingsevne gjennom et godt tilbud av næringsområder I tilstrekkelig mengde Av høy kvalitet Tilpasset krav fra varierende næringstyper Med beredskap for det ukjente Og med sterk tiltrekningskraft Næringsarealprosjektet – 18.september 2007

4 Strategi for næringsarealer
Tilgjengelig næringsareal som knapphetsgode – ingen snarveier – ingen ”quick wins” Omfattende og tunge planleggingsutfordringer med stringente myndighetskrav – fylkesdelplan for langsiktig byutvikling (under revisjon) – kommuneplaner – kommunedelplaner – reguleringsplaner Ingen enkeltkommune får alene bestemme – regionalt samarbeid over kommunegrenser ”Bred palett” av næringsarealer – funksjonelt – geografisk Lokaliseringsmønster hvor sammenhengen mellom næringsområder og infrastruktur er ivaretatt Bergrenset tilgang på ”jomfruelige” arealer – fortetting som bærende bjelke Næringsarealprosjektet – 18.september 2007

5 Næringsarealprosjektet – 18.september 2007

6 Næringsarealprosjektet – 18.september 2007

7 Utfordringen Prognostisert tilvekst på personer innenfor 40-års perspektivet Innebærer mulig tilvekst på arbeidsplasser Hvor arealkrevende vil disse være? Og hvilke typer areal vil de kreve? Næringsarealprosjektet – 18.september 2007

8 Utfordringen Hvor ligger regionens nye strategiske næringsområder?
Hvordan frigjøre mer arealer i allerede utbygde områder – særlig i sentrumsområdene ? Hvordan håndtere handelsutvikling i næringsområdene Hvordan sikre gode rammebetingelser for spesialområder og foretak som ikke kan (eller skal) flytte Hvordan sikre styring av lokalisering Næringsarealprosjektet – 18.september 2007

9 Bedrifters lokaliseringspreferanser
Bedriftene aksepterer og ønsker styring av lokalisering Bedriftene forventer forutsigbarhet og likebehandling i kommunenes forvaltning Nærhet til kollektivtilbud, god parkeringsdekning og nærhet til hovedvegnett viktig Estetikk og områdets omdømme er viktig Region viktigste geografiske enhet Klare skiller mellom industri/lager/engros og forretning/kontorvirksomhet Næringsarealprosjektet – 18.september 2007

10 Preferanser arealkrevende næringer
Mulighet for videre utvidelse og langsiktighet viktig Skjerming til bolig viktig Nærhet til sjø og havn viktig Noe mindre fokusert på kollektivtilbud Estetikk mindre viktig Næringsarealprosjektet – 18.september 2007

11 Preferanser forretning/kontor
Estetikk og omdømme svært viktig Kostnader og langsiktighet viktigere enn utvidelsesmuligheter Biltilgjengelighet viktig, men også kollektivtilgjengelighet Mindre entydighet hva gjelder nærhet til bolig. Like mange positive som negative Næringsarealprosjektet – 18.september 2007

12 Særpreg i arealetterspørsel
Størst etterspørsel etter kontor og forretningslokaler i sentrale områder De sentrale områdene vokser innover (fortettes) Behov for industriarealer mer uforandret enn sysselsettingstallene skulle tilsi Fortetting krever utflytting Byvekst gir ny bølge av relokalisering Næringsarealprosjektet – 18.september 2007

13 Nøkler for videre utvikling
Sentrumsutvikling Fortetting og næringsflyttekjeder Relokalisering av arealkrevende bedrifter Beredskap og langsiktighet Aktivt offentlig engasjement Betydningen av infrastrukturtiltak Næringsarealprosjektet – 18.september 2007

14 Sentrumsutvikling Sentrum – våre viktigste næringsarealer
Høy tilgjengelighet Høy attraksjon Mangedriftsfordeler og variert næringsstruktur Preges av fragmentert eierstruktur, kompliserte utbyggingsforhold og plassmangel Behov for strategisk og taktisk styring Næringsarealprosjektet – 18.september 2007

15 ”Regional storhandel”
Behov for avlastningsområder til sentrumsområdene Randsoner Andre områder med sentral plassering, høy tilgjengelighet og enkel tilgang til overordnet veinett Bør vurdere alternative lokaliseringsmodeller ved revisjon av FDP Jæren Næringsarealprosjektet – 18.september 2007

16 Fortetting og næringsflyttekjeder
Nøkkelen til videre fortetting ligger i relokalisering av plasskrevende virksomheter Etablering av næringsflyttekjeder krever positiv tilrettelegging og aktiv oppfølging Krav til sentralitet også for nye områder Næringsarealprosjektet – 18.september 2007

17 Beredskap og langsiktighet
Næringsarealprosjektet – 18.september 2007

18 Beredskap og langsiktighet
Store svingninger i markedet for næringsarealer Press på sentrale næringsområder i stagnasjonsperioder Trinnvis – ikke lineær utvikling Høy arealberedskap viktig for å sikre optimal lokalisering Behov for en bred pallett - både funksjonelt og geografisk Næringsarealprosjektet – 18.september 2007

19 Aktivt offentlig engasjement
Motvirke ulike former for markedssvikt Stimulere fram næringsflyttekjeder Hjelpe fram fortettingsprosjekt Ivareta langsiktighet og lokaliseringsstyring gjennom offentlig eierskap til strategisk viktige næringsarealer Samarbeid på tvers av kommunegrensene for å utvikle særpregede og sterke næringsområder Næringsarealprosjektet – 18.september 2007

20 Betydningen av nye infrastrukturtiltak
Dobbeltspor på Jærbanen og fremtidig bybane Gandsfjord bru Solasplitten og Transportkorridor vest Ny godsterminal på Ganddal Ny RV 505, påkobling 505/ E 39 Ryfast, Finnfast, Rogfast Næringsarealprosjektet – 18.september 2007

21 Næringsarealprosjektet – 18.september 2007

22 Næringsarealprosjektet – 18.september 2007