Fagfornyelsen Vi skal fornye læreplanene ved å gjøre dem mer relevante for framtiden. Fagene skal få mer relevant innhold, tydeligere prioriteringer og sammenhengen mellom fagene skal bli bedre. ( U-dir) omhttps://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/fagfornyelsen/hva-er- fornyelse-av-fagene/

Fagfornyelsen: Innholdsreform: Strukturreform Ny overordnet del Overordna del av læreplanverket er grunnlaget for skolen sitt samfunnsoppdrag og er tufta på formålsparagrafen i opplæringslova. Den overordna delen utdjupar verdiane i skolen og ligg til grunn for det elevane skal lære, og for deira utvikling og danning.  Nye læreplaner Strukturreform Endringer i utdanningsprogrammer og programområder Endringer i fagstruktur Formålsparagrafen i opplæringslova (§1-1) seier mellom anna at opplæringa skal bygge på grunnleggande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon. Elevane skal utvikle kunnskap, dugleik og haldningar for å meistre liva sine og kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Mer om overordnet del https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/skolens-nye-grunnlov-er-fastsett/id2569170/ Danning og utdanning – «viktigere enn noen gang» ( Utdanningsforbundet ) Den nye overordnede delen beskriver hvordan tre tverrfaglige tema skal bidra til at elevene utvikler forståelse og ser sammenhenger på tvers av fag. De tre temaene er folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap, og bærekraftig utvikling. − Skolens doble samfunnsoppdrag – med både danning og utdanning – er viktigere enn noen gang. Det ser man igjen i forslaget til ny generell del som vi nå sender på høring. Vi gleder oss til å få tilbakemeldinger på utkastet, sier kunnskapsministeren. Utdanningsforbundet er spent på hvordan den endelig versjonen av den nye, overordnede delen vil bli. Dokumentet som foreligger, er bare et utkast. – Generell del av læreplanen er et svært viktig dokument. Det skal angi overordnet retning og et felles verdigrunnlag for norsk skole. Nå har vi tre måneder på oss til en grundig høringsprosess, som kan gjøre dokumentet bedre og bringe prosessen videre. – Stortinget sa i høst fra om at det er nødvendig med et verdiløft i skolen, basert på en brei forståelse av utdanningsoppdraget. Skolen må legge mer vekt på danning og på elevenes helhetlige utvikling som mennesker. Da trenger vi et læreplanverk som får fram sammenhengen mellom verdigrunnlaget, elevenes sosiale utvikling og ulike former for kompetanse, sier Steffen Handal om dokumentet.

Hovedelementer i innholdsreformen: Mer relevant og framtidsrettet innhold i fagene Tydeligere prioriteringer gjennom vekt på kjerneelementer Bedre sammenheng mellom fagene og arbeid med tverrfaglige emner som demokrati og medborgerskap, bærekraftig utvikling og folkehelse og livsmestring Progresjonen i elevenes læring skal bli tydeligere i læreplanene Verdigrunnlaget i overordnet del skal synliggjøres i læreplanene Kritisk tenking, refleksjon og kreativitet skal vektlegges De praktiske og estetiske fagene skal styrkes Kjerneelementer er det elevene må lære for å kunne mestre faget og det mest betydningsfulle innholdet elevene skal lære på skolen. Kjerneelementer skal bestå av sentrale begreper, metoder, tenkemåter, kunnskapsområder og uttrykksformer i faget. Vi har satt sammen egne grupper som skal definere hva som skal være de ulike fagenes kjerneelementer Dypdelæring Elevene skal lære å lære og bygge kompetanse over tid. Dybdelæring innebærer at elevene gradvis utvikler sin forståelse av begreper og sammenhenger. Dette innebærer at de ser hvordan enkeltdeler av det de lærer i et ett fag kan utgjøre en helhet, og hvordan dette kan overføres til andre fag og sammenhenger. Dybdelæring dreier seg om både kvaliteten på læringsprosessen og elevenes læringsutbytte. All læring bør sees i en større sammenheng og elevene må utvikle både bredde og dybde for å få en helhetlig forståelse av et fag eller et fagfelt. For at dybdelæring skal kunne skje er det viktig at kompleksiteten i det elevene skal lære økes gradvis, og at det prioriteres hva det skal arbeides med. Tverrfaglige temaer Demokrati og medborgerskap, bærekraftig utvikling og folkehelse og livsmestring skal prioriteres som temaer i alle skolefag der det er relevant. De tre tverrfaglige temaene tar utgangspunkt i aktuelle samfunnsutfordringer, og elevene skal få innsikt i dilemmaer innenfor de tre temaene. De skal forstå sammenhengen mellom handlinger og valg og hvordan vi gjennom kunnskap og teknologi kan finne løsninger.

Kjerneelementer i fag Kjerneelementer er det elevene må lære for å kunne mestre faget og det mest betydningsfulle innholdet elevene skal lære på skolen. Kjerneelementer skal bestå av sentrale begreper, metoder, tenkemåter, kunnskapsområder og uttrykksformer i faget. Vi har satt sammen egne grupper som skal definere hva som skal være de ulike fagenes kjerneelementer (Gruppene har fått 2 800 innspill til kjerneelementer, de skal ha utkast klart i mars, som da sendes på høring ) Med kjerneelementer mener vi både det viktigste innholdet, og det elevene må lære for å kunne mestre og bruke faget. Det kan altså være kunnskapsområder, metoder, begreper, tenkemåter og uttrykksformer. Kjerneelementene skal prege innholdet og progresjonen i læreplanene og bidra til at elevene over tid utvikler forståelse av innhold og sammenhenger i faget. 2. Første skisse til kjerneelementer i samfunnsfag Årsak-virkningsforhold Innebærer å kunne vurdere ulik kunnskapsinnhold ut i fra ulike årsak- og virkningsperspektiver. Det kan være årsakskjeder, at en årsak kan gi forskjellige virkninger eller at flere årsaker kan virke sammen. Perspektivmangfold Innebærer å kunne vurdere kunnskap, handlinger, hendelser, situasjoner og fenomener fra ulike synsvinkler, ståsteder, tilhørigheter og nivåer. Kunne forstå hvorfor mennesker tar andre valg enn oss selv. Kildebruk og kildekritikk Innebærer å kunne innhente og bruke informasjon fra flere og ulike typer kilder og kritisk vurdere kildenes pålitelighet, relevans, tendens og hensikt. Stille spørsmål, formulere problemstillinger og utforske Innebærer å kunne undre, gjennomføre undersøkelser og forstå hvordan kunnskap blir til, og at elever får uttrykke sin nysgjerrighet og være aktivt kunnskapsskapende. Betydning Innebærer å kunne vurdere hvorvidt og hvorfor kunnskap, handlinger, hendelser, situasjoner, systemer og fenomener anses som betydningsfulle. Maktrelasjoner Innebærer at elevene skal kunne utvikle kompetanse om makt og kunne vurdere handlinger, hendelser, situasjoner, systemer og fenomener i lys av maktrelasjoner og endringer i maktstrukturer. Kontinuitet og endring Innebærer å kunne vurdere hvorfor systemer og fenomener forandrer seg eller er stabile. Sammenhenger Innebærer å kunne vurdere forbindelser mellom handlinger, hendelser, situasjoner, systemer og fenomener i lys av tid, rom, skala (nivå), struktur og aktør. Historiebevissthet Innebærer å forstå seg selv som historieskapt og historieskapende, og forstå seg selv med en fortid, nåtid og framtid. Hvordan narrativer brukes i samfunnet politisk, kommersielt, av grupper og elevene selv.

Strukturreformen: Endring i yrkesfaglig tilbudsstruktur Formål: Gjøre yrkesopplæringen blir mer relevant for arbeidslivets behov for faglært kompetanse Bidra til at flere bedrifter i større grad skal benytte lærlingeordningen for å rekruttere arbeidskraft Bidra til: mer motiverte elever en mer relevant opplæring rettet mot et yrke eller grupper av yrker et konsistent opplæringsløp fra Vg1 til Vg3 med god progresjon fram til de lærefagene og yrkene som opplæringen skal forberede til et godt grunnlag for fagopplæring i hele landet

Typer forslag: nedlegging av eksisterende utdanningsprogram og opprettelse av nye oppsplitting eller sammenslåing av Vg2-tilbud og lærefag forslag til nye Vg2-tilbud eller lærefag flytting av Vg2-tilbud og lærefag mellom utdanningsprogram, samt endringer i opplæringsmodeller, og navneendringer

2019-20: Skolene forbereder seg på å ta i bruk det nye læreplanverket Skoleåret 2020/21: Det nye læreplanverket tas i bruk

Strukturreform: Fagstruktur Høring frist 13.3: EKS: Struktur i matematikkfaget