Digitale mapper - LMS - personlig publisering

Presentasjon om: "Digitale mapper - LMS - personlig publisering"— Utskrift av presentasjonen:

1 Digitale mapper - LMS - personlig publisering
V/Kari B Kleivset It:solutions/Kvadraturen vgs. og Mattias Øhra Høgskolen i Vestfold

2 "ICT literacy", Digital kompetanse eller dannelse (ITU 03).
Motta Forutsetter at den enkelte vet om at informasjon finnes og er i stand til å finne den. Håndtere Forutsetter evne til å behandle informasjon for å løse konkrete oppgaver. Integrere Evne til å sammenfatte informasjon og sammenligne og kontrastere informasjon fra ulike kilder. Evaluere Evne til å vurdere informasjon i forhold til kvalitet og relevans Skape Egenproduksjon gjennom å tilpasse, anvende, designe og forfatte ulike former for informasjon.

3 Kunnskapsdeling ved bruk av digitale mapper
"En mappe er en systematisk samling studentarbeid som viser innsats, framskritt og prestasjoner innen et eller flere områder. Samlingen må omfatte studentmedvirkning når det gjelder valg av innhold, utvalgskriterier, kriterier for å bedømme nivået, og den må vise studentenes selvrefleksjoner" (Paulson, Paulson & Meyer 1991:60. O. Dysthe 02 LUNA ). En digital mappe er en digital læringsarena som søker å utvikle et datastøttet dynamisk samarbeidsnettverk med kunnskapsdeling og kunnskapsutvikling som mål (Øhra 04).

4 En mappe har to hovednivåer
Mediekunnskap Presentasjonsmappe Eksempel Arbeidsmappe Thor Andre Hanne Victoria Mappeeksempler Kristins mappe Borrevann 1 Borrevann Karmakongen

5 Studentene sier om digitale mapper:
Reelle mottakere Motiverende, stimulerende Lett å kontrollere, veilede, sammenlikne Appellerer til konkurranseinstinkt Produktene kan stadig forandres/forbedres Avslørende, blottstillende Inviterer til andre skrive- og struktureringsmåter Inviterer til fellestekster

6 IKT og nye læreprosesser
3 hovedfokus nye former for læringsfellesskap med vekt på samarbeidslæring variert bruk av IKT som læringsredskap mappevurdering (digital mappe)

7 IKT og nye læreprosesser
Har som mål å gi studenter erfaringer med nye former for læringsfellesskap Mer kollektive og deltakende læringsformer Samarbeidslæring problembasert læring, casemetodikk, tema- og prosjektarbeid (Skal ikke erstatte basiskunnskaper eller det faktum at en rekke ferdigheter må automatiseres). variert bruk av IKT som læringsredskap Studentene skal kunne bruke IKT som en sentral arbeidsmåte i læringsfellesskapet

8 IKT og nye læreprosesser
Har som mål å gi studenter erfaringer med Mappevurdering Vise bredden i kompetansen Vise utviklingen man har gått gjennom Dokumentasjon av forbedring Ikke bare produkter skal evalueres men også læreprosessen og personlig og faglig utvikling

9 Kunnskapsdeling ved bruk av digitale mapper
Hvis digitale mapper er svaret hva er da spørsmålet? Hva kjennetegner informasjons- og kommunikasjonssamfunnet?

10 Erfaringer: Sammenligner vi for eksempel de åpne mappene fra forsøksklassene med de mappene hvor LMS har vært dominerende, kan det virke som Classfronter begrenser og styrer muligheten for fleksibel multimedial kunnskapsdeling og er således et system som appellerer mest til CSL (datastøttet læring) og ikke CSCL (datastøttet samarbeidslæring).

11 Erfaringer: Jeg får henvendelser fra lærer rundt om i landet som opplever at skoleledere og politikere pålegger lærere å bruke LMS som er valgt. Mange lærere føler dette som en tvangstrøye Innføringen av LMS rundt om i landets kommuner har ikke bare malt skole-Norge inn i et hjørne. Innføringen vokser frem som skolelederes og politikeres IKT alibi. LMS har blitt synonymt med ”pedagogisk bruk av IKT”

12 6 forskjellige likeverdige hovedgrupper for undervisning
De instruerende Eks. arbeidsinstruksjon, demonstrasjon, instruksjon. De meddelende Forelesning, foredrag, fortelling De spørrende Klasseromsundervisning, overhøring, veiledning Dialogen Samtaleundervisning, samtaleforedrag, diskusjon, ledet diskusjon, paneldiskusjon, brainstorming, veiledning De bearbeidende Casearbeidet, storyline, gruppearbeid, prosjektorientert undervisning, seminarer, simulering, situasjonsspill, rollespill, spontanspill, PBL og samarbeidslæring De praktisk orienterte Virksomhetsbesøk, ekskursjoner og praksisbesøk

13 Tyngdepunktet i dagens bruk av IKT i undervisningen
i stor grad ligger i det fargede området (Hoem 05)

14 De bruksmåtene som ofte trekkes fram som ønskelige befinner seg i midten av modellen (Hoem 05):

15 Greie å utnytte teknologien på en måte som legger til rette for de kommunikasjonsmønstrene som i størst grad utnytter de kollektive egenskapene ved IKT (Hoem 05):

16 Kommunikasjonsmønstre knyttet til graden av kontroll med ”produksjon” og ”distribusjon” (Hoem 05).

17 Utfordringene knyttet til bruk av IKT i undervisningen
kan dermed illustreres slik (Hoem 05):

18 en teknologisk støtte for individet
Grunnleggende digitale ferdigheter er en forutsetning for deltagelse i kunnskapssamfunnet. Heri ligger dilemmaet rundt markedets ekstreme kompetanseorientering hvor et for ensidig fokus på kvalifisering vil svekke den enkeltes mulighet for å kunne handle selvstendig og autonomt. Begreppet utbildning måste skiljas från kvalifikation. Kvalifikation kan snabbt bli förlegad gennom tekniska och organisatoriska förändringar. Utbildning (till skillnad från förvaring av barn och studenter) är den process varigenom människor, det vill säga arbetskraft, vinner förmåga att ständigt omdefiniera den kvalifikation som behövs för en given uppgift, och att finna källorna til förvärv av denna kvalifikation. Den som är utbildad kan i rätt organisatorisk miljö omprogrammera sig til produktionsprocessens ständigt föränderliga uppgifter (Castells, Manuel. 1998: Informasjonsåldern. Ekonomi, Samhalle och Kultur. Bind 3.Daidalos. 98:385)

19 en teknologisk støtte for lærende kunnskapsnettverk
Vi må derfor sikre en grunnleggende kulturell allmennorientering som gjør den enkelte i stand til å operere aktivt innenfor kunnskapssamfunnets overlappende kommunikasjonssystemer.

20 S l u t t

21 Hoem, Jon. 2005: Digitale læringsomgivelsers kommunikasjonsmønstre
KILDER Hoem, Jon. 2005: Digitale læringsomgivelsers kommunikasjonsmønstre Håland Erna & Bostad Finn. 2002: Innføring og bruk av Coursekeeper ved NTNU. Statusrapport 3. Laboratoriet for IKT og læring/Program for lærerutdanning NTNU. ITU (2003): Digital kompetanse – problemnotat Otnes,H. 2003: Arkivskuff eller Læringsarena? Lærings- og dokumentasjons-sjangre I digitale mapper. I: Dysthe & Engelsen: Mapper som Pedagogisk redskap. Perspektiver og erfaringer. Abstrakt Forlag. Studentmapper forsøksklasse: Studentmapper generelt: Øhra, Mattias 2003 IKT og nye læreprosesser Avsluttende rapport ved Høgskolen i Vestfold, November 2003: Øhra, Mattias 2003 IKT og nye læreprosesser Avsluttende rapport ved Høgskolen i Vestfold November 2003: Vedleggsliste og datagrunnlag: Øhra, Mattias 2003: Prosjektet IKT og nye læreprosesser ved Høgskolen i Vestfold Avdeling for lærerutdanning. Evaluering og rapporter fra 1999 – 2003: Øhra, Mattias 2004: Kunnskapsdeling ved bruk av digitale mapper. I Otnes. H. (red). IKT og Nye Læreprosesser. En artikkelsamling basert på erfaringene fra prosjekt ved avdeling for lærerutdanning. Tønsberg, Høgskolen i Vestfold, 2004 Notat 2 /