Leselos Koding/metakognisjon Forsterketgruppen i Bærum kommune November 2011

Mål Få kjennskap til området koding/metakognisjon Knytte komponentene i området opp mot egen praksis

6 områder Målretting Førforståelse Koding Ordforråd Leseforståelse Metakognisjon Målretting Førforståelse Koding Ordforråd Leseforståelse Metakognisjon

Støttende stillaser Alene Sammen med andre Med modellering 5

3. Koding

Forståelse Avkoding Språklig bevissthet Ordforråd og begreper Logografisk lesing Fonologisk lesing Ortografisk lesing Automatisert lesing Strategisk lesing Meget god leseferdighet Avkoding Forståelse Språklig bevissthet Ordforråd og begreper 7

Sviktende kodingsferdigheter – en stor snublestein Trygge kodingsferdigheter er en forutsetning for å kunne glede seg over, lære av, tolke og vurdere en tekst Sviktende kodingsferdigheter – en stor snublestein Både forskning og praktisk erfaring gir grunn til å hevde at sviktende kodingsferdigheter er an av de store snublesteinene på vei mot funksjonell leseferdighet Nettopp derfor er det så viktig at vi følger utviklingen på dette området nøye, ikke bare på 1.-4. trinn, men gjennomhele skoleløpet

Kompetansemål etter 2. trinn: vise forståelse for sammenhengen mellom språklyd og bokstav, og trekke bokstavlyder sammen til ord lese enkle tekster med sammenheng og forståelse Bare to av komponentene kommer fram på det digitale draftet på 1. og 2. trinn: Har trygge kodingsferdiheter på bokstavnivå Har trygge kodinbgsferdigheter på morfemnivå Dette med referanse til kunnskapsløftet, kompetansemål etter 2. trinn

Kompetansemål etter 4. trinn: lese skjønnlitteratur og fagtekster for barn med flyt, sammenheng og forståelse På 3. og 4. trinn kommer det fram to nye områder: Leser med flyt Har trygge kodingsferdighetere på bokstavsekvensnivå Å arbeide med større enheter enn bokstavene er rasjonelt, en forutsetning for å lese med flyt og sammenheng Derfor er det naturlig etter hvert å rette oppmerksomheten mot bokstavsekvenser som skj, kje, ing, ang

Kompetansemål etter 7. trinn: lese et mangfold av tekster i ulike sjangrer og ulik kompleksitet forstå, tolke og sammenholde opplysninger fra flere uttrykksformer i en sammensatt tekst - Å nå slike mål forutsetter blant annet at elevene fra 5. årstrinn lærer å lese i samsvar med særtrekk i ulke sjangrer

Læreplanens mål er gjennomgående…. Kravene til mestring – også innenfor området koding – øker etter hvert som tekstene blir lengre, får mer krevende ord og byr på større faglige utfordringer For å oppdage eventuelt misforhold mellom enkeltelevers kodingsferdigheter og de kravene som stilles i ulike fagtekster, må skolene ha gode rutiner for å sjekke alle komponentene i kodingsområdet

Refleksjonsstopp Hvordan arbeider du med området koding i din egen praksis? Hvorfor er sjekking av elevenes kodingsferdigheter på ordnivå aktuelt på alle trinn?

Veiledningen sier… Norskfaget har –og skal fortsette med å ha – et spesielt ansvar for utviklingen av kodingsferdigheter Lesing som grunnleggende ferdighet: Alle lærere som bruker tekst som støtte for undervisningen, har et medansvar - Dette er noe dere vet, men vi minner likevel på at….

Har trygge kodingsferdigheter på bokstav-, bokstavsekvens- og morfemnivå I skjemaet I veiledningsheftet Hva vil dette si? Hvordan utvikle disse områdene? Hvordan observere disse områdene?

Hva vil dette si….. Språklyder: Noen språklyder skrives med flere bokstaver (diftonger og varianter av j-lyden) Samme bokstav representerer ulik språklyd (e og o) Bokstavsekvensnivå: skj, kje Morfemer: Språkets minste betydningsbærende element

Grafemer En eller flere bokstaver som korresponderer med en språklyd Forenklet: Lyd = fonem Bokstav = grafem

Effektivisering av kodingen Gruppering av bokstaver Skal hjelpe til med en raskere avkoding Stavelser (ba-do-re-ki-my) Konsonantforbindelser (dr…, pl…., fj….

Morfem Morfologi handler om hvordan ord dannes ”Minste språklige enhet med innholdsmessig eller grammatisk funksjon” Ord eller bokstaver som kan stå for seg selv og ha en betydning

Målrettet undervisning for å utvikle kodingsferdighetene handler om: Å arbeide systematisk At må legges til rette for skriftspråklig lek og undring At elevene må lære å utnytte hele eller deler av ordet til å søke etter mening At oppgaver og treningsmateriell må i størst mulig grad bli satt inn i en ramme av funksjonalitet og språklig mening At elevene må oppleve mestring At elevene må se sammenheng mellom det de øver på og det de lærer koding

De to første skoleårene: Dersom observasjoner og resultatene av de obligatoriske kartleggingsprøvene gir grunn til å tro at enkeltelever ikke har automatisert bokstavkunnskap etter 2. årstrinn, er det helt nødvendig å følge opp med videre kartlegging og systematiske støttetiltak koding

Ståstedsanalyse ved skolestart Bokstav-navn Gjen- kjenne (peke på) kalle (si) Kalle (skrive) Bokstav lyd Kjenne Gjen-kalle Komment. osv Samle informasjon om hvilke bokstaver eleven kjenner igjen eller kan ved skolestart Kan være nyttig med et skjema som dette….

Hvordan øve trygge avkodingsferdigheter med elever i alle fag? Trekke fram fagspesifikke ord og uttrykk, kommentere skrivemåte og betydning Vise og snakke om hensiktsmessige kodingsstrategier: Stavelsesdeling: re-pre-sen-tant Morfemdeling: folk-e-suveren-i-tet-s-prinsipp-et Koding Ord elevene møter i fagtekst kan være lange, fremmedartete og konsonantrike Selv erfarende leserer vil ha nytte av å dele lange fagord i stavelser Stavelsesdeling kan fremstå som relativt meningsløs teknikk For virkelig å understreke kodingsarbeidet er det ofte mer hensiktsmessig å dele ordene i morfemer Det gir bedre anledning til refleksjon om ordenes opprinnelse og betydning Faglærerene må være modeller Også oppover i skoleløpet bør vi snakke med elevene våre om gode kodingsstategier ved avkoding av lange eller ukjente ord…

Film - Filmen finner dere på Lesesenterets hjemmeside

Veiledningen sier… Med referanse til målene i Læreplanen som omhandler lesing på 4. trinn, er det naturlig å forvente at elevene på dette trinnet mestrer alle symboliseringsformene på ordnivå (bokstaver, bokstavsekvenser og morfemer)

3.- og 4. årstrinn Observasjon av avkodingsferdighetene: Lytte når elevene leser og se når de skriver gir mye informasjon for å vurdere om elevgruppen har automatisert kunnskapen om bokstaver, bokstavsekvenser og morfemer Koding

Leser med flyt Hva vil det si å lese med flyt? I skjemaet I veiledningsheftet Hva vil det si å lese med flyt? Hvordan utvikle dette området? Hvordan observere dette området?

Å lese med flyt og sammenheng innebærer blant annet: Leseren kan: Plassere trykk og tonefall på en måte som viser at de kjenner betydningen av enkeltord, meningsbærende uttrykk og setninger Utnytter informasjon fra komma, punktum, utrops-, spørre-, og anførselstegn Varierer stemmen for nå fremheve sentrale poenger Vurderer hvor det er naturlig å legge inn pauser -

Lesetempo Er i seg selv en relativt svak indikator på etablert ferdighetsnivå Må vurderes i forhold til tekst og formålet med lesingen Mål: Gjøre elevene i stand til å velge både tempo og lesemåte

Utvikle ferdigheten Modellering Samtaler om hva som karakteriserer leseflyt Korlesing Repetert lesing

Valg av tekst Når målet er å utvikle leseflyt, stilles det spesielle krav til teksten. Vanskegraden bør ligge innenfor elevens utviklingssone 85-90% av teksten skal kunne leses sikkert og med god flyt

Uløselig sammenheng mellom tiltak og observasjon Navn: Dato: Tekst: Se etter om eleven… Eksempler fra lesingen… Leser sakte og nølende Leser raskt og unøyaktig Har hørbare vansker med ordene (lydering, utelating) Gjentar småord eller stavelser Gjetter Forveksler/utelater høyfrekvente småord Har vansker med å lese ukjente ord Osv. -

Manglende flyt kan indikere.. Eleven har: liten erfaring med den/de aktuelle teksttypene ikke forstått innholdet er ikke fortrolig med sentrale ord og uttrykk i teksten er ikke fortrolig med språk og struktur i den sjangeren de leser

Leser i samsvar med særtrekk i ulike tekster I skjemaet I veiledningsheftet Hva vil det si å lese i samsvar med særtrekk i ulike tekster? Hvordan utvikle dette området? Hvordan observere dette området?

Tekster i ulike fag Diagrammer, tabeller, symbol og formler (matematikk) Aviser, brosjyrer, bruksanvisninger, oppskrifter, nettekster (naturfag, mat og helse, samfunnsfag) Globus og kart (samfunnsfag) - Eksempler på tekster i ulike fag

Leselos Områdene førforståelse og koding retter oppmerksomheten mot tekstenes form, mens komponentene i leseforståelse vektlegger forholdet mellom form og innhold

Utvikle ferdigheten Elevene må lære å forholde seg til et stort mangfold av tekster. De må bli fortrolige ved særtrekk ved ulike tekster og lære å utnytte disse under lesingen Dialoger om formmessige virkemidler

Elevenes læringsutbytte øker om lærer i førlesingsfasen viser… om teksten er fortellende, argumenterende og/eller veiledende hvordan elementene kan utnyttes som støtte før, under og etter lesingen at overskriftene kan utnyttes som støtte når teksten skal repeteres at sentrale ord og uttrykk ofte er uthevet at innledende målformuleringer, ingresser og sammendrag ofte gir tilstrekkelig informasjon

Observere ferdigheten Mestrer selvstendig: Elevene leser uoppfordret og selvstendig i samsvar med tekstens særtrekk. De markerer overskrifter og leser eventuelle fortellinger på en helt annen måte enn faktatekst

Mestrer sammen med andre/med modellering Støttespørsmål: Hvordan utnytter du overskriftene og underoverskriftene? Noen av ordene er skrevet med uthevet skrift, hvorfor det? Hva slags tilleggsinformasjon finner du i garfen? Hvordan skal du forstå matrisen? - Trenger de veiledning eller støttespørsmål, mestrer de sammen med andre eller med modellering

Lise Helgevold: ”Vi møter mange elever på mellomtrinnet og høyere opp som ikke har sikre nok avkodingsferdigheter” De svake leserne har disse typiske kjennetegnene: De leser unøyaktig, spesielt når det kommer til endelser De stopper ikke opp når de kommer til punktum og komma De bytter ut mange småord med andre ord Er dette noe dere kjenner igjen? Lise Helgevold sa dette på forelesning i BK i september De svake leserne må øve på å lese nøyaktig, puste riktig, ofte sette ned tempoet Må øve dette med dem!

Oppgave Ta utgangspunkt i et kapittel i elevenes lærebøker som dere skal arbeide med i nær framtid. Lag et undervisningsopplegg med spesielt fokus på å utvikle elevenes kodingsferdigheter på ulike nivå. Det kan involvere et eller flere fag. - Ta utgangspunkt i noe dere likevel skal forberede!