Http://www-lu.hive.no/iktnlp/ Mattias Øhra 2002.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Mapper og mappemetodikk Keiserens nye klær?
Advertisements

Ra i første rekke ? læring med IKT Presentasjon ved Berit Bratholm , Høgskolen i Vestfold.
Høgskolen i Oslo Litt om vurdering. Vurdering l Vurdering for utvelgelse og eventuell sertifisering, enten i videre utdanning eller for å søke jobb. Dette.
Lærerutdanning Mattias Øhra DIGITALE LÆREMIDLER Av Høgskolelektor Mattias Øhra Prosjektleder.
IKT og nye læreprosesser 3 hovedfokus 1.nye former for læringsfellesskap med vekt på samarbeidslæring 2. variert bruk av IKT som læringsredskap 3. mappevurdering.
Mattias Øhra 2004 Kunnskapsdeling ved bruk av digitale mapper.
Høyvis.no Digitale vurderingsformer og mappevurdering Anne Fængsrud Studieleder/Prosjektleder HVE.
Eksamen eksamen er en styrende faktor på hele studieforløpet og omtales ofte som "the tail that wags the dog".
Digital mappevurdering - eller? IKT og MAPPEVURDERING Anne Anne Fængsrud
Digitale mapper Hildegunn Otnes Høgskolen i Vestfold Våren 2002.
Lærerutdanning Lærerutdanning Mattias Øhra Mattias Øhra 04 Kunnskapsdeling ved bruk av digitale mapper IKT og nye læreprosesser Prosjektet IKT og.
Mattias Øhra Høgskolen i Vestfold Høgskolelektor i pedagogikk Kultur og kommunikasjon i det hyperkomplekse samfunn.
IKT og nye læreprosesser
Er gullfuglen skutt? LMS i Norsk utdanning Mattias Øhra ProgramForum for Program for digital kompetanse
1 Naturfag i norsk skole Besøk fra Danmark 1. februar 2016 Anders Isnes Naturfagsenteret.
Kan teknologien hjelpe oss? Mattias Øhra Stipendiat ved Høgskolen i Vestfold BCC Aug
Kapittel 1 Læring og undervisning i sosialkunnskap.
Ambisjoner og arbeidsmåter 24. september2013.   Uformell samtale og samhandling  Formell samtale og samhandling  Faglitteratur  Forelesninger  Skriving.
| Muntlig kommunikasjon. Kompetansemål lytte til og vise åpenhet for andres argumentasjon og bruke relevante og saklige argumenter i diskusjoner bruke.
DU kan gjøre en forskjell – for egne og andres barn! Engsjement – motivasjon – begeistring.
BRATTEBERG SKULE ● Ein lærande organisasjon i utvikling ● Prosjektskule
PEDAGOGISK DOKUMENTASJON Undervisning F1B Liv Torunn Eik.
LÆRINGSSTRATEGIER Holte skole, 9. trinn 2016/17.
GENG , A 08:30-11:15 B 11:30-14:15.
IKT og mappevurdering i skolehverdagen IKT og nye læreprosesser Notat 2/ 2004 Høgskolen i Vestfold.
ELEKTRO PRAKSISDAGER HØST Dine mål og muligheter ›Alle løpene i programområdet fører fram til yrkeskompetanse. Det er mulig å oppnå yrkeskompetanse.
Bruk av kriterier i vurdering LUT VÅREN 2011 Line Wittek
Mattias Øhra 2004 Kunnskapsdeling ved bruk av digitale mapper.
LÆRERROLLEN L 97: Formidler, omsorgsperson, veileder, samtalepartner, og regissør.
Barnesyn og barns medvirkning
Studieveien.
Kapittel 18: Ansatte som merkevarebyggere
Kommunikasjon I personlig kommunikasjon er vi både sendere og mottakere og kommunikasjonen kan være verbal eller ikke-verbal I massekommunikasjon blir.
Delevaluering av prosjektet Haugalandsløftet
Utdanningskomiteen 19. mai
Fellesmøte Fellesmøte.
FLiK Forskningsbasert læringsmiljøutvikling i barnehager og skoler i Kristiansand.
Valgfag innsats for andre
Kapittel 1 Helse og sykdom
Kunnskap om dagens ungdom
PRAKSISMØTE.
Ny vri Kany, Lene og Mona.
Evaluering og mappevurdering
Digitale mapper - LMS - personlig publisering
LÆRING LUT - HIVE Januar 2011.
ALLE SKAL UT.
– verdier og prinsipper for grunnopplæringen
Fagartikkel Hvordan arbeide med et kapittel i Fabel. Anne-Grete Fostås
Bruk av muntlig i fremmedspråk- klasserommet
Kapittel 11 Læringsteori.
Skriftspråk og talespråk
Lek og moro skal vi ha, det gjør barn og voksne glad!
Ida Large Utdanningsdirektoratet
Digidel 2017 er et program som skal  styrke samarbeidet og øke innsatsen som i dag gjøres av ulike offenlige virksomheter, IKT-næringen og frivillige organisasjoner.
Innspill til programrådsmøte
Fagfornyelse: ny læreplan i morsmål for språklige minoriteter Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020: LK2020 Aleksandra Kuźnik.
Styringsgruppemøte 15. november 2017
Skriving, prosjektarbeid og gruppeprosesser
Bikkjestykket barnehage Tidlig innsats og utfordrende atferd
Tverrfaglige tema.
Bruk av muntlig i fremmedspråk- klasserommet
Velkommen til foreldremøte
LÆREPLAN I FELLES PROGRAMFAG I VG1 BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK
Fag / tema Samfunnsfag Trinn
FAGFORNYELSEN hva innebærer det -hvordan jobber vi i Færder
Avdeling for utdanning seniorrådgiver Hege Skarsfjord
FAGFORNYELSEN hva innebærer det -hvordan jobber vi i Færder
Bruk av muntlig i fremmedspråk klasserommet
Foreldremøte 9.klasse
Utskrift av presentasjonen:

http://www-lu.hive.no/iktnlp/ Mattias Øhra 2002

IKT-FRELSEN? Teknologien løser ikke på noen som helst måte de kompliserte og mangfoldige fenomener innefor læring og utdanning Teknologisk overtro bygger på sammenblanding av informasjon og kunnskap.

IKT og læring IKT endrer forutsetningene for læring og formell undervisning. Den løser og skaper nye problemer. Teknologien påvirker arbeidsfordelingen mellom individ, kollektiv og redskaper og mellom hva vi gjør i hodet, med våre egen kropp og med teknologien. Læring handler om samspillet mellom mennesker og slike ressurser. Læring og utvikling skjer gjennom deltakelse i sosiale praksiser og gjennom kommunikasjon med andre (Seljø 00)

Menneske og teknologi På den ene siden må teknologien gjøres sosial og settes i sentrum av et relasjonelt fellesskap. På den andre siden kan ikke skolen skille teknologien bort fra det humanistiske og kulturelle felt

Sokrates om skriftspråket Fra dialogen Faidros (Platon). Platon lar Sokrates beklage seg over ungdommen som ikke lenger lærer seg tekster utenat, men fusker gjennom å lese dem. ”For denne oppfinnelse (skriften) vil skape glemsel i lærlingenes sjel ved at minnet forsømmes. Av tillit til skriften vil de hente sitt minne utenfra, fra fremmede tegn, ikke innenfra, fra dem selv. Så ikke et minnets, men et påminnelsens middel har du oppfunnet. Og du bibringer lærlingene ikke visdommens sannhet, men dens skinn. Mangt vil de høre - uten undervisning, så mangt vil de tro seg mene skjønt de er menings-løse, for det meste. Og ubehagelig blir deres omgang, da de ikke er blitt vise, men skinnvise”.

IKT og nye læreprosesser 3 hovedfokus nye former for læringsfellesskap med vekt på samarbeidslæring variert bruk av IKT som læringsredskap mappevurdering (digital mappe)

IKT og nye læreprosesser Har som mål å gi studenter erfaringer med nye former for læringsfellesskap Mer kollektive og deltakende læringsformer Samarbeidslæring problembasert læring, casemetodikk, tema- og prosjektarbeid variert bruk av IKT som læringsredskap Studentene skal kunne bruke IKT som en sentral arbeidsmåte i læringsfellesskapet

IKT og nye læreprosesser Har som mål å gi studenter erfaringer med Mappevurdering Vise bredden i kompetansen Vise utviklingen man har gått gjennom Dokumentasjon av forbedring Ikke bare produkter skal evalueres men også læreprosessen og personlig og faglig utvikling

Sentrale utfordringer Hvilken bruk av datamaskinen er aktuell når man skal kombinere IKT og læring? Arbeidsredskaper som fremmer det prosessuelle, det samarbeidende, det sosiale, det dynamiske Forholdet IKT/nye læreprosesser Forholdet studieforløp/evaluering (Hva styrer hva….?)

Eksamen eksamen er en styrende faktor for hele studieforløpet og omtales ofte som "the tail that wags the dog".

Forholdet IKT/ nye læreprosesser IKT det overordnede? Læringsprosessene det overordnede? Viktig balansegang Hvilken bruk av datamaskinen er aktuell når man skal kombinere IKT og læring? Arbeidsredskaper som fremmer det prosessuelle, det samarbeidende, det sosiale, det dynamiske Fremme samarbeidslæring

Mappeevaluering Evalueringen må fremme læring som er relevant for det arbeidet studentene kvalifiserer seg til. Mappeevalueringen må knytte øvingslærer inn som med-evaluator Evalueringen må stimulere til aktiv innsats under hele studieløpet og legge grunnlaget for livslang læring

Mappeevaluering = dokumentasjon Ikke "skrytealbum” Dokumentasjonen som man bygger opp gjennom utdanningen skal vise bredden i kompetansen. Den skal vise utviklingen man har gått gjennom og være en dokumentasjon av at man faktisk har forbedret seg. Det er spesielt viktig at dokumentasjonen er etterprøvbar - derfor skal den ikke kunne fungere som skryt. Det er altså ikke bare produktene som dokumenteres, men også læreprosessen og utviklingen.(Lauvås).

Studentene sier om digitale mapper: Reelle mottakere Motiverende, stimulerende Lett å kontrollere, veilede, sammenlikne Appellerer til konkurranseinstinkt Produktene kan stadig forandres/forbedres Avslørende, blottstillende Inviterer til andre skrive- og struktureringsmåter Inviterer til fellestekster