Education for Sustainable Development ESD 1 og ESD2 OMEP world project on sustainable development Norway En presentasjon av Erik Duncan, OMEP Norge / Bergen kommune og Akrobaten barnehage VilVite, 1. november 2011

31. mars 2010 leverte OMEP Norge inn “Summary report 31. mars 2010 leverte OMEP Norge inn “Summary report. OMEP world project on sustainable development – Norway”. Den norske studien er del av OMEPs verdensstudie ”OMEP World Project on Education for Sustainable Development (ESD)”. De nasjonale rapportene ble sammenfattet og presentert på verdenskongressen i Göteborg – august 2010.

ESD 1: Verdensundersøkelsen Prosjektets mål var å innhente informasjon om barns tanker og syn på kongresslogoen – OMEP 2010 Congress logo 28 nasjonale rapporter fra ulike verdensdeler ble innlevert 9142 barn, i alderen 2 til 8 år deltok i intervjuene 641 intervjuere i 385 barnehager, førskoler og barneskoler Intervjuer ble samlet fra 241 byer rundt hele verden

Mål, metode og datagrunnlag Prosjektleder: Erik Duncan Veileder: Elin Eriksen-Ødegaard Data ble samlet fra fem norske barnehager: 4 i Bergen og 1 i Tromsø Førskolelærere i de respektive barnehagene gjennomførte strukturerte barneintervju i grupper Barna som deltok i intervjuene var i alderen 4,7 til 5,9 år Tilsvarende prosesser / datainnsamling ble gjennomført i andre land

Rapportens struktur (internasjonal versjon) A. What is going on? B. Why are they doing this? C. Anything more? D. Anything else? E. What do the children say “Sustainable Development” means?

A. Hva skjer? Svarene ble gruppert i tre kategorier 1. Aksepterer fiksjonen i bildet (accepts the metaphor) Svar i denne kategorien var som oftest klare (straightforward), ved at det ikke ble stilt spørsmål ved metaforbruken. Et eksempel: “Jorden er ren. Støv fra verdensrommet har landet på jorden”. Barna hadde ulike ideer om hva som faktisk skjedde i bildet: i) Idéer om forurensing: “Støv kommer fra månen” ii) Idéer om barns identiteter: “Noen tar på guttens belte” iii) Idéer om land: ”Barna er fra Sverige, Danmark, Thailand, Japan og Bergen” ” Vi kan se at de kommer fra ulike land, fordi de har ulikt hår, sko og hender” iv) Idéer om handling i bildet: “Barna vasker jordkloden”, “De vasker steinen” v) Idéer om jordkloden: “Kanskje de skal sprenge jordkloden?”

A. Hva skjer? (forts.) Svarene ble gruppert i tre kategorier ( en annen gruppe) 2. Ablegøye (noen barn spøkte om hva som faktisk skjer i bildet) “En børstemaskinhatt som brukes på skjegg” (og avslutningsvis) 3. Kritisk til bildet (noen barn var kritiske) Enkelte barn i det nasjonale prosjektet protesterte på bildet, grunnet bildets animasjon av jordkloden “De har funnet et svært sten, og maler det som om det var en jordklode. Jeg vet ikke jeg. Jordkloden skal liksom være oppe i verdensrommet”

B. Hvorfor gjør de dette? Mange konkrete svar vitnet om begynnende miljøforståelse: ”De vanner gresset fordi gresset blir til jord uten vann” ”Den er skitten på toppen, men det er ikke barn som har skitnet til jordkloden” ”Eksos lager røyk. Røyk lager bokstaver. Røyk går opp og ut av pipa. Røyk kommer fra fly og biler også. Røyk fra pipa er ikke bra for jordkloden, fordi isen smelter” men også.. ”Slik at malingen kan tørke”

E: Hva forstår barn med “bærekraftig utvikling” (What do the children say “Sustainable Development” means?) (den første gruppen hadde en ) 1. Bokstavelig forståelse ”Bære det kraftig. Når noe er kraftig betyr det at det er tungt. Da må man holde godt fast” ”Utvikling betyr at det er ut, og noe som er hvitt” (en annen gruppe hadde) 2. Ingen forståelse (blank understanding) “Aldri hørt om det” (den siste gruppen hadde en) 3. Assosierende forståelse “Det er mat”

Refleksjoner (konklusjon) Funn fra de fem norske barnehagene støtter ikke hypotesen om at miljømessige begreper, som global oppvarming og svekkelse av ozonlaget, overgår barns intellektuelle evner eller oppfattelsesevne. Selv om ingen barn refererte til bærekraftig utvikling eller miljøet, viste flere barn i undersøkelsen at de hadde kunnskap om miljøet og dertil miljøforandringer. Sitatet “Jordkloden er ren. Støv fra verdensrommet har landet på jordkloden”, vurderes som eksempel på en slik forståelse. Jordkloden er sett på som et rent sted, mens forurensning er et eksternt fenomen. En voksen vil naturligvis kunne spore noe forurensning til mennesklig aktivitet, men barns sitater viser likevel spor av metaforståelse. Mange barn i undersøkelsen viser at de kjenner til at noe er på gang (something is going on), selv om de ikke konkretiserer forurensing.

Den norske situasjonen (eksterne hindre mot ESD) Selv om våre data støtter barns forståelse av miljøforandringer, vil det være feil å hevde at praksiser for å fremme bærekraftig utvikling nyter sterk støtte generelt i norske barnehager. I motsetning til andre land, hvor miljøforandringer kan “føles på kroppen”, har ikke miljøforandringer påvirket hverdagen til folk flest nevneverdig. Det kan være en av årsakene til at praksiser for bærekraftig utvikling fremdeles har en svak posisjon i utdanningsløpet.

Interne hindre mot ESD Logikken om at miljøpåvirkninger i seg selv vil ”påtvinge” bærekraftig opplæring Antakelsen om barn ikke har kognitiv kapasitet til å forstå miljøforandringer, som global oppvarming og svekkelse av ozonlaget Noen førskolelærere frykter at et ”dømmedagsscenario” vil gjøre barn engstlige, og velger derfor taushet fremfor demokratisk medvirkning (Siraj-Blatchford, 2008:15) Noen viser også til at fenomenet miljøforandringer tilhører en skolediskurs gjennom realfag. Fag – og fagområder har varierende legitimitet i barnehagen.

ESD2 Målet med oppfølgerstudiet ESD2 var å belyse praksiser i barnehagene for bærekraftig utvikling. Gjennom å samle data ønsket man å få mer informasjon om personalets handlinger og ytterligere informasjon om barns tanker tilknyttet bærekraftig pedagogikk.

ESD 2 ser på praksiser i barnehagene for bærekraftig utvikling

ESD2 - Om bærekraftig utvikling i barnehagen i praksis er inspirert av de syv R´ene De syv R´ene ble opprinnelig definert i Brundtland-kommisjonens rapport Vår felles framtid (1987), og har senere blitt videreutviklet av OMEPs verdensorganisasjon. Sammen inkluderer de alle tre pilarer for bærekraftig utvikling i barnehagen; Respect, Reflect and Rethink viser direkte til sosiale og kulturelle dimensjoner. Reuse og Reduce viser til miljømessige dimensjoner. Recycle og Redistribute viser til økonomiske dimensjoner.

Fremgangsmåte I løpet av perioden mars til juni 2011 deltok tre bergensbarnehager i ESD2 Intervjuer med pedagogiske ledere (samt daglig leder i én barnehage) ble gjennomført i alle barnehagene og senere transkribert Alle barnehagene hadde tidligere vist interesse for bærekraftig utvikling To av barnehagene hadde tidligere deltatt i ESD1 To av barnehagene deltok i Den Kulturelle Bæremeisen, bergensbarnehagenes kunstprosjekt

Intervjuguide – sentral spørsmål 1. Hva forstår din barnehage med bærekraftig utvikling? 2. Uforenlige praksiser (mot bærekraftig utvikling i barnehagen) Hvilken praksis(er) er uforenlig(e) med bærekraftig utvikling i din barnehage? 3. Praksiser for bærekraftig utvikling i barnehagen Hvilke av de syv R´ene arbeider barnehagen med i sin praksis (se bilde over)? Hvordan arbeider barnehagen med disse R´ene (konkret arbeid)?  4. Barns læring På hvilken måte arbeider barnehagen i praksis for å fremme utvikling av bærekraftige holdninger blant barn? Konkretiser eller fortell om et spesielt prosjekt. Hvordan gikk barnehagen fram?

Funn Barnehagene viste tegn på arbeid med alle syv R´ene Både kognitive-ideologiske dimensjoner (respekt, refleksjon og retenkning) og økologiske praksiser (rebruk, resirkulering, redusere og redistribuere) ble identifisert En keyword-table (nøkkeltabell) ble utarbeidet som vedlegg til undersøkelsen

Uforenlige praksiser for bærekraftig utvikling Det ble identifisert enkelte praksiser som var uforenelige med bærekraftig utvikling: Bruk av bøker som forbruksvare (til språkstimulering) Høyt strømforbruk Konsum av materialer i kunstprosjekter (maling, lim brukes, selv om materialer gjenbrukes) Forbedringspotensiale med hensyn til kildesortering Deltidsansatte behøver opplæring for å oppnå bærekraftige praksiser

Avslutning Av alle syv Réne kan identifisert kan det synes som om gjenbruk var en suksess i alle barnehager. Det gjaldt sælig i kunstbarnehagene inspirert av Reggio Emilia-filosofien. I tillegg ble det lagt stor vekt på resirkulering i både kunstprosjekter og komposthage-praksiser. Grønt Flagg-sertifisering synes å ha en disiplinerende effekt med hensyn til bærekraftige praksiser.