Hva bør vektlegges ved muntlig eksamen i Historie og filosofi? Vår tolkning av læreplanen ligger til grunn for det følgende Karsten Korbøl, Hartvig Nissens skole Thor Steinar Grødal, Foss videregående skole Olav Birkeland, Oslo handelsgymnasium Harald Frode Skram, ILS

Oppsummering fra sist gang

Hva slags fag er Historie og filosofi? Hva er fagets formål? HIFI er et demokrati- og kulturfag! ”Nyansert og åpen dialog og forsoning” HIFI er et fag hvor undersøkelse og kritisk tenkning står sentralt ”Programfaget skal danne grunnlag for å utforske historiske forhold og hendelser fra ulike synsvinkler…” ”Evne til å forstå og utvikle verdivalg” ”Gjennom opplevelse, innlevelse og kritisk analyse skal opplæringen i programfaget stimulere eleven til kunnskapssøking, undring, refleksjon og engasjement.” Formålet bruker sterke ord! Elevene skal læres opp til å tenke selv . . .

Forståelsen av fagets formål må få praktiske konsekvenser i: arbeidsmåter valg og utforming av lærestoff og vurderingsformer og vurderingskriterier utforming av eksamensoppgaver

Et fag på leting etter sin form Ikke et rent historiefag Ikke ren filosofihistorie Skal ikke være et nytt idéhistoriefag Skal inneholde historie og filosofi Hvordan vi utformer undervisningen, hvordan vi arbeider, hva slags lærestoff, og hva og hvordan vi vurderer – former faget. Vi skaper faget her og nå …

Fra formålet: ”Ved å binde sammen kunnskaper om historie og filosofi med ferdigheter i historisk tenkning og filosofisk refleksjon kan programfaget historie og filosofi åpne for nye perspektiver på mennesket i historien og historien i mennesket.”

Hva er kompetanse i historie og filosofi? Faglige ferdigheter og operativ kunnskap Kompetanse i faget dreier seg om ferdigheter, dvs. evnen til å benytte faglig kunnskap i selvstendig og konstruktiv tenkning. St. meld. nr. 30 ”Evnen til å mestre en kompleks utfordring eller utføre en kompleks aktivitet eller oppgave” ”Hva man gjør og får til i møte med utfordringer” ((((La første del henge – alle må ta stilling til hva de forstår med kompetanse.)))) Ferdighetene er å finne i kompetansemålene – sette seg inn i, forstå, reflektere, sammenligne etc. Evne til å arbeide med historiske og filosofiske spørsmål, og derigjennom få kunnskaper.

Kompetanse i HiFi Ferdigheter og kunnskaper (operative begrep) som gjør eleven i stand til å beherske de fire hovedområdene i faget Historisk kunnskap Historisk bevissthet/tenkning Filosofisk kunnskap Filosofisk refleksjon/tenkning Hva er bevissthet? Hva er refleksjon? Begge er former for tenkning. Faget har en vesentlig GJØRE- / TENKE-del

Vurdering Kan ferdighetene rangeres hierarkisk? Kan vi bruke Blooms taksonomier? Ferdighetene kan systematiseres og grupperes, men ikke rangeres (Bloom er ”ut”) Konteksten avgjør hvilken kompetanse som krever mest Den enkelte ferdighet kan beskrives i nivåer

Kompetanse skal vurderes, ikke mangel på kompetanse. Det er graden av kompetanse vurderingen skal uttrykke.

Rettferdig vurdering Faget er nytt; ingen tradisjoner Faget er STORT Faget er krevende (og engasjerende) Faget har ikke ferdige ”fasitsvar” Faget er uten fastlagte ”løsningsmetoder”; det er flere veier til målet Vi må være åpne og velvillige når vi ser etter faglig kompetanse Og, vi må ikke være for strenge HiFi 1: 41 kompetansemål HiFi 2: 35 kompetansemål SUM: 76 Kompetansemål - inneholder en eller flere ferdigheter - åpner ofte for valg av faglig problem/tema/emne/hending/person som elevene skal arbeide med - og da arbeider elevene med oppgaver hvor de tilegner seg fagkunnskap samtidig som de øver opp ferdigheter Fagets egenart innebærer at emnene nærmest er grenseløse i både bredde og dybde.

Øvelse 1 (5 min) Hver deltager lager forslag til en eksamensoppgave Ta utgangspunkt i et aktuelt undervisningsemne/-område

Muntlig eksamen i historie og filosofi Eksamensformer Bruk av forberedelsestiden Momenter ved utarbeidelse av oppgaver Hva bør vektlegges? Momenter ved utarbeidelse av vurderingskriterier Hva slags eksamensformer finnes? Bruk av forberedelsestiden Momenter ved utarbeidelse av oppgaver Hva bør vektlegges? Momenter ved utarbeidelse av vurderingskriterier

Eksamensformer Mye er fastlagt av UDE Lang forberedelsestid, 48 timer ”48-timers forberedelsestid åpner opp for en rekke forskjellige typer eksamensoppgaver” Prøven kan vare inntil 30 minutter Må presentasjonen bestå av foredrag? Individuell, par- eller gruppeeksamen Hva slags eksamensformer finnes? Mye er fastlagt av UDE - blant annet lang forberedelsestid, 48 timer - Innebærer at elevene må gjøre mer enn å presentere faktakunnskap. Eksamen må legge til rette for at eleven kan vise kompetanse ved faglige ferdigheter. – likevel en viss frihet. ”48-timers forberedelsestid åpner opp for en rekke forskjellige typer eksamensoppgaver”.(Retningslinjer for …, UDE) Hva betyr dette? Det finnes ikke én ”riktig” oppgavetype – det finnes ikke en fast mal. Prøven kan vare inntil 30 minutter Stiller begrensninger – rekker ikke både gjøre rede for Opplysningstiden, Kants deduksjon og til slutt si noe om eget syn på sannhet Må presentasjonen bestå av foredrag? Dette er en velkjent og velprøvd oppgaveform som vel fungerer ganske så godt. Når det er individuell eksamen, er det ikke mange alternativer. Individuell , par- eller gruppeeksamen Åpner opp for filosofisk samtale, diskusjon, debatt etc. En filosofisk samtale mellom eksaminator (sensor) og elev i en eksamenssituasjon har ikke særlig gode forutsetninger.

Må være sammenheng mellom valgt eksamensform og vurderingssituasjoner som eleven er kjent med fra opplæringen Alle valg når det gjelder eksamensform, avhenger av hvordan undervisningen har foregått i løpet av opplæringen Må være sammenheng mellom valgt eksamensform og vurderingssituasjoner som eleven er kjent med fra opplæringen Alle valg når det gjelder eksamensform, avhenger av hvordan undervisningen har foregått i løpet av opplæringen

Forberedelsestiden Oppgitt tema eller konkret problemstilling? Lang forberedelse innebærer at eleven kan og bør gjøre valg og vise selvstendighet Skal problemstilling godkjennes av lærer? Hva med kilder? Veiledning – hvordan og i hvilken grad? Ikke for styrende Mulighet for samarbeid. Derfor ikke mange oppgaver, holder med 2 Oppgitt tema eller konkret problemstilling? Lang forberedelsestid innebærer at eleven kan og bør gjøre valg og vise faglig selvstendighet – derfor bør ikke oppgaven være for styrende, men heller åpen. (jmfr Retningslinjer for …, UDE 2.2 s 16) Kan ikke være en ren faktaprøve (selv om det er dette som er vektlagt i undervisningen) Eleven skal kunne velge hvordan han/hun vil løse oppgaven. Vise dristighet, relevans, selvstendighet, faglig kunnskap og innsikt, sammenheng/klarhet og argumentasjon. Skal problemstilling godkjennes av lærer? Helst – for å sikre avgrensning og at eleven har forstått emnet Hva med kilder? Legges ved eller skal eleven finne kilder selv? I så fall, skal de godkjennes av lærer? Veiledning – hvordan og i hvilken grad? I hvor stor grad skal læreren styre elevenes forberedelsesarbeid? (Kan vise seg at oppgaven ikke er klar nok, bør i så fall læreren styre?) Mulighet for samarbeid. Derfor ikke mange oppgaver, holder med 2

Momenter ved utarbeidelse av oppgaven Må knyttes til kompetansemålene Fagets firedeling må tilstrebes Historisk kunnskap Historisk bevissthet/tenkning Filosofisk kunnskap Filosofisk refleksjon/tenkning Eleven må kunne vise både bredde og dybde Sammenheng med den faktiske opplæringen i faget Ferdigheter vs. ”huskekunnskap” Må knyttes til kompetansemålene Hva betyr dette? Må kompetansemålene oppgis? Hvordan knyttes til målene? Emnet som reises i oppgaven må være relevant i forhold til vesentlige kompetansemål. Fagets firedeling må tilstrebes Historisk kunnskap Historisk bevissthet/tenkning Filosofisk kunnskap Filosofisk refleksjon/tenkning Eleven må kunne vise både bredde og dybde Bredde og dybde – er de likeverdige? Sammenheng med den faktiske opplæringen i faget Innfallsvinkel og form på oppgaven må samsvare med det som har foregått i løpet av skoleåret. Ferdigheter vs. ”huskekunskap”. Hva skal eleven prøves i? Lage oppgaver som gjør det mulig for eleven å vise faglige ferdigheter, ikke oppgaver hvor det er tilstrekkelig å huske kunnskap punktvis. Se sammenhenger og relevans.

Momenter ved utarbeidelse av vurderingskriteriene Vurderingskriteriene skal oppgis i eksamensoppgaven Må være tydelige og relatert til det som blir prøvd For tydelige: Virker styrende/disponerende. Kan hemme elevens selvstendighet. For vage: Gir ingen informasjon. Finne det rette skjæringspunktet Samsvar mellom kriteriene ved eksamen og ved øvrige vurderingssituasjoner Er fullstendig objektiv vurdering mulig? Vurderingskriteriene skal oppgis i eksamensoppgaven Må være tydelige og relatert til det som blir prøvd For tydelige: Virker styrende/disponerende. Kan hemme elevens selvstendighet. For vage: Gir ingen informasjon. Finne det rette skjæringspunktet Samsvar mellom kriteriene ved eksamen og ved øvrige vurderingssituasjoner Er det en fare for at elevene blir vurdert etter kriterier de ikke har blitt gjort kjent med? Hvordan forhindre dette? Hva med å sammenligne elevene som har samme oppgave? Kan eksamensnemndas vurderingskriteroer anvendes? Hva med IPOs kriterier (Relevans, selvstendighet, faglig innsikt, sammenheng/klarhet og argumentasjon.)

PAUSE

Øvelse 2 (30 min) Gå sammen tre og tre. Velg ut den beste oppgaven fra første øvelse. Begrunn valget. Bestem noen vurderingskriterier.

Presentasjon av oppgaver i plenum Spørsmål? Kommentarer? Diskusjon

Muntlig eksamen i historie og filosofi 1 ”Mythos og logos – før og nå” Oppgave brukt ved prøveeksamen (video) Oppgaveforslag fra Foss vgs (Deles ut)

LUNSJ

Video Videopresentasjon av: Muntlig eksamen i historie og filosofi 1 ”Forholdet mellom Mythos og Logos – før og nå”

Øvelse 3 (5 min) Individuell karaktersetting etter hver enkelt eksamen Karakterene leveres inn til Harald

Øvelse 4 (20 min) Gå sammen tre og tre. Drøft videoeksemplene. Bli enige om karakterer. Begrunn ut fra vurderingskriterier (hvilke?). Karakterene med begrunnelse leveres Inn til Harald

PAUSE

Resultater fra øvelse 3 og 4 Kommentarer og debatt

Den gode fagsamtalen i eksamenssituasjonen Ved Anne Kristin Dahl, ILS

Oppsummering