Mattias Øhra Høgskolen i Vestfold Høgskolelektor i pedagogikk Kultur og kommunikasjon i det hyperkomplekse samfunn.

Presentasjon om: "Mattias Øhra Høgskolen i Vestfold Høgskolelektor i pedagogikk Kultur og kommunikasjon i det hyperkomplekse samfunn."— Utskrift av presentasjonen:

1 Mattias Øhra Høgskolen i Vestfold Høgskolelektor i pedagogikk Kultur og kommunikasjon i det hyperkomplekse samfunn

2 Cyberspace: Cyberspace: Fra William Gibsons roman Neuromancer”. “Mennesket er i romanen koblet direkte til et globalt datanett og som ut fra dette legger ut på reise via dataveiene. Cyberpunk: Stil innen klær, musikk og film som aksepterer og fråtser i teknologiens tankegang og produkter, men som samtidig er skeptisk til det gjennomteknologiserte samfunn.

3 INFORMASJONSSAMFUNNET INFORMASJONSSAMFUNNET Vårt problem er ikke at vi er alt for primitive, men at vårt samfunn fortsatt er altfor primitivt organisert i forhold til vårt intellekt og vår teknologi (Manuel Castells: The Information Age).

4 IKT endrer forutsetningene for læring og formell undervisning. Den løser og skaper nye problemer. Teknologien påvirker arbeidsfordelingen mellom individ, kollektiv og artefakter og mellom hva vi gjør i hodet, med våre egen kropp og med teknologien. Læring handler om samspillet mellom mennesker og slike ressurser. Læring og utvikling skjer gjennom deltakelse i sosiale praksiser og gjennom kommunikasjon med andre (Ibid)

5 Sokrates om skriftspråket Fra dialogen Faidros (Platon). Platon lar Sokrates beklage seg over ungdommen som ikke lenger lærer seg tekster utenat, men fusker gjennom å lese dem. ”For denne oppfinnelse (skriften) vil skape glemsel i lærlingenes sjel ved at minnet forsømmes. Av tillit til skriften vil de hente sitt minne utenfra, fra fremmede tegn, ikke innenfra, fra dem selv. Så ikke et minnets, men et påminnelsens middel har du oppfunnet. Og du bibringer lærlingene ikke visdommens sannhet, men dens skinn. Mangt vil de høre - uten undervisning, så mangt vil de tro seg mene skjønt de er menings-løse, for det meste. Og ubehagelig blir deres omgang, da de ikke er blitt vise, men skinnvise”.

6 Bilder / symboler risset inn i stein (steintavler). Senere utvikles papyrus og pergament. Atskillelse av skrift og bilde. Fra piktogrammer / mytogrammer til fonetisk alfabet (Fønikerne / Grekerne). Den antikke skriftkulturen medfører en enorm utvidelse av den kollektive hukommelsen, dvs den sosialt tilgjengelige viten. Materialiserer den individuelle hukommelse. Gutenberg oppfinner trykkepressen (ca 1450). Det trykte ord visker ut grensene mellom skriftlærde og etter hvert allmuen. Man tar steget fra en muntlig, til en skriftlig tradisjonsoverlevering. Den elektroniske medierevolusjonen setter fart med oppfinnelsen av telegrafen. Etter hvert følger levende bilder og digitale elektroniske medier som vi har i dag. Billedmediet styrker seg i forhold til skriftmediet. Skriftspråkets æra er ennå ikke over, men mange spår dens død. DE HISTORISKE MEDIEREVOLUSJONER Historisk tid Hellas 750 f.Kr 1450 e.Kr Ca. 1900 til i dag

7 Fra varesamfunn til informasjonssamfunn I K T: Innformasjon og kommunikasjonsteknologi

8 Fra jordbrukssamfunn til industrisamfunn 1800 tallets oppbrudd fra det tradisjonelle samfunn kjennetegnes av familiært forankrede samlivsmønster (Gemeinschaft Tønnies). Til det nye dynamiske liv i urbane industriområder hvor det ”frie” individ inngår gjennom nye skiftende sosiale relasjoner (Gesellschaft. Tønnies) Marx: All that solid melts to air ca.1850 –Hvordan vil de samfunn som gjenomgår så radikale forandringer (modernisering) være i stand til å holde sammen som samfunn. Durkheim, Simmel, Tønnies, Weber søkte å svare på dette. Ref: Dencik.L. 1999

9 Fra industrisamfunn til informasjonssamfunn Informasjons- og kommunikasjonsteknologien gjør oss kommunikative med hele verden Globalisering –Økonomisk –Kulturelt –Politisk De ”store fortellingene” mister sin legitimitet f.eks –Vitenskap –Opplysning –Store universalistiske psykologiske og samf.vit. teorier –Religion –Skole/Forelderautoritet Ref: Dencik.L. 1999

10 Fra industrisamfunn til informasjonssamfunn Mediene styrer det offentlig rom Fakta og fiksjon. Hva er hva i nyhetsbilde? Medienes konstruksjon av virkeligheten Tabloidkultur Ansatte i trad.industri og vareproduksjonen går ned. Informasjonsindustrien øker. Utdanning, offentlig sektor, IT, reklame osv Ref: Dencik.L. 1999

11 Det hyperkomplekse samfunn? Mennesket utsettes gjennom informasjonssamfunnet for en global kompleksitetsbelastning (Qvortrup). IKT øker radikalt vår kommunikative horisont IKT forøker vår kommunikative rekkevidde og dermed antallet mennesker som vi er ”i samfunn” med SAMFUNN: finne noe sammen

12 Hvem er vi i samfunn med? Til forskjell fra industrisamfunnet er vi på vei inn i et verdenssamfunn, fordi hele verden er kommunikativ tilgjengelig. Vi er i samfunn med dem, hvis handlinger er innenfor vår kommunikative rekkevidde rekkevidde

13 Hvem er vi i samfunn med? Hvis alle mennesker på jorden i prinsippet er innenfor min kommunikative rekkevidde? Hvis jeg er i samfunn med alle? Da blir min kommunikative seleksjonskapasitet utsatt for alvorlig belastning.

14 Kompetanse Evnen til å sortere og navigere blir framtidens kompetanse. Framtidens analfabeter blir de som ikke makter å avlese informasjonssamfunnets krav til symbolanalytiske kommunikative ferdigheter.

15 Symbolsk kapital (Bourdieu) HABITUS: Innprentede vaner og disposisjoner som gjør det mulig å oppføre seg ”riktig”, å mestre samhandlingsreglene i et samfunn. Et felles sett å tenke og handle på SYMBOLSK KAPITAL: Viten man har om atferds- og verdinormer i et bestemt samfunn, subgruppe eller fellesskap.

16 Livsstil & sjanger Livsstil fordrer at du kan avlese de koder og symboler som betegner den enkelte livsstilen. Hvilken livvstil er harry? Sjanger betegner en kode som bestemmer hvilken typer av tegn som kan kombineres hvordan innenfor en tekst, medie osv. Sjangerblanding: Eks. Twin Peaks blander krim, drama, såpe, science ficton sjangere. Samtidig som musikk og klipp virkemidler bryter mot de enkelte sjangeres norm.

17 Hvem er vi i samfunn med? Ny global politikk? Ny global økonomi? Ny global etikk? Nasjonalstaten versus nettverksamfunnet Nytt globalt kommunikativt fellesskap til grunn for dannelse og sosialisering Postmoderne identitet

18 Som arbeidstaker ved SIEMENS (Tyskland) regner man med at arbeidskunnskapen ved bedriften er foreldet etter 18 mnd. Skole og barnehage må konstruere grunnleggende nye ideologiske ideer når det gjelder planlegging, organisering og gjennomføring av fremtidens læring og oppdragelsesgjerning kunnskapsperspektiver i det hyperkomplekse samfunnet

19 S l u t t