Barnehagen som lærings- og danningsarena Læringsbegrepet i barnehagen Hvordan skjer læring i barnehagen? Forholdet læring og danning Et innspill til å tenke både begeistret og kritisk om barnehagen som utdanning - Av Trine Kofoed

Utsagn fra intervju om læring i barnehagen Inger: (latter) hvor mange timer var det vi skulle snakke? Hva er det vi vil ungene skal lære ….. ja det er mye det. Det er kjempe mye, men først og fremst så tenker jeg det å kunne være gode medmennesker, rett og slett å kunne fungere sammen med andre barn. Det vi har vært veldig opptatt av i lang tid, og kanskje burde vi tenke litt sånn at det er et moteord, men sosial kompetanse har ligget inne i mange år og nå har de tatt det bort i den nye rammeplan. Men det har vi vært veldig opptatt av, og anerkjennende væremåte, det jobbet vi mye med. Så den biten med hvordan man er mot hverandre har vært veldig viktig her hos oss, og det synes jeg ligger til grunn for alt det andre. Hvordan vi voksne er i forhold til barn, dette med å lære hvordan man prater til hverandre og ja empati og alt det her har vært viktige ting. Men vi har jo samtidig hatt fokus på bordskikk, litt mer konkrete ting, ja man skal lære seg hvordan man oppfører seg med matbordet rett og slett. Å det merker jeg at barna kan her. Så ja, herregud læring, hva dem lære?

Barn lærer hele tiden – en myte? Ingen læring uten en bevisst arbeidsform og et innhold. De dreier seg om både-og-tenkning. Førskolelæreren er en viktig katalysator som må trene sine ferdigheter i å kunne håndtere og ivareta kompleksitet og mangfold, kunne forene mål og midler, produkt og prosess, kvalitet og kvantitet, frihet og styring, reproduksjon og produksjon (Dahlberg og LenZ Taguuchi (1994) Barnehagen er en pedagogisk virksomhet ikke en tilrettelagt pedagogisk virksomhet Likevel sier vi fortsatt å tilrettelegge for……. Når vi snakker om det vi gjør i barnehagen – hvorfor?

Utsagn om hvordan barnehager jobber med fagområder Vi er mye ute og bruker nærmiljøet, det er vi flinke til. Vi har fast turdag en gang i uka og er mye ute. Å det med religion kommer mer mot høytider så det går litt i perioder hvilke fagområder vi jobber med. Det estetiske tror jeg vi er lite flink med, det tror jeg faktisk.   Det er jo mye forming, men da er det mer planlagt, jeg tenker at det blir fort sånn der jul, påske. Men så har vi jo gym som er innenfor fysisk helse og vi er jo også mye ute. Ting er jo veldig flettet inn i hverandre, det å gå på tur å få bevege seg å bruke kroppen er jo både tur og fysisk helse.

Læring og lek Det har tradisjonelt blitt gitt mer rom for barns initiativ, skaping og overskridelse i leken enn forståelsen av barns læring i barnehagens praksis Carlsson og Pramling (2003) bruker begrepene akt og objekt om prosess og produkt i sin læringsforståelse Et fokus på læringens innhold i barnehagen vil utfra et slikt perspektiv forplikte førskolelærerne til å bringe barn sammen om noe (og/eller være oppmerksom på det innholdet/objekt som barn er sammen om) En aktiv pedagogrolle: Igangsetter og viderefører. En tilretteleggings pedagogikk kan fort bli passiv og uforpliktende!

Læring og lek I følge Carlsson og Pramling har ikke læringens objekt stått særlig sterkt i barnehagen. Kanskje er det en av grunnene til at større oppmerksomhet på barnehagens innhold, på læringens objekt, vekker skepsis, fordi det utgjør et nytt perspektiv i en tradisjon, der læringens akt, selve samværet har hatt den dominerende plassen? Begreper som omsorg, trygghet, samspill og fri lek representerer selvfølgeligheter Problemet med denne type retorikk kan komme til å glatte over å gjøre INNHOLDET i barnehagen til et uinteressant og lite engasjerende tema.

Fokus på innhold – et vendepunkt Fra en barnehagepedagogikk preget av troen på at selve samværet knyttet til rutinesituasjoner, her og nå situasjoner og leken har vært det viktigste – til en pedagogikk der oppmerksomheten rettes mot det barn er sammen om, det som skjer i barnehagen Og en aktiv pedagogrolle som igangsetter, viderefører og er oppmerksom på innhold (læringens objekt)

Danning – livslang erfaring og livslang undring Mennesket utvikles gjennom sitt møte med omverden, med det, som er fremmed og annerledes Danning begynner alltid hjemme hos oss selv, og beskriver en kurve ut i verden, ut i det ukjente og fremmede og hjem igjen Man søker og oppdager noe nytt ved seg selv i det ukjente Vi skaper en fortelling om de erfaringer vi har gjort oss På denne måten reflekterer vi over de erfaringer vi har gjort, og innarbeider dem i oss selv. Vi gjør det vi har vært med på til personlig kunnskap

Danning – livslang erfaring og livslang undring Oppgaven til førskolelæreren blir å finne de meningsfulle koblinger mellom det kjente og ukjente, mellom det enkeltstående og det allmenne Danning kan knyttes til menneskets dømme- og handlekraft, og handler om noe mer enn individuelle ferdigheter gjennom utvikling av kompetanse Hva betyr mangfold og det ukjente i barnehagen? Møter barn «det fremmede» eller er vi opptatt av likhet og det kjente? Å oppdage andre måter å leve og tenke på

Forholdet mellom læring og danning Læring Danning Nysgjerrighet Undring/tenkning Utforskning/eksperiment En utvidet dialog Skjer i en sosial sammenheng Individualitet Kunnskap og ferdigheter demokratisk væremåte Målbart til en viss grad ikke målbart Kompetanse Humanitet Er det noen fagområder som samsvarer mer til læring og noen mer til danning? Nb! Dette er et analytisk skille for å fortolke erfaringer og kunnskap (innhold) som ligger implisitt i Rp fagområder.

Hva betyr det å tenke barnehagen som utdanning? Bevissthet om pedagogisk arbeid og kunne se seg selv som pedagog i en større sammenheng Faglig identitet og utvikling av profesjonalitet (det barnehagefaglige) At vi må tenke både-og At vi blir tatt alvor og er en reell stemme i diskusjoner om barnehagen som dannings- og læringsarena. (det innebærer også å være kritisk til sin egen tenkning og praksis)