2 aktuelle høringssaker 2017

Presentasjon om: "2 aktuelle høringssaker 2017"— Utskrift av presentasjonen:

1 2 aktuelle høringssaker 2017
Ny generell del av læreplanverket for grunnopplæringen (Kunnskapsdepartementet) Endringer i den yrkesfaglige tilbudsstrukturen (Utdanningsdirektoratet) V/ Inger-Johanne Danielsen, rådgiver Utdanningsavdelingen …høringssaker til politisk behandling.. Gi en generell orientering om de to høringssakene – jeg har hatt det administrative ansvaret med å lage saksfremlegg – med innspill fra relevante fagmiljø. Store og betydningsfulle reformer, og innspill fra fagmiljø er viktig.

2 Høring # 1: Ny generell del av læreplanverket for grunnopplæringen
Ble forrige gang oppdatert med innføringen av Kunnskapsløftet i Sånn ser den gamle ut…

3 1: Ny generell del av læreplanverket for grunnopplæringen
Rammene for fornying av Generell del er beskrevet i kapittel 3 i Meld. St. 28 ( ). Den nye generelle delen: utdype verdigrunnlaget i skolens formålsparagraf beskrive det forpliktende grunnsynet som skal prege praksisen i skolen tydeliggjøre opplæringens ansvar for danning og utvikling av elevenes helhetlige kompetanse. beskrive de overordnede målene for opplæringen, og ikke hvordan målene skal nås. St. meld er rammeverket.

4 Innhold i høringen Ny generell del: Utdyper opplæringens verdigrunnlag
Utdyper opplæringens verdigrunnlag Gir prinsipper for læring og utvikling Gir prinsipper for skolens praksis Høringssvaret er utarbeidet i samarbeid med Vest-Agder fylkeskommune.

5 Verdiene som opplæringen skal bygge på:
Skaperglede, engasjement og utforskertrang Verdsette og stimulere skaperkraft • Respekt for naturen og miljøbevissthet Kunnskap, etisk bevissthet og handlingsvilje • Demokrati og medvirkning Kunnskap og holdninger • Ivaretas på to måter: i all opplæring i kompetansemål for fag Si litt om hvert hovedkapittel og hovedtemaene her. Opplæringen skal:

6 Prinsipper for læring og helhetlig kompetanse
• Danning og helhetlig kompetanse Utdanning og danning – gjensidighet Viktig for utvikling av identitet, skjer i fellesskap • Sosial læring og utvikling Faglig og sosial læring spiller sammen Sosial læring i alle medier • Kompetanse i fagene Gi føringer for læreplanene Læreplanene skal prioritere - dybdelæring Prinsippene som skal være gjeldende for opplæringen er at opplæringen skal gi: …

7 Prinsipper for læring og helhetlig kompetanse – forts.
• Grunnleggende ferdigheter På fagets prinsipper • Å lære å lære Ved å arbeide med fagene Livslang læring • Tverrfaglige temaer Folkehelse og livsmestring Demokrati og medborgerskap Bærekraftig utvikling Tverrfaglige temaer: Individ, samfunn, verden

8 Prinsipper for skolens praksis
• Tilrettelegging for den enkelte elev Variert arbeid i trygge rammer Forventning, støtte og mestring God dialog med hjemmet • Et inkluderende læringsmiljø Skolen den viktigste sosiale arenaen De voksnes ansvar for læringsmiljøet • Profesjonsfellesskap og skoleutvikling Den profesjonelle læreren: Læreren er avgjørende Læreren i profesjonsfelleskapet: Utvikling av faglig og pedagogisk dømmekraft Skoleledelsen: Bygge tillit og gi retning Skoleeieren: Et felles ansvar

9 Fylkestinget vedtok følgende innspill til høringen
Navnet endres fra «Generell del av læreplanverket» til «Overordnet del, verdier og prinsipper». Det globale perspektivet bør styrkes i forslaget ved eksempelvis å nevne innvandrernes positive påvirkning på den norske kulturen. Yrkesfagopplæringen har ikke fått en selvstendig plass i dokumentet, og sammenhengen i hele opplæringsløpet, fra grunnskole til vitnemål eller fag-/svennebrev, bør tydeliggjøres. Yrkesretting og relevans i opplæringen bør løftes frem i større grad. Betydningen av lærersamarbeid, og lærernes felles ansvar for tett oppfølging av elevene gjennom hele opplæringsløpet, bør komme tydeligere frem. Begrepet "bærekraft" bør utvides til ikke å bare gjelde det fysiske miljøet, men også menneske og samfunn. Sammenheng mellom overordnet del, de tre tverrfaglige temaene og kompetansemålene i læreplaner for fag må tydeliggjøres. 7. Videregående opplæring bør få anledning til å omdisponere inntil 5 % av timetallet til arbeid med overordnet del. Høringsfristen var 12. juni. Vedtatt i juni av FT. Støtter at navnet endres.. Tverrfaglige temaer: Folkehelse og livsmestring Demokrati og medborgerskap Bærekraftig utvikling Punkt 7: Signaliserer viktigheten av at innholdet i overordnet del følges opp.

10 Høring # 2: Endringer i den yrkesfaglige tilbudsstrukturen

11 Bakgrunn Mange av elevene på yrkesfaglige utdanningsprogram fullfører ikke vgo fordi de ikke får læreplass. Gjennom fornyelse av yrkesfagene skal elever få en utdannelse med den kompetansen bedriftene etterspør og trenger. Endringen innebærer at yrkesfagelevene kommer tidligere i gang med spesialiseringen, slik at elever med svært ulike yrkesfag ikke nødvendigvis må ta de samme fagene. I forslaget er over 100 endringer foreslått! Innledning: På oppdrag fra Kunnskapsdepartemenetet har Udir gjennomgått tilbudsstrukturen på yrkesfaglige utdanningsprogram. I samarbeid med partene i arbeidslivet. Bakgrunnen for det er at:… 3. punktet: I dagens struktur må en frisør ha samme opplæring på Vg1 som en båtbygger (DH). 4. punktet: Den største endringen i yrkesfagutdanningen siden Kunnskapsløfte i 2006.

12 De mest sentrale forslagene
Antallet utdanningsprogrammer vil utvides fra åtte til ni. Nye utdanningsprogram er Vg1 handel, Vg1 tradisjonshåndverk og Vg1 design. IKT-fagenes posisjon i utdanningsprogrammet elektrofag vil styrkes. Transportfagene flyttes til utdanningsprogram for teknikk og industriell produksjon. Enkelte Vg2 (andre år i skole) deles slik at for eksempel tømrerne og rørleggerne får et eget skoleår for å forberede seg til læretid i sitt eget fag. Fag som ikke har hatt lærlinger de senere årene legges ned. 7. En rekke lærefag slås sammen, og for noen lærefag som blir lagt ned vil deler av innholdet bli ivaretatt i eksisterende fag. Før neste foil: Si at høringen er elektronisk, og med over 100 endringsforslag, så tas kun de endringsforslagene som FRM er uenig i og har tilhørende kommentarer til innsigelsene opp o det politiske saksfremlegget. Fristen for svar (elektronisk) var 4. september. Dette ligger tilgjengelig på Udir.no. Alle fagforumene i AAFK kunne komme m innspill, tre leverte (DH, SS og MK).

13 Fylkesrådmannens forslag til vedtak
1. Fylkesutvalget (FU) støtter i hovedsak endringsforslagene i den yrkesfaglige tilbudsstrukturen. 2. Det anses det som en fordel med brede Vg2-fag innen bygg- og anleggsteknikk, og en støtter derfor ikke de forslåtte endringene knyttet til dette utdanningsprogrammet. 3. FU støtter ikke forslaget om å flytte gipsmaker- og kurvmakerfaget til utdanningsprogram for bygg og anleggsteknikk. I stedet foreslår en at disse fagene legges til utdanningsprogram for tradisjonshåndverk med særløp 1+3. I tillegg foreslår en at programområdet Vg2 design og tekstil endrer fagbetegnelse til Vg2 design og søm. 4. FU støtter ikke fagbetegnelsen Vg1 og Vg2 handel som erstatning for service og samferdsel og som betegnelse for et nyopprettet programområde på Vg2. 5. FU foreslår at Vg3 kontor- og administrasjonsfag ikke bør legges ned. 6. FU foreslår at Vg3 sikkerhetsfaget styrkes snarere enn å legges ned. 7. Det anbefales at både Vg2 transport og logistikk samt yrkessjåførfaget bør ligge under utdanningsprogram for handel framfor å flyttes/videreføres til utdanningsprogram for teknikk og industriell produksjon. =Forslag til vedtak i politisk saksfremlegg: Ikke vedtatt enda, kun forslag! Behandles i fylkesutvalget 12. september. FRM svarer kun på endringsforslaget hvor man har faglig grunnlag for å svare. Ytterligere begrunnelse for forslagene: 2) I små fylker som AA er søkergrunnlaget for lite til å opprette klasser innenfor de foreslåtte nye lærefagene innenfor Vg2. + foreslår brede Vg2-fag for å sikre rekruttering i fagene. 3) Ser ikke helt fordelene med at BA-elevene skal sitte og flette kurver.. 4) Fagbetegnelsen bør være fremtidsrettet og gjenspeile innholdet i utdanningsprogrammet, og bør romme innholdselementer som «handel, administrasjon og service». 5) Bør ikke legges ned, men innholdet må endres og oppdateres ved å inkludere enkel regnskapsføring og saksbehandling, og eventuelt kombinere faget med resepsjonsfaget. 6) Faget bør utvides ved å inkludere beredskap som en del av opplæringen. Fylkesrådmannen foreslår «sikkerhet og beredskap» som den nye fagbetegnelsen. 7) For å stimulere til kjønnsoverskridende utdanningsvalg anbefaler fylkesrådmannen videre at både Vg2 transport og logistikk samt yrkessjåførfaget bør ligge under utdanningsprogram for «handel» (arbeidstittel) framfor å flyttes/videreføres til utdanningsprogram for teknikk og industriell produksjon.