HVORDAN BLI EN EFFEKTIV ELEV STUDIETEKNIKK HVORDAN BLI EN EFFEKTIV ELEV

MOTIVASJON Jobb med motivasjonen. Spør deg selv – hvorfor skal jeg lære dette? Bind det du skal lære opp til kunnskap du har fra før. Sitt sammen med andre elever som interesserer seg for faget.

PLANLEGGING Skaff deg oversikt over hva du skal gå gjennom. Hvis mulig les sammen med andre, dette kan gi deg nye impulser. God planlegging – halvveis til målet.

LESING OG OPPGAVELØSNING Les for å forstå. Start med den delen som gir mest oversikt : Overskrifter Uthevede ord Tekstbokser Skriv sammendrag. Repeter jevnlig – slå opp det du ikke kan har oversikt over. Test deg selv opp mot ukemålene.

NÅR PANIKKEN MELDER SEG Sett alt annet til side. Få oversikt over hva du kan og ikke kan. Gi deg selv lekser. Skriv sammendrag, diskuter og presenter stoffet for andre. Løs oppgaver.

HVORDAN TILNÆRMER DU DEG STOFFET DU SKAL LÆRE? OVERFLADISK TILNÆRMING DYBDE TILNÆRMING STRATEGISK TILNÆRMING

OVERFLATISK TILNÆRMING MOTIVERT AV: Frykt for dårlige prestasjoner/karakterer, krav fra omgivelsene. INTENSJON: Tilfredsstille minstekrav til prestasjon. STRATEGI: Reprodusere fakta og pugge til prøver.

DYBDE TILNÆRMING MOTIVERT AV: Egen interesse for faget. INTENSJON: Forstå mest mulig. STRATEGI: Se sammenhenger og forstå. Omforme kunnskap.

STRATEGISK TILNÆRMING MOTIVERT AV: Prestasjoner. INTENSJON: Oppnå best mulig karakterer. KJENNETEGN: Benytte de læringsstrategier som gir best mulig prestasjoner og karakterer.

GODE RÅD OM SKRIVETEKNIKK Det finnes utallige bøker og diverse som gir mer eller mindre gode råd om hvordan man kan skrive oppgaver. Når alt kommer til alt, er det bare en vei å lære å skrive på: nemlig ved å skrive oppgaver. Noen generelle regler kan man likevel holde seg til:

INNHOLD ALT DERE SKRIVER I OPPGAVEN SKAL VÆRE FAGLIG RELEVANT TIL DEN OPPGAVEN DERE HAR VALGT, OG DEN MÅTEN DERE VELGER Å LØSE OPPGAVEN PÅ. VIS AT DU KAN SVARE PÅ DET DET BLIR SPURT ETTER.

FORM BESVARELSEN SKAL VÆRE LOGISK OPPBYGD OG BESTÅ AV EN INNLEDNING, EN HOVEDDEL OG EN AVSLUTNING. ARGUMENTENE DINE SKAL FØRE LOGISK OVER I HVERANDRE OG LOGISK LEDE FRAM TIL EN AVSLUTNING. BESVARELSEN DIN SKAL MED ANDRE ORD HA EN RØD TRÅD.

SPRÅK JOBB MED SPRÅKET: GRAMMATIKK TEGNSETTING ORDSTILLING FORMULERINGER En god besvarelse skal ikke inneholde et muntlig språk, forkortelser ladete ord og uttrykk.

FORMALIA SJANGERKRAV LENGDE GRAFISK UTSEENDE

Prosjektorganisert læring Prosjektarbeidsformen er utbredt i skole og i studieinstitusjoner De ulike typene av prosjekter organiseres og gjennomføres på forskjellige måter Uansett – noen kjennetegn vil være like: et problemorientert, tidsavgrenset, resultatrettet, samarbeidsbasert engangsarbeid

Undervisning Som elev har du lang erfaring med gode og dårlige undervisningsopplegg. Du har opplevd den vanlige undervisningsformen der læreren gjennomgår et gitt pensum, og du prøver å huske lærestoffet slik at du kan gjengi det på prøver/eksamen det kan være vanskelig å forstå hva læreren mener, og det kan være vanskelig å huske hva han eller hun sier Du sitter passiv som tilhører med liten handledyktighet og liten intellektuell selvstendighet

Prosjektarbeid som læreform I prosjektorientert undervisning blir du stil ovenfor et problem som du skal analysere, utforske, og helst finne gode løsningsalternativer til Utforskingen krever at du bruker kunnskaper fra flere fag eller emner og at du bruker ulike teknikker

Prosjektorganisert læring Prosjektarbeid er et utviklingsarbeid fordi det er en innføring i vitenskapelig tenke- og arbeidsmåte. Du gjør et utviklingsarbeid der du må utarbeide en klar problemformulering, hente inn informasjon og bruke denne informasjonen i problemløsningen. I tillegg må du samarbeide med mennesker for å komme frem til et godt resultat

Formålet med prosjektlæring er å utvikle bred kompetanse Fagkompetanse – solid faglig innsikt Formell kompetanse (komme gjennom eksamen) og reell fagkompetanse (for eksempel bli en dyktig sykepleier, økonom eller dataingeniør) Sosial kompetanse – evne til samarbeid - kommunikasjon – takle nye samarbeidssituasjoner Metodekompetanse – innsikt i faglige metoder, kritisk reflekterende og vurderende holdning Læringskompetanse – din egen evne til å lære, ansvar for deg selv og din egen læring

Produkt og prosess Hensikten med prosjektarbeid er noe mer enn det ferdige produktet Prosess like viktig - veien frem mot målet Balanse mellom prosess og produkt – prosjektet kan være vellykket selv om produktet ikke ble akkurat slik du tenkte/ønsket God prosess - gir læring

Formulering av problemstilling og produktmål For å formulere mål for prosjektet er det lurt å finne ut hvilket problem man vil gjøre noe med, hva man vil utvikle, belyse eller utforske. Hva består problemet i? Hva er bakgrunnen for problemet? Hvordan har det oppstått? Hvorfor ønsker vi å gjøre noe med det? Hva vil vi oppnå?

Problemstilling Fundamentet i prosjektarbeid Legger grunnlaget for et godt eller dårlig resultat Krever initiativ, selvtillit og selvstendighet Formuler tankene skriftlig, lag gjerne flere utkast Mange forsøk gir erfaring i problemløsende egenskaper for å gjøre slikt arbeid senere Problemstilling og målformulering med begrunnelse og avgrensninger er et viktig bidrag til det videre arbeidet med oppgaven!

Tema Problemområdet eller saksområdet der dere skal finne problemstilling eller har fått et oppdrag

Problemstilling – Arbeid dere gjennom disse begrepene i riktig rekkefølge Det sentrale spørsmålet som dere skal utforske eller utvikle i prosjektet – den RØDE TRÅDEN gjennom prosjektet Den avgrensede problemstillingen: For å bli ferdig, ikke få for stor oppgave, konkretiser akkurat hva dere vil belyse – i denne oppgaven vil jeg………… Produktmålet: Det forventede resultat

Fordel oppgavene Dersom dere er flere om å skrive oppgaven, er det viktig at dere klarer å fordele arbeidet mellom dere. Det er mye mer effektivt å gjøre forskjellige ting enn at alle leter og finner det samme. Enhver oppgave kan både hente stoff fra mange forskjellige kilder og inneholde flere forskjellige typer stoff. I de fleste tilfellene vil det derfor være god anledning til å dele opp prosjektet. Husk bestandig på å skrive kilder underveis – det kan bli en stor jobb å finne tilbake til disse etter at oppgaven er ferdig. Det er bestandig viktig at dere holder hverandre oppdatert om hva hver og en på gruppa driver med, og at dere, hele tiden, er enige om hva den ferdige oppgaven skal inneholde.

6 trinn i informasjonssøk og oppgaveskrivning 1. Definer problemstilling Hva skal du finne informasjon om? For å finne relevant informasjon må du først vite hva du skal søke etter. Trekk ut og definer viktige begreper og emneord med utgangspunkt i problemstillingen din. Det er bestandig viktig å bruke faguttrykke der det er naturlig. Hva du finner i løpet av informasjonssøkingen gjør at du kanskje må justere problemstillingen din, men det gjør det desto viktigere å ha en klart formulert problemstilling allerede fra starten. Eksempel: Du vil finne ut mer om husketeknikker for bruk i studiesammenheng.

2. Finn bakgrunnsinformasjon - velg emneord Sjekk bøker, ordbøker, internett, hugs og leksika. Slike oppslagsverk har som formål å gi en presis innføring i et emne. Noter synonymer og beslektede emneord du kommer over. Målet er å finne så gode emneord som mulig. Eksempel: hukommelsesteknikk, studieteknikk, hukommelseskart, læring osv

3. Finne informasjon Bøker Tidsskrifter Internettressurser Hugs (i fag-rommt har mange lærere lagt ut masse viktig informasjon)

4. Vurder hva du har funnet! Det er viktig å vurdere kvaliteten på det du har funnet. Hvis du har veldig få eller veldig mange kilder, kan du ha behov for å utvide eller snevre inn emneordene du søker med. Spør lærer hvis du trenger hjelp. Be altså om veiledning – er det et gruppearbeid kan gruppen spørre om lærer kan avtale et møte med gruppa, da bør dere på forhånd ha satt opp spørsmål dere ønsker svar på.

5. Skriveprosessen Pass på at du holder deg til de formelle kravene (skrift, linjeavstand osv. Alle i gruppa bør ha samme layout – det er dumt å gjøre feil her – dette er jo nesten det letteste kravet å innfri! Gå fra det generelle til det spesielle. Finn bakgrunnsinformasjon først, deretter kan du bli mer spesifikk! Noter hva du har funnet og hvor du fant det! Altså – sett opp kilder – med en gang. Skriv en komplett referanse straks du finner en bok eller artikkel du kanskje kan bruke - du vil ofte få bruk for den senere – også tar det veldig lang tid å finne tilbake til den, og kilder skal du jo bestandig ha med deg i oppgaver!

6 Disposisjon En disposisjon er en liste over hovedpunktene i prosjektoppgaven, og er din egen huskeliste. Den bør du sette opp forholdsvis tidlig, slik at du har et oversiktlig mål å arbeide frem mot. Etter hvert som du jobber med stoffet, bør du legge til stikkord for detaljer du vil ta med under hvert avsnitt.

Innledningen Her kan dere skrive om: Tema Hva innenfor tema – begrensninger Hvorfor dere valgte dette Hvilken problemstilling dere har laget – det dere skal besvare. Dere kan også her gjerne skrive om hvordan dere skal arbeide/har arbeidet for å komme frem til en besvarelse på problemstillingen

Faktadel I denne delen skal dere samle fakta – hvilken fakta har dere funnet? Fakta kan gjerne være motstridene (ofte er det sånn at i en artikkel fremstilles noe som bare positivt, mens det i andre artikler pekes på negative sider)

Drøfting Her skal dere vise at dere har forstått/fått oversikt over fakta dere har samlet inn. Det er her dere kan veie ”en sannhet” opp mot en annen. Her kan dere også komme med forslag om hvordan dere tenker svar på noe. Bruk gjerne formuleringer som: På den ene siden, mens på den annen side – det kan se ut som…, artikkelen det og det viser at……mens den og den peker på……. Ikke vær for krasse i uttalelser, skriv gjerne: slik jeg forstår det………det kan være grunn til å stille spørsmålstegn ved…….

Konklusjon Avslutt gjerne oppgaven med en konklusjon: I denne oppgaven har vi funnet ut at…… Vi oppfatter det som om………. Kanskje det i fremtiden kan være grunn til å endre på……..tenke på…….. Foreslå gjerne konkrete endringer: Kanskje det kan være lurt å………

TIL NEST SIST Du lærer ingenting. Noe av hensikten med en prosjektoppgave er at du skal lære å lete etter stoff, plukke ut det som er viktig, forkaste det som er uinteressante detaljer, sette det sammen på en interessant måte og trekke egne konklusjoner ut av det hele. Denne typen oppgaver kommer du til å få mange ganger senere i livet, over helt andre temaer selvfølgelig. Om du bare leverer materiale som andre har laget, vil du stå helt uforberedt den dagen den virkelige oppgaven dukker opp, og det ikke finnes noen steder å kopiere svaret fra.

OG HELT TIL SIST Du lærer ikke å skrive. En annen hensikt med prosjektoppgaven er at du skal lære å formulere ting skriftlig. Dette er også en viktig ting å kunne den dagen om noen år, når du kommer på videregående, er ute i din første jobb, sjefen din kommer i full fart og sier: «Dette må jeg ha et sammendrag av til i morgen». Da tar det seg ekstremt dårlig ut å levere et notat som er fullt av stavefeil og dårlige formuleringer! Lykke til med fremtidige oppgaver!