Langsiktig arealstrategi

Presentasjon om: "Langsiktig arealstrategi"— Utskrift av presentasjonen:

1 Langsiktig arealstrategi
Lier kommune Langsiktig arealstrategi Hva er langsiktig arealstrategi Medvirkningsopplegget Diskusjonsnotatet Arbeidet bygger på planprogrammet vedtatt i kommunestyret 4/9-07

2 Langsiktig arealstrategi 2009-2040
Er et styringsinstrument Gjør noen veivalg for utviklingen i Lier på lang sikt Lager et sett føringer for arbeidet med kommuneplanens arealdel

3 Gjennom en langsiktig arealstrategi ønsker vi å:
fastlegge prinsipper og strategier peke ut aktuelle områder for framtidig utvikling gi tydelige signaler om hovedretning for utviklingen unngå unødig planarbeid der vi ikke ønsker ny arealbruk

4 Langsiktig arealstrategi
Langsiktig arealstrategi legges til grunn for arbeidet med kommuneplanens arealdel Langsiktig arealstrategi er grunnlaget ved søk etter utbyggingsarealer Legges til grunn ved vurdering av private innspill.

5 Kommune planens arealdel
Lang-siktig areal-strategi Kommune planens arealdel

6 Kommuneplanutvalg Medvirkning: Kommuneplanutvalg Arealstrategi
Folkemøter Næringsliv Skole Kommuneplanutvalg Kommuneplanutvalg Arealstrategi Diskusjonsnotat

7 Kommuneplanmelding og medvirknings-opplegg for langsiktig arealstrategi presenteres i kommuneplanutvalget 10.april 2008 Medvirkningsperiode april/mai 2008 Oppsummering i kommuneplanutvalget juni 2008 Rådmannen utarbeider forslag til langsiktig arealstrategi Vedtak i kommuneplanutvalget august 2008

8 Forslag til medvirkningsopplegg
Folkemøter: Folkemøter i ungdomsskolekretsene som gir innspill til langsiktig arealstrategi. Politikere fra kommuneplanutvalget leder samlingene. Rådmannen står for praktisk gjennomføring og utarbeider støttemateriell

9 Møter med næringslivet:
Lier næringsråd oppretter en gruppe som skal representere næringslivet i Lier Det holdes møter mellom Lier næringsråd og Lier kommune der det gis innspill til langsiktig arealstrategi Politikere fra kommuneplanutvalget deltar i møtene

10 Barn og unges medvirkning:
Barn og unge inviteres til å delta i medvirkningen Elevråd ved grunnskolene og de videregående skolene får tilbud om et eget møte for å gi innspill

11 Hva står i diskusjonsnotatet?
Forklaring av hva langsiktig arealstrategi er. En nærmere presentasjon av strategi A og C Utvikling i næringslivet

12 I diskusjonsnotatet utredes arealstrategiene i forhold til fire ulike grader av befolkningsvekst:
egenvekst 0,4 % lav vekst 0,7 % middels vekst 1 % høy vekst 1,5 %

13 Beregning av befolkningsøkning

14 Behov for nye boliger 2020 2040 0,4 % vekst 848 1676
0,4 % vekst 0,7 % vekst 1,0 % vekst 1,5 % vekst

15 Gjenstående bolig- potensiale i gjeldende kommuneplan ved 2 boliger/ daa
Nordal Hallingstad Heia Gullaug Hennummarka 60 Høvik Hegg Egge Oddevall Sylling Til sammen ca boliger

16 Behov for nye arealer i kommuneplanen ved 2 boliger/ daa
0,4 % vekst 0,7 % vekst 1,0 % vekst 1,5 % vekst

17 Det skal utredes to alternative utbyggingsstrategier
A: Skolekretsstrategien slik den er utformet i gjeldende kommuneplan C: Konsentrert vekst i de største sentrene Lierbyen/Lier sykehus – Lierstranda – Tranby/Lierskogen – Sylling

18 A Skolekretsstrategien slik den er utformet i gjeldende kommuneplan

19 A Skolekretsstrategien slik den er utformet i gjeldende kommuneplan

20 De 10 skolekretsene skal opprettholdes så skolen kan være et senter i nærmiljøet og så barna har skole i nærmiljøet. Befolkningsutviklingen i perioden fordeles på skolekretsene i forhold til skolekapasitet og elevtallsutvikling A

21 Styringsinstrument: Elevtallsprognoser Skolekapasitet A

22 C Konsentrert vekst i de største sentrene: Lierbyen/Lier sykehus
Lierstranda Tranby/Lierskogen Sylling C

23 C Utviklingen skal styrke og videreutvikle den valgte senterstrukturen
Befolkningsutviklingen styres til de utvalgte senterområdene C

24 Styringsinstrument: Lokalisering C

25 A C Skolekretsstrategien slik den er utformet i gjeldende kommuneplan
De 10 skolekretsene skal opprettholdes så skolen kan være et senter i nærmiljøet og så barna har skole i nærmiljøet. Befolkningsutviklingen i perioden fordeles på skolekretsene i forhold til skolekapasitet og elevtallsutvikling Styringsinstrument: Elevtallsprognoser Skolekapasitet C Konsentrert vekst i de største sentrene Lierbyen/Lier sykehus – Lierstranda – Tranby/Lierskogen – Sylling Utviklingen skal styrke og videreutvikle den valgte senterstrukturen Befolkningsutviklingen styres til de utvalgte senterområdene Styringsinstrument: Lokalisering

26 A Vurdering av konsekvenser: For hver skolekrets: Befolkningsprognose
Elevtallsutvikling Skolekapasitet Utbyggingsområder A

27 A Vurdering av konsekvenser: Generelt: Miljømål Trafikk
Natur og landskap Landbruk Tjenestetilbud A

28 Utfordringer: Finne nye utbyggings-områder som ikke er i konflikt med viktige verneinteresser Flere skoler vil ha brukt opp kapasiteten Vanskelig å følge på lang sikt Forutsetter lav vekst A Vanskelig å følge miljømålene i visjon Grønne Lier

29 C Vurdering av konsekvenser For hvert senter Utbyggingsmuligheter
Generelt: Miljømål Trafikk Natur og landskap Landbruk Tjenestetilbud C

30 C Utfordringer: Eksisterende utbyggingsområder i strid med strategien
Forutsetter større infrastrukturutbygging Forutsetter ny skolekrets/ ny skole Vanskelig å følge på kort sikt C

31 Utvikling i næringslivet
Målsettinger: høy arbeidsplassdekning, >90% høy arbeidsplassdekning for arbeidstakere som bor i Lier

32 Behovet for næringsarealer 2009- 2040
Endringer i næringslivet gjør det vanskelig å beregne arealbehovet i fremtiden Det utvikles store næringsarealer på Lierstranda og på Gullaug. Lierskogen pukkverk avvikles innen 2040 og frigjør et industriområde på 200 daa. Utover dette vil det ikke kunne utvikles større, nye næringsområder uten at de vil komme i konflikt med markagrensen eller dyrket mark.

33 Behovet for næringsarealer 2009- 2040
For å få en videre arbeidsplassutvikling må eksisterende næringsområder få en høyere utnyttelse Liers næringsområder har et betydelig fortettingspotensiale Dette må utnyttes