Hva lærer barna om seg selv i barnehagen?

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
”Jakten på det gode liv går via selvfølelsen
Advertisements

Kari Pape Den gode assistenten
Ledelse i UB God morgen! På en skala fra 1-10 …
- Et samtaleverktøy for styrking av sosial og emosjonell kompetanse
Mobbing i barnehagen.
May Britt Drugli Førsteamanuensis, RBUP, NTNU
Hønefoss politistasjon
Motivasjon.
SETT I SAMMENHENG MED ATFERD
SOSIAL KOMPETANSE. BARNEHAGEN SKAL FORMIDLE VERDIER OG KULTUR, GI ROM FOR BARNS EGNE KULTURSKAPNING OG BIDRA TIL AT ALLE BARN FÅR OPPLEVE GLEDE OG MESTRING.
Rolighetsmoen barnehage
Lek og læring er sterkt knyttet sammen med barnehagepedagogikken
BARNS TRIVSEL - VOKSNES ANSVAR
Barns læring, voksnes ansvar!
Tanker om barnehagens læringsmiljø
HelART i Ulåsen barnehage
LP-modellen fra et rektorperspektiv
Lek og Læring i barnehagen
Sosial kompetanse Sosial kompetanse er kanskje det viktigste vi kan gi barna våre når de er små. Sosial kompetanse handler om å mestre samspill med andre.
HOLDNINGER OG HANDLINGER
Språk Fra Temaheftet Språkmiljø og språkstimulering i barnehagen:
”Vi vet at vennskap er viktig for både barn og voksne”
Aggresjon.
HÅNDTERING av BRÅK og URO
Sentrale begreper Stig Roar Wigestrand, 2008.
Aggresjon.
MOBBING OG RASISME Vg2 H3 Eleven skal kunne forklare hva mobbing og rasisme er, og drøfte forebyggende tiltak.
Vi vil «være sammen»; for barna…
Barnas læringsmiljø Foreldrenes påvirkningsmuligheter Hanne Steen og Marit Brekke Lone skole 25.april 2016 Hanne Steen1.
Trond Haukedal AS Fagforbundet Kreativ Omsorg ’14 ”Motivasjon og arbeidsglede…” Hamar onsdag.
Trond Haukedal AS Norsk Forening for Rett Syndrom Fagseminar Oslo den 17 oktober 2015 «Hei.
BOF Barneorientert familieterapi
Foreldremøte 7. September 2016 OPPVEKST | Søm barnehage.
TIDLIG INNSATS OG UTFORDRENDE ATFERD Boka: Kompetanseløft i bhg Pål Roland.
INFOHEFTE FOR FORELDRENE «LØFT ER TØFT». INNLEDNING: I gjorde vi i Skaubo AS en stor satsning hvor alle ansatte i alle barnehagene gikk på kurs.
Sosial kompetanse og empati. Sosial kompetanse Sosial: forholdet mellom mennesker Kompetanse: dyktighet Sosial kompetanse: evnen til å fungere godt sammen.
Sosial kompetanse. Ferdigheter og villighet til å løse en konkret oppgave En kompetanse vi trenger for å fungere godt sammen med andre –Kompetansen viser.
Du och jag, Alfred! «Hvordan er DU som voksen i barnehagen? Er du en Alfred for noen barn?» «Hvordan er DU som voksen i barnehagen? Er du en «Alfred» for.
Kunsten å omgås andre Få venner Holde på venner Ha tro på seg selv Ta hensyn og vise omtanke Kunne samarbeide og løse konflikter Kunne kommunisere verbalt.
SAMSPILLMETODEN DIALOG Informasjon til foreldre Bergen 2012.
Aggresjon. Aggressivitet Begrepet aggressivitet beskriver en stabil tendens til å utføre negative handlinger, noe som kan karakteriseres som et personlighetstrekk.
Periodeplan for Lekestua Uke Sosial kompetanse
Periodeplan for Minsten Uke Sosial kompetanse
VELKOMMEN TILVENNING I SOMMERLY BARNEHAGE
MÅNEDSBREV FOR TYRIHANS OKTOBER 2016
Klasseledelse Utfordrende atferd Relasjonsbygging
SAMSPILLMETODEN DIALOG
SAMSPILLMETODEN DIALOG
VELKOMMEN TILVENNING I SOMMERLY BARNEHAGE
Sosial kompetanse og psykisk helse.
Foreldremøte Laksevåg barnehage « Gode voksne for barn»
Norsk Forening for Kognitiv Terapi Ferdighetstrening
VELKOMMEN TILVENNING I SOMMERLY BARNEHAGE
Å bygge selvfølelse hos ungdom ved å lytte til dem
Bikkjestykket barnehage Tidlig innsats og utfordrende atferd
HVORDAN FORSTÅ OG STØTTE FORELDRE OG BARN SOM HAR OPPLEVD SEKSUELLE OVERGREP?
Side
Tidlig innsats og utfordrende atferd
Og implementeringsarbeid i barnehagen
Autoritativ barnehage
Voksenstiler (Diana Baumrind 1995)
Velkommen til foreldremøte
Velkommen til foreldremøte
MODELLER, VEDLEGG TIL FILM FRA UTDANNINGSFORSKNING.NO
Tidlig innsats og utfordrende atferd
Psykisk helse ”..en tilstand av velbefinnende, hvor den enkelte kan få bruke sine evner, kan håndtere utfordringer i hverdagen, kan arbeide godt og klarer.
Autoritær voksenstil Autoritativ voksenstil Ettergivende voksenstil
Del 3 Lek og samarbeid mot mobbing
mobbeatferd Former for mobbeatferd
Handling i hverdagen der barna er
Utskrift av presentasjonen:

Hva lærer barna om seg selv i barnehagen? Atferd, samspill og voksenrollen

Sosial kompetanse Hvordan kan barna: Gjøre seg sosiale erfaringer Lære seg sosiale ferdigheter Utvikle sosial kompetanse

Livsmestring og helse, venner og fellesskap Oppdage egne ressurser Kjenne egen styrke Tåle motstand og motgang Sette grenser Være del av et fellesskap Mestre motgang Håndtere utfordringer Bli kjent med egne og andres følelser Ro Hvile Avslapning

Opplevelser Her og nå - Så mye å: Se Oppleve Samtale om Dele Forstå Der og da – Senere fortelle og dele hva jeg har: Sett Opplevd Framtiden – glede seg til Å se det samme og noe nytt Oppleve det samme og noe nytt

Tidlig innsats Denne negative atferden må omlæres: Omlæringen foregår i barnets samspill med miljøet. Omlæring: Utvikle mer konstruktive måter å løse sine utfordringer på Forskning viser at tidlig negativ atferd kan bety utvikling av mer negativ atferd ved økende alder (Lober og Farrington1999; Tremblay, 2010) Endring av aggressiv atferd kan forebygge: svake skoleprestasjoner, problemer med å knytte seg til jevnaldrende, psykososiale vansker Traumefeltets mest hendige modell: https://www.youtube.com/watch?v=Sz5IJJj4t6c

Trygghetssirkelen

Aggresjon – Sinne. Samspill Sinne: Følelser Aggresjon: Følelser + negativ handling Intense følelser som sinne og frustrasjon vil påvirke refleksjonsnivået negativt betyr at det kognitive (bl.a. tenkning og problemløsning)nivået ikke fungerer som vanlig Mål: Lære å skille mellom sinne og aggresjon og Omlære negative handlinger – til mer konstruktive handlinger Omlære (ikke avlære) fordi: Følelsen barnet har er viktig (rett til å vise følelser, men den negative atferden må kontrolleres/beherskes) Endring av aggressiv atferd kan forebygge: svake skoleprestasjoner, problemer med å knytte seg til jevnaldrende, psykososiale vansker Traumefeltets viktigste terapi: https://www.youtube.com/watch?v=hiOgpLjNcTA&t=61s

Reaktiv aggresjon En reaksjon på noe  Skaper frustrasjon, provokasjon Noe barnet ønsket og ikke fikk? Eller ville og ikke mestret? Forsvar? Følte seg truet? Hvorfor? Ble det redd? Noe det ikke ville gi fra seg? Er en form for selvhevdelse (3 år: «jeget» som føler, tenker og mener). 2-4 år hevde egne behov Svakt språk Tolker budskap fra andre på en negativ måte Blir provosert og «Rykker ut» (jfr. SIP-modellen)

Proaktiv aggresjon Proaktiv aggresjon, Negativ atferd: Forventning om å oppnå en belønning eller stimulans i etterkant av aggresjonen To nivåer Den aggressive handlingen (eks. utestegning) Resultatet – belønningen og drivkraften(bestevenner – hjembesøk). Positiv tilhørighetsopplevelse (for noen)  Negative gruppeprosesser Voksne. Autoritativ «Ser du en som plages, det er ikke bra. Alle må stå sammen om å si ifra»

1.Lyden av en stemme/ansiktsuttrykk. Hva hører jeg – hva ser jeg? 6. Jeg handler:.. [verdier, perspektiv mm] Reaktiv aggresjon: avkoder få signaler + fokus på neg. signaler 5. Jeg bestemmer meg for:.. [verdier, perspektiv mm] 2. Tolkning/Filtrering: Ut fra tidligere minner. Hva skjer? Proaktiv aggresjon: Jeg kan hviske til Ida at vi ikke skal leke med Iris. Reaktiv. Aggresjonsutfordringer: Feiltolker signalene  mer negativt og fiendtlig. Misforståelser og konflikter 4.Hvilke muligheter har jeg? Hvordan skal jeg reagere/handle? Har jeg erfaringer fra tidligere? Voksenrollen: Hjelpe meg til å tolke Proaktiv aggresjon: Mulighet for å utestenge Iris så jeg kan ha Ida for meg selv? 3. Hvordan forstår jeg situasjonen + hva vil jeg oppnå? [Påvirker trinn 4-5-6]

Atferd -varianter Bistrategiske Kombinasjon: prososiale og negative. Utfordrende gruppe Voksenrollen: Oppdage og forstå Har ferdigheter sosialt, men kan bruke negative handlinger for å oppnå ting Har status/populære blant jevnaldrende Har vennenettverk som de prososiale Kan være dominante, men bråker ikke som de negative Retter atferd mot de passive/stille Kan stenge de prososiale ute Når eldre: de intelligente kan komme styrket videre – de andre kan bli utestengt Prososiale: Har høy sosial kompetanse, er vennlige, positive i kommunikasjon med andre, er lav på konflikt. Blir likt Voksenrollen: Løfte fram Negative: Negative handlinger som drivkraft: fiendtlig innstilt, høy på konflikter. Retter atferd mot de passive/stille Over tid kan bli avvist og utestengt Voksenrollen: Tydelig + relasjon De passive/stille barna Får ikke tak i ressurser. Utestengt. Starter i barnehagen, utvikler seg mer og mer. Trenger støtte. Voksenrollen: Styrke selvbildedanning – bl.a. gjennom aktiviteter som mestres. Sette sammen med de prososiale

Relasjonskrysset Har mye kontroll og mye varme Må finne balansen mellom disse Har mye kontroll men lite varme Må jobbe med; Gi trygghet og gode rammer Være forutsigbar voksen = Den varme og grensesettende voksenstilen Må jobbe med; Gi barnet mer nærhet Støtt barnets gode sider Vær barnets veileder Må jobbe med; Vis barnet at det er viktig for deg Øv deg på å forstå hva barnet trenger Gi barnet utfordringer og støtte Må jobbe med; Bli flinkere til å sette grenser Gi barnet utfordringer Lær barnet å vente Har lite kontroll men mye varme Har lite kontroll og liten varme

Den autoritative voksne Positivt klima Barnets perspektiv Utfordrende atferd. Se alltid bak atferden Det er gjennom relasjonen, samspillet vi kan hjelpe barnet. Ingen blir bedre av å bli kjeftet på Sensitiv i kommunikasjonen Tanker Holdninger Teori/Kunnskap Hvordan reflektere rundt det vi vet/lærer/oppdager Kompetanse/Handling Hvordan bruker vi kunnskapen vår Fremme positiv atferd

Banking time Den voksne skal Den voksnes kvalitetstid i samvær med det enkelte barn Den voksne skal Skape gylne øyeblikk - etablere varm atmosfære Må utøves bevisst for å fylle opp «banken» til barnet Ved å få til dette vil det være lettere for barnet å akseptere grenser Vikar kontra fast ansatt Eksempel;

I samspill med andre Positivt klima Barnets perspektiv Utvikles «jeg-et» selvfølelse, selvtillit Sensitiv i kommunikasjonen Blir jeg kjent med meg selv, deg, dere, oss Utvikles vennskap Skapes Relasjoner Barn-voksen, Barn – barn Voksen - voksen Utvikles kompetanse: Hvordan håndtere oppgaver, situasjoner

Autoritativ voksenstil Positivt klima Barnets perspektiv Sensitiv i kommunikasjonen Varm Omsorg Tydelig Gode relasjoner Aksepterende holdning Krav og kontroll i atmosfære preget varme og tillit Medvirkende barnet Annerkjennelse

Forebygge mobbing-positiv pedagogikk Forebygge mobbing-positiv pedagogikk. Hva lærer barna om seg selv i barnehagen? Barnets styrke Være bevisst på relasjonen (v-b, b-v, b-b, v-v) Styrke barnets selvfølelse Utvikle barnets evner til å håndtere konflikter. Lyskaster: Se alltid bak atferden. Empati. Åpen og nysgjerrig holdning Bygge relasjoner Perspektivtaking Banking time Investering i relasjonen Grensesetting Barnets medbestemmelse Den varme grensesetter De utfordrende barna

Hva lærer barna om seg selv i barnehagen? Bruker vi lyskasteren som avslører og finner fem feil eller leter vi etter gull? Æ har brukt de fine orda, hvis du snur dæ, ser du spora De vennlige ordene som sies i dag, kan bære frukt i morgen. Mahatma Gandhi Ta barna på fersk gjerning i å gjøre noe riktig!