Komme i gang med eportfolio i et strukturert førstelektorløp Seminar: Utviklingsprosjekt som ledd i kompetanseoppbygging Universitetet i Agder - 09.11.07.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Teknologi i klasserommet
Advertisements

Behov for forskning og utvikling knyttet til brukerinvolvering i offentlige IT-prosjekter Asbjørn Følstad, SINTEF IKT Oslo, 10. juni, 2004.
IK-Bygg på web: Formål IK-Bygg web skal bidra til å avdekke avvik i forhold til helse, miljø og sikkerhet. Det stilles strenge krav til hvilken forfatning.
Nasjonal satsing på Vurdering for læring
Noen utfordringer for skolene
Vurdering for læring V/ Trude Slemmen Wille
Foredrag på konferansen Blå bevegelser, Oslo 2004 Kulturell basiskompetanse - - og utdanningen Førsteamanuensis Aud Berggraf Sæbø.
Studiekvalitet Master i flerkulturelt forebyggende arbeid med barn og unge Dosent Hilde Larsen Damsgaard, november 2013.
Bakgrunn og rammer for revisjon av rammeplan for ingeniørutdanning Seniorrådgiver Ole Bernt Thorvaldsen.
Forskerspiren Åpne forsøk: nye læringsmål?
Dag Johannes Sunde, Ida Large, Trude Saltvedt, Hedda Huse
Forbedringskunnskap kan læres gjennom personlig forbedringsarbeid
Margrethe Jernes ITU-konferansen 2002: 2GO. Pedagogisk mobilitet. Oslo 17. og 18. oktober Morgensesjon - Kl Studenter fra ITU-hovedfagsforum.
Plan for praksis Studieåret FU – 2 Gro Lise Syversen – HIØ, Praksisseminar FU og
Humaniora og næringsutvikling Dekan Kathrine Skretting Det humanistiske fakultet NTNU.
Dokumentasjon som grunnlag for refleksjon og læring
ENTREPRENØRSKAP FOR LÆRERE OG SKOLELEDERE Videreutdanning 30 studiepoeng Entreprenørskap i skolen Entreprenørskap er et utdanningsmål og en opplæringsstrategi.
Strategi for forsknings- og utviklingsarbeid (FoU) Bjørg Th. Landmark.
Språk og læring Digital kompetanse. 1.Mot elevers grunnleggende ferdigheter - hvordan studentene skal forholde seg til det 2.Studentenes perspektiv, deres.
EN SKAPENDE PROSESS Fra idé til ferdig produkt
Høgskolen i Oslo IKT – kommende utfordringer Hvilke utfordringer står vi overfor i neste studieår for å styrke integreringen av pedagogisk bruk av IKT.
Den informasjonskompetente lærer Et samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Bergen, Hordaland fylkesbibliotek og praksisskoler i Hordaland Presentasjon ved.
Mot bedre bestillings- og utviklingskompetanse Animasjoner til parAbel ImageIn Mathematics Norway & China. Et prosjekt under CONTEXT-paraplyen Heidi M.
Høgskolen i Oslo Tid til forskning som forhandlingstema - erfaringer fra høgskolene UHR-konferanse Trine B. Haugen.
Praktisk samarbeid mellom bibliotek og undervisningsmiljø Universitetslektor Rune Jensen Falch Førstebibliotekar Maria-Carme Torras i Calvo.
Utredning om digital tilstand i høyere utdanning – om forhold knyttet til bruk av IKT i undervisningssammenheng.
Integrering av SSS Kristin Hinna, Høgskolen i Bergen (leder) Morten Lindeland, Høgskolen i Agder Arne Langøen, Høgskolen Stord Haugesund Svend Andreas.
HiAk - RFF Intensjonsavtalen mellom RFF og HiAk har materialisert flere handlinger. Det skal arbeides med flere prosjekter innenfor: PPU – planlegge oppstart.
Velkommen til Medisinsk bibliotek
Didaktiske analysekategorier
Implementering av LMS ved Avdeling for lærerutdanning Faglig og administrativ bruk av Classfronter Vibeke Bjarnø Seminar for personalseksjonen
Valgfagsnettverket Et samarbeid om valgemner i Informasjonsteknologi for lærere Presentert på NKUL Monica Johannesen & Leikny Øgrim Høgskolen i.
Filbehandling og digitale mapper Forelesning for F Utviklet av IT-seksjonen, LU.
Organisering og arbeidet i kommunene
Bakgrunn, mandat, oppgaver Oppstartsmøte Universitetsdirektør Tor A, Aagedal Råd for samarbeid med arbeidslivet.
1 Erfaringer fra skoleeier (Trondheim kommune) Rapporter fra/samtaler med skoleledere Hva lærerne rapporterer PPU−studentenes FoU-arbeid Vurdering for.
Forskning på fagskole. NUFHS møte Arne Roar Lier Høgskolen i Oslo og Akershus
Fagdag LU - UTVIKLINGSARBEID OG FORMIDLING
Digitale mapper i førstelektorkvalifisering Helge Høivik & Vibeke Bjarnø Førstelektorprogrammet, Høgskolen i Oslo Arbeidsseminar: Digitale mapper i høgre.
Hva er profesjonsretta forskning? Seminar om forskning for, i og på profesjoner – og om annen profesjonsrelevant forskning – Vibeke Bjarnø, Fakultet.
Valgfag på Kastellet skole
FLiK Forskningsbasert læringsmiljøutvikling i barnehager og skoler i Kristiansand.
Digital historiefortelling Den internasjonale dagen for å dele livshistorier – 16.mai 2008 – en kreativ ressurs i forskningsformidling, læring og utviklingsarbeid.
Digital historiefortelling Lillehammer 25. oktober 2007 Grete Jamissen – en kreativ ressurs i forskningsformidling, læring og utviklingsarbeid Kontakt:
Dokumentasjon av et strukturert førstelektorløp
Høgskolen i Oslo Den digitale hverdagen – fagdag for de uavhengige forlagene Valg og vurdering av digitale læringsressurser Vibeke Bjarnø, IKT-seksjonen,
Filbehandling og digitale mapper Forelesning for F06-Deltid 2006/2007 Utviklet av IT-seksjonen, LU.
Filbehandling og digitale mapper Forelesning for F06-Heltid 2006/2007 Utviklet av IT-seksjonen, LU.
Høgskolen i Oslo Arbeidsseminar Utdanningsforbundet: Digitale læremidler og læringssyn Behov for nasjonalt trykk og bevisste handlinger i barnehage og.
Implementering av LMS ved Avdeling for lærerutdanning Oppbygning, faglig og administrativ bruk av ClassFronter Vibeke Bjarnø Seminar for avdeling ØKS
Vibeke IT-seksjonen LU - LUVIT brukere våren PUS Luvit undervisning våren 2002 Hvordan lære opp studentene i LUVIT?
Kunnskapsbasert endring Kort om Høgskolen i Nord-Trøndelag Mål/oppgave fokus vs. Struktur Felles ansvar – ulike roller… Relevant kompetanse.
Å skape noe helhetlig og helt nytt ----sammen Norgesuniversitetet Mike Moulton: Grete Jamissen:
Høgskolen i Oslo ”Midtveiserfaringer i et strukturert førstelektorløp” Seminar: Utviklingsprosjekt som sjanger Høgskolen i Agder -30.november 2006 Vibeke.
Studentevaluering av undervisning Gunnar Handal Seminar om kvalitetsvurdering UiO,
Høgskolen i Oslo Digitale mapper Profiler fordypningsgruppe 4.februar 2008 Vibeke Bjarnø og Eva Michaelsen Avdeling for lærerutdanning.
Dramafaglig prosjektarbeid
Høgskolen i Oslo Ulike faser av kvalifiseringsarbeidet: ”Midtveis i førstelektorprogrammet” Forkurs/søkekurs for de som vil søke om opptak til førstelektorprogrammet.
Høgskolen i Oslo Profiler! Case-analyse Basert på søknader til førstelektoropprykk og kommisjonsvurderinger Vibeke Bjarnø, Avd. for lærerutdanning, Høgskolen.
Mappemetodikk Rakel K. Rohde Næss.
Anna Kristine Halvorsrud, Symra barnehage
TERMIN: 2011-HØST ORD EMNEKODE: UG1PEL15110 KANDIDAT NR DATO: 13/12-11 PEDAGOGIKK OG ELEVKUNNSKAP EKSAMEN.
Opplæringspresentasjoner Arbeide effektivt og nøyaktig.
Presentere en teknisk rapport
Gjennomføring av tilsynet
Forsknings- og utviklingsarbeid (FoU) i Statped
Om opprykk til førstelektor
Utdanningskvalitet – Nord universitet
Læringsform: Tilegnelse
SLU blir LINK Læring, Innovasjon, Nettverk og Kompetanse - Læring og innovasjon (konsultasjon i forhold til fakultetene) - Nettverk (møteplass for hele.
Utskrift av presentasjonen:

Komme i gang med eportfolio i et strukturert førstelektorløp Seminar: Utviklingsprosjekt som ledd i kompetanseoppbygging Universitetet i Agder

OECD: Basic definitions and conventions 6. rev. utg. fra 2002 •Definisjoner i ”Frascati manualen”Frascati manualen −FoU (Research & Experimental Development) er kreativ virksomhet som utføres systematisk for å oppnå økt kunnskap – herunder kunnskap om mennesket, kultur og samfunn – og omfatter også bruken av denne kunnskapen til å finne nye anvendelser. −Utviklingsarbeid er systematisk virksomhet som anvender kunnskap fra forskning og praktisk erfaring, og som er rettet mot: •det å framstille nye eller vesentlig forbedrete materialer, produkter og innretninger, eller •å innføre nye eller vesentlig forbedrede prosesser, systemer og tjenester

OECD: Basic definitions and conventions 6. rev. utg. fra 2002 •Felles retningslinjer om grensene for FoU −Gir ramme og klassifisering av arbeid −Kan brukes eller gås i opposisjon til •Hvordan presenterer mine prosjekter dette? Se på kvaliteten av egne aktiviteter, i noen av mine prosjekter: −Ikke rutinemessig anvendelse av erfaringsbasert kunnskap i praksisfelt −Samtidig med å drive utviklingsarbeid oppstår nye ideer, som følge av det

Eksempel – Mine prosjekter i Elkem •Målsetninger for prosjektene •Min rolle i prosjektene •Faglig nivå som innbringes •Faglig vekst og ny handlingsberedskap •Gjenbruk i pedagogisk virke

eportfolio i profileringsarbeidet... hva er bitene... hvordan passer de sammen

Prosessen med å skrive egen CV •Hvordan bør CV dreies for å finne ”tematikk” i det en har gjort? •Hvilke ”hovedlinjene” finnes i ens faglige bakgrunn? •Løfte blikket til kollektivnivå (og tilbake igjen)…

eportfolio •Et interaktivt skisseredskap til å bygge opp profilering (av egen kompetanseutvikling) •Et artefakt til å jobbe systematisk - se egen fortid og planlegge framtiden •Hver for seg på individnivå… −Rydde i eget bo og finne de viktigste dramatiske hendingene −Fra ”doing” til analytisk tolkning (dybdearbeid, refleksjonsnotat) •… organisert tilbakemelding på kollektivnivå −Kommentere og diskutere (med kommentarfunksjon) −Diverse detaljnivå (hver enkel innføring) −Kritisk dybdenivå (CV’en som helhet) −Deltakerne kommer med egen tolkning i dybde, ut fra egen erfaring

Komme i gang… • Hvordan bruk av verktøyet virker tilbake på arbeidet med å profilere: −Samle trådene til systematisk dokumentasjon av eget arbeid. −Sortere innføringene under flere dimensjoner og sjonglere fram og tilbake mellom dem −Narrativt utvikle en faglig biografi om de viktigste og analytisk dypere elementene i CV’en −Med støtte av andre utvikle, presentere og kommunisere eget perspektiv, hypotese eller posisjon −Utkrystallisere ”den individuerte fagpersonen” −Planlegge framover: Mangler jeg noe i kvalifiseringsporteføljen? eportfolio: >>> ”CV” ”Den individuerte fagpersonen”

Så langt i 1.lektorprogrammet på HiO* •Tilnærminger supportert av eportfolio-løsningen −Fortelle mange ting og holde seg til det −Fortelle ”ikke så mange”, men lage analyse −Fortelle mange ting og dimensjonere dem •Skisseredskap for detaljering og oversikt −Bygge opp oversikt over sin faglige ”currency” (Læring i prosjekter er som å sette penger i banken) −Fra detaljnivå: Hvordan ser helheten ut? −Fra oversiktsnivå: Hvilke detaljer har bidratt til ”rød tråd”? (*): Kull 2007, etter 1. samling i september

Profileringsdokumentasjon •Dokumentert reflekterende praksisDokumentert reflekterende praksis • Innføringene i eportfoljen kan bli brukt i et profileringsdokument med underliggende dokumentasjon og egenproduserte dokumenter •Mangfold i dokumentasjonsformer • Tradisjonelle og nye dokumentasjonsformer • Kun fantasien setter grenser… •Eksempler på digitale porteføljer • Kan inngå: studentevalueringer, integrering av prosjekter i andre studier, relevant utvalgsarbeid, høringer, artikler/papers, rapporter, refleksjonsnotater, nettbasert undervisningsmateriale, ekstern evaluering, fag- og studieplaner, bearbeidede data • Cornelia Brodahl, Vibeke Bjarnø, Eva Strøm, Kirstin Holthe, Helge Høivik Cornelia BrodahlVibeke BjarnøEva StrømKirstin HoltheHelge Høivik

Veien videre på UiA... •Er eportfolio-tanken og arbeidsseminar overførbare til UiAs førstelektorprogram? •What’s in it for…? −Universitetslektoren −Veilederen −Instruktøren −evt. studenter •Hva gjør UiA som institusjon?