The International Monetary System Chapter 3 The International Monetary System

Valutaterminologi En valutakurs er prisen på et annet lands valuta. To systemer brukes i praksis: Direkte notering, valutakurs er pris på en enhet fremmed valuta, for eksempel at 1 € koster ca 8 kroner Indirekte notering, hvor mye fremmed valuta får man kjøpt for en enhet av sin egen? For 1 kr får man 1/8 = 0.125 € Nesten alle land bruker direkte notering, med to viktige unntak Hvis myndighetene forsøker å holde kursen fast, snakker vi om et fastkursregime Hvis markedet får bestemme kursen fritt, er kursene fleksible eller flytende Copyright © 2006 Pearson Addison-Wesley. All rights reserved.

Valutaterminologi Spotkursen er kursen som brukes ved kjøp og salg av valuta for øyeblikkelig levering Eksempel: ¥114/$ indikerer at det koster 114 yen for å kjøpe en US dollar for øyeblikkelig levering Terminkursen er prisen på fremmed valuta for levering en bestemt dato i fremtiden, for eksempel 3, 6, 9 eller 12 mnd Anta at 90-dagers terminkurs på japanske yen er ¥112/$ Ingen betaling skjer i dag, men når kontrakten gjøres opp om 90 dager vil det koste 112 yen for å kjøpe en U.S. dollar Ved å inngå en terminkontrakt kan man låse inn denne kursen Copyright © 2006 Pearson Addison-Wesley. All rights reserved.

Valutaterminologi Terminpremie eller rabatt (diskonto) er den prosentvise forskjellen mellom spotkursen og terminkursen: (F – S)/S · 360/n · 100 Hvis > 0, selges den fremmede valutaen med terminpremie, hvis < 0 selges den fremmede valutaen med terminrabatt Her har vi at (112 – 114)/114 · 360/90 · 100 = -7.14 % det vil si at dollar selges med terminrabatt Copyright © 2006 Pearson Addison-Wesley. All rights reserved.

Valutaterminologi Depresiering er fall i valutaverdi i et flytende kursregime, appresiering er økt verdi En soft valuta er en valuta som markedet forventer vil bli svekke (mindre verdt), mens en hard valuta forventes å bli mer verdt Eurodollar er US $ innskudd i bank utenfor USA, Euroyen er yen innskudd i bank utenfor Japan, Eurokroner er kroneinnskudd i bank utenfor Norge, etc. Eurovalutene har ofte flytende rente – LIBOR; London Interbank Offered Rate, som er lånerente bankene mellom Copyright © 2006 Pearson Addison-Wesley. All rights reserved.

Det internasjonale pengesystemet Gullstandard, 1876-1913 Land verdsatte sine valutaer i forhold til en bestemt mengde gull Dette ble kjent som gullstandarden og var vanlig i Vest-Europa fra rundt 1870 “Rules of the game” under gullstandarden var enkle Eksempel: US$ gullpris var $20.67/unse, og britiske pund var prissatt som £4.2474/unse US$/£ kurs blir da $20.67/£4.2472 = $4.8665/£ Copyright © 2006 Pearson Addison-Wesley. All rights reserved.

Det internasjonale pengesystemet Myndighetene solgte eller kjøpte gull til den gitte prisen og valutakursen var dermed fast Land måtte inneha tilstrekkelige gullreserver for å kunne holde valutakursen konstant Gullstandarden var i drift fram til første verdenskrig, og med krig blir det problematisk å transportere varer og gull, og mange land måtte derfor forlate gullstandarden Mellomkrigsårene var preget av kaos i det internasjonale pengesystemet og mange konkurrerende devalueringer Copyright © 2006 Pearson Addison-Wesley. All rights reserved.

Bretton Woods (1945 – 1971) Nytt kurssystem ”adjustable peg” – hvert land fastsatte kursen mot USD (som igjen var fast i forhold til gull med pris 35 $ pr. unse) med maksimalt  1 % variasjon fra midtkurs En unse gull kostet £12,5, slik at kursen $/£ = 35/12,5 = $2,80 pr. £ Nye institusjoner IMF (som skulle hjelpe land med midlertidige betalingsproblemer) og IBRD (Verdensbanken – gjenoppbygging av Europa) Copyright © 2006 Pearson Addison-Wesley. All rights reserved.

Bretton Woods Copyright © 2006 Pearson Addison-Wesley. All rights reserved.

Stabilitet til 1971 Kurs USD 1945-1988 Copyright © 2006 Pearson Addison-Wesley. All rights reserved.

Smithsonian perioden Avtale 17 – 18 desember 1971, dollar devaluert til $ 38 pr. unse gull (devaluert med 8.57 %) Andre land revaluerte (skrev opp verdien) på sine valutaer mot $ (fra 7.4 % i Kanada til 16.9 % i Japan). Økt variasjonsbredde fra ±1 % til ±2.5 % Overgang til flytende kurser, £ i juni 72, CHF i januar 73, dollar presset ned til $42.22 pr. unse gull den 12. februar 1973 Kaos i mars 1973, deretter slutt på fastkurssystem Copyright © 2006 Pearson Addison-Wesley. All rights reserved.

Hvorfor kollaps? Problem med ulik økonomisk utvikling i USA og Europa – USA med store underskudd i utenriksøkonomien Forhold gjeld/gullreserver ca 6:1 i 1971, frykt for at $ ikke lenger kunne løses inn i gull 15. august 1971 opplyste President Richard Nixon at ”the US is no longer in the business of selling gold” etter at USA hadde mistet 1/3 av sine gullreserver de siste 7 måneder Irritasjon i Frankrike over seignorage (inflasjonsskatt) Copyright © 2006 Pearson Addison-Wesley. All rights reserved.

Valutaregimer i dag (se www.imf.org) I dag er en rekke valutaregimer i operasjon: Ingen egen valuta Currency boards Pegs Fri flyt Styrt flyt Copyright © 2006 Pearson Addison-Wesley. All rights reserved.

Hva foretrekker man? Ingen liker at valutakurser er ustabile og man ønsker seg stabile (faste) kurser: Faste kurser gir stabilitet i internasjonal handel og øker omfanget av handel Faste kurser kan gjøre det enklere å oppnå lav inflasjon pga at myndighetene ikke da kan føre en for ekspansiv penge- og finanspolitikk Et problem med faste kurser er at myndighetene ved sentralbanken må holde store reserver for eventuelt å beskytte valutaen Det kan bli konflikt mellom målet om å holde kursen fast og andre målsettinger Copyright © 2006 Pearson Addison-Wesley. All rights reserved.

Hva er en ideell valuta? Stabil (fast) kurs – verdien er fast mot andre valutaer slik at økonomiske aktører er sikre på hva kursen blir på kort og lang sikt Frie kapitalbevegelser – penger kan flyttes fra et land til et annet uten noen problemer dersom investorer finner det hensiktsmessig Selvstendig pengepolitikk – hvert lands myndigheter bestemmer på egen hånd hvilken pengepolitikk de vil følge for å oppnå sine mål for den økonomiske politikken Copyright © 2006 Pearson Addison-Wesley. All rights reserved.

Exhibit 3.4 The Impossible Trinity Copyright © 2009 Pearson Prentice Hall. All rights reserved.

En ny valuta blir født: Euro Medlemslandene i EU er også medlemmer i det europeiske pengesystemet (EMS), og Maastricht traktaten fastsatte en plan hvor alle enkeltvalutaer blir erstattet med Euro Før et land kan bli medlem i pengeunionen må enkelte økonomiske kriterier være oppfylt Inflasjonen kan ikke være mer enn 1.5 % høyere enn gjennomsnittet for 3 EU land hvor inflasjonen er lavest Langsiktige renter kan ikke være mer enn 2 % høyere enn gjennomsnittet for 3 EU land med de laveste rentene Offentlig budsjettunderskudd ikke mer enn 3 % av BNP Offentlig gjeld ikke mer enn 60 % av BNP Den europeiske sentralbanken (ECB) utøver pengepolitikken i EU og det viktigste målet er prisstabilitet Copyright © 2006 Pearson Addison-Wesley. All rights reserved.

Underskudd og gjeld i 1997 Copyright © 2006 Pearson Addison-Wesley. All rights reserved.

Euro og pengeunionen Euroen, €, ble lansert 4. januar 1999 i 11 medlemsland (12 bruker € i dag) Fordeler med felles valuta for medlemslandene: Billiggere økonomiske transaksjoner Valutarisiko fjernes Felles valuta gjør det enklere å sammenligne priser (price transparency) som kan gi økt konkurranse og lavere priser Copyright © 2006 Pearson Addison-Wesley. All rights reserved.

U.S. Dollar/Euro spotkurs 1999-2007 (månedlig gjennomsnitt) Copyright © 2009 Pearson Prentice Hall. All rights reserved.