Penger og pengemarked I dette kapitlet skal vi se på følgende forhold:

Presentasjon om: "Penger og pengemarked I dette kapitlet skal vi se på følgende forhold:"— Utskrift av presentasjonen:

1 Penger og pengemarked I dette kapitlet skal vi se på følgende forhold:
Hva er penger? Tilbud og etterspørsel etter penger? Hvordan kan penger påvirke realøkonomien?

2 Penger og realøkonomi I pengemarkedet dannes renten, og renten påvirker realøkonomien på en rekke måter Privat konsum påvirkes relativt raskt av endringer i rente, siden renten har stor virkning på realdisponibel inntekt (etter rentebetalinger) På noe lengre sikt, påvirker renten også investeringsetterspørsel

3 Keynes, investering og rente
Rente (r) Avkastning på investeringer r2 r1 I0 I2 I1

4 Investeringsfunksjonen
Penger (og rente) binder pengemarkedet og realmarkedet sammen ved at investeringene gjøres avhengig av renten I = ir + I0 i < 0, høyere rente reduserer investeringene I0 > 0, renteuavhengig investeringsetterspørsel

5 Pengenes funksjoner Hvilke funksjoner har penger i en moderne økonomi? Penger er: Byttemiddel Avregningsenhet Verdioppbevaringsmiddel Hva er penger? Sedler og mynt Bankinnskudd (kortsiktig og langsiktig)

6 Pengemengden Innenfor samfunnsøkonomien bruker man flere pengemengde begrep, gjerne ut fra hvor likvid objektet er M1 = sedler og mynt sjekker, bankkort og innskudd ubenyttet kassekreditt og byggelån Utvidet pengebegrep M2 = M1 + tidsinnskudd i banker

7 Pengemengde juni 2004

8 Vi forenkler litt Når vi omhandler penger, omtaler vi publikum som husholdninger + bedrifter unntatt banker Sedler og mynt i omløp: CU Publikums innskudd i private banker: IN M = CU + IN Bankenes innskudd i Norges Bank kaller vi reserver (RE) og disse er også perfekt likvide Basispengemengden BM = CU + RE

9 Pengetilbudet I Norge har Norges Bank monopol på å utstede penger

10 Norges Banks eiendeler

11 Norges Banks gjeld og egenkap.

12 Endringer i basispengemengden
Vi så for eksempel at enkelte eiendeler i NB er valuta, lån og verdipapirer (obligasjoner), mens sedler og mynt i omløp er gjeld Endres en eiendelspost i balansen, må også en gjeld- eller egenkapitalpost endres Hvis for eksempel NB kjøper valuta eller obligasjoner (eiendeler øker), vil sedler og mynt i omløp også øke (gjeld øker)

13 Pengetilbudet CU = sedler og mynt holdt av publikum
RE = private bankers innskudd i NB IN = publikums innskudd i private banker BM = basispengemengden BM = CU + RE M = pengemengden = M = CU + IN Pengemengden = BM ▪ pengemultiplikatoren

14 Pengemultiplikatoren
Bankenes reservekrav, dvs. forholdet mellom reserver og innskudd, bestemmes av forhold ved bankdrift og regulerende myndigheter RE = q ▪ IN Publikums kontantetterspørsel, dvs. forholdet mellom kontanter og innskudd, bestemmes av publikums preferanser CU = d ▪ IN

15 Pengemultiplikatoren
Vi finner pengemultiplikatoren m ved først å dividere pengetilbudet med basispengemengden m = M/BM = (CU + IN)/(CU + RE) m = (d ▪ IN + IN)/(d ▪ IN + q ▪ IN) m = (i + d) ▪ IN/(d + q)▪ IN m = (1 + d)/(d + q)

16 Pengetilbudet Siden pengetilbudet er lik basispenge-mengden ▪ pengemultiplikatoren, har vi at

17 Forenklete balanser

18 Finans- og pengepolitikk
Anta at det i en periode er et offentlig budsjettunderskudd (G – T) > 0. Som alle andre må staten betale sine regninger, og i prinsippet kan det skje ved å trykke penger eller ved å låne fra privat sektor G – T = ΔBM + ΔH Finanspolitikk i streng forstand er obligasjonsfinansierte endringer i G og T

19 Seignorage Seignorage kaller vi det beløpet eller kjøpekraft som myndighetene kan trekke inn fra privat sektor ved å trykke penger Når myndighetene trykker penger, låner man i prinsippet rentefritt fordi man får varer og tjenester i bytte for penger, og bare på et senere tidspunkt må pengene tas tilbake Myndighetene kan tjene ytterligere ved at inflasjonen reduserer verdien av den eksisterende pengemengden og den gjelden den representerer

20

21 Keynesiansk pengeetterspørsel
Hvorfor etterspørres penger: Transaksjonsformål Sikkerhetsmotiv Spekulasjonsmotiv Pengeetterspørsel avhenger spesielt av: inntektsnivå (+) rentenivå (-)

22 Pengeetterspørsel Transaksjonsformål – avhenger av inntekten
Mt = lRR lR > 0 Spekulasjonsmotiv og sikkerhetsmotiv – avhenger av renten Ms = lrr lr < 0 Keynesiansk likviditetspreferanse ME = lRR + lrr

23 Pengeetterspørsel

24 Rente og nasjonalprodukt

25 Økt pengetilbud

26 Penger og klassikerne MO = PR P = MO/R O og R antas gitt ΔM = ΔP

27 Norges Bank

28 Gjennomføring av pengepolitikk

29 Likevekt i pengemarkedet