Praksisopplæringen – hvordan heve kvaliteten på praksis? Siw Watz Knut-Halldor Otterdal Nannestad VGS 24.08.2011

Vår bakgrunn: lærere på HS og SoS praksisveiledere profilerte praksisskoler: sikre kvaliteten på praksisveiledningen, og veiledning av nyutdannede lærere Veilederutdanning Eksempler fra hverdagen, eget erfaringsgrunnlag

Situasjonsbeskrivelser Eksempel 1: Situasjon: valg av praksisveileder Knut-Halldor: lærer på SoS Siw: teamleder SoS

Eksempel 2 Situasjon: personlig ærend Knut-Halldor: student Siw: praksisveileder

Eksempel 3 Situasjon: oppfølging fra utdannings- institusjon Knut-Halldor: praksisveileder Siw: student

Bakteppe St. mld. nr. 11 (2008 – 2009) Læreren – rollen og utdanningen peker på svakheter ved dagens praksisopplæring Etterlyser tydeligere rammer og krav

Utfordringer/ utgangspunkt Hvordan bedre kvaliteten på praksis Hvordan få til et godt samarbeid mellom praksissted og utdanningsinstitusjon? Nasjonale føringer? Hva innebærer kravet om veiledet praksis? Bør det innføres kompetansekrav for veiledere?

Med lys på innholdet Erfaringsbasert Det er ikke så mye forskningsbasert stoff å finne –st.meld. 11 (2008/9) s. 67 – sett på rapportene fra GLU Rapport fra Kvalitet i PPU - Utfordringer og mulige tiltak, Tine Arntzen Hestbek med flere. 2010 Rapport fra UHR – Nasjonalt råd for lærerutdanning: En helhetlig tilnærming til lærerutdanning, august 2011

Forankring av praksis tydeligere hos skoleeiere og skoleledere Bedre kvalitet Forankring av praksis tydeligere hos skoleeiere og skoleledere Færre praksisskoler for å kunne bygge opp solid veilednings- og FoU-kompetanse Noen ”Profilerte praksisskoler” drar lasset i hver region? Systematisk veilederopplæring med vekt på veileder- og FoU-kompetanse

Bedre kvalitet Praksiskoordinatorer – praksisveiledning, forankre det i ledelsen Tilbud om /kursing - oppfølging fra høgskole til VGS, avtaleverk Nettverkssamlinger mellom skoler Utvikling av nettsteder som er åpne (eks: NVGS) ”Praksishåndbøker” www.nannestad.vgs.no

Bedre kvalitet Skolen som organisasjon Praksissjokk Relevant praksis for studenten

Samarbeid Høgskolelærere fra utdanningsinstitusjon følger opp praksisstudentene tett Premøte for studentene Min. antall besøk pr. praksisperiode

Praksisveiledere GLU har ført til at det er krav om veiledningskompetanse på 15 studiepoeng for å være praksislærer I gr. skolen(eller startet på denne utd.) GLU: Utdanningsinstitusjonene skal ha tilbud om minst 30 stud. p. i veiledning GLU: Avtaleverk om samarbeid utd. inst. og praksisskole (partnerskapsavtaler) Hva bør gjøres på dette området? Bakgrunnen til praksisveileder, erfaring - interesse

Oppsummering Praksisveiledere ha avsatt tid til å forberede og gjennomføre veiledning Det legges til rette for å ta utdanning i veiledning Det legges til rette for å delta i faglige nettverk for praksisveiledere  Erfarne veiledere ha ansvar for å veilede andre praksisveiledere ved egen skole

Oppsummering Krav om veilederkompetanse på hver skole Oppfølging fra høgskolene i praksis, (møte mellom student, praksisveileder og høgskolelærer) Nettverksmøter Avtaleverk høgskole og praksissted Åpne nettsteder

Begrepsopprydning: rundt - - Praksisveileder - Øvingslærer - Praksislærer

Kilder Kvalitet i PPU - Utfordringer og mulige tiltak St. mld. nr. 11 (2008 – 2009) Læreren – rollen og utdanningen Kvalitet i PPU - Utfordringer og mulige tiltak Tine Arntzen Hestbek m. f, 2010 UHR – Nasjonalt råd for lærerutdanning: En helhetlig tilnærming til lærerutdanning, august 2011 Fellesretningslinjer 3 hentet fra GLU, fag og innhold, (hentet fra utdrag brukt av rammeplanutvalget)