Modul 7: Handelsfinansiering

Presentasjon om: "Modul 7: Handelsfinansiering"— Utskrift av presentasjonen:

1 Modul 7: Handelsfinansiering
Valutamarkedet er verdens største marked, og er åpent et eller annet sted på kloden hele tiden Hvorfor har vi et valutamarked? Overføre kjøpekraft Sikring mot tap ved valutatransaksjoner Gi kreditt Modul 7

2 Verdens største marked

3 Transaksjoner i valutamarkedet
Spot transaksjoner, kjøp og salg for øyeblikkelig levering (innen 2 virkedager) Termin (forward) transaksjoner, kjøp og salg for levering en eller annen gang i fremtiden (for eksempel 1 mnd, 3 mnd, 12 mnd), til kurs som avtales i dag Swap, ”byttelåne”, for eksempel salg med avtale om tilbakekjøp Modul 7

4 Spot og termin

5 London er nr. 1

6 Dollar er størst

7 Kjøp og salg 14. januar 2002

8 Kjøp og salg 14. januar 2003

9 Kjøp og salg 26. februar 2003

10 Hvordan uttrykkes valutakurser?
Direkte notering – hva koster en enhet fremmed valuta? Indirekte notering – hvor mye fremmed valuta kan man kjøpe for ei krone? Direkte notering vanligst, for eksempel Kr /€ betyr 7,6440 kroner pr. euro Indirekte notering ville blitt €0.1308/Kr, som betyr Euro pr. kr Modul 7

11 Kjøp og salg - privat Valutanoteringer gis ofte som bid (kjøp) og ask (salg) Eksempel – betyr at banken kjøper € for og selger for Bankens fortjeneste (spread) er ( )/ • 100 = 0,4 %. I tillegg kommer gebyrer Modul 7

12 Kjøp og salg - bedrift Den 26. februar 2003 noteres € til midtkurs og bid/offer spread er Dette betyr at banken kjøper for og selger for Ofte opplyses bare at kursen er , alle regner med at du kjenner til de to første sifrene Spread er ( )/ • 100 = 0,04 %.

13 Kursendring /2003 Med direkte notering måler vi endring i valutakurs som (sluttkurs - startkurs)/ startkurs • 100 US Dollar ( )/ • 100 = % (dollar er svekket med 28.2 %) Euro ( )/ • 100 = % (Euro er svekket med 10.6 %)

14 Spot og termin Terminkurser kan uttrykkes som faktisk kurs (outright quote) eller avvik (points) fra spot Eksempel $/€ 175 – 169 (poeng eller tusendeler fra spotkursen) Når bid (kjøp) i poeng er > ask (salg) skal poengene trekkes fra spotkursen for å finne terminkursen Modul 7

15 Spot og termin Bid (kjøp) Ask (salg) Spot Minus poeng 1.0525 - 175
1.0535 Terminkurs 1.0350 1.0366 Modul 7

16 Terminkurser - Euro Den 26. februar var spotkursen på € lik , og følgende terminkurser noteres: 1 mnd: 3 mnd: 12 mnd:

17 Terminavvik Det er vanlig å beregne hvor mye terminkursen avviker fra spotkursen: Hvis terminavviket er > 0 selges den uten-landske valutaen med premie (premium); er terminavviket < 0 selges den utenlandske valutaen med terminrabatt (discount)

18 Terminavvik mot Euro Terminavvikene blir:
1 mnd: ( )/ • 12/1 • 100 = 3.11% 3 mnd: ( )/ • 12/3 • 100 = 2.99 % 3 mnd: ( )/ • 12/12 • 100 = 2.62 % Euro selges med terminpremie – hvorfor?

19 Terminavvik Om en valuta selges med premie eller rabatt på termin, bestemmes av rente-nivået eller renteforskjellen de to valutaene mellom Valutaen med høyest rente selges med rabatt på termin

20 Euro og dollar rente – feb. 03

21 Pengemarkedsrente kr (feb. 03)

22 Loven om enhetlig pris Loven om enhetlig pris (law of one price) sier at samme vare skal koste det samme over alt – eller at avkastningen på identiske finansielle instrumenter må være den samme over alt Holder ikke dette, vil markedene reagere med arbitrasje – kjøpe der det er billig og selge der det er dyrt

23 Arbitrasje – risikofri profitt?
Anta at du disponerer kr i 3 mnd – og du vurderer følgende plasseringer Plassering i det norske pengemarkedet Plassering i pengemarkedet i Euroland Blir avkastningen den samme?

24 Plassering i Euro Selg kroner, som gir / = € Plasser i pengemarkedet i Euroland til rente 2.54%/4 = 0.635% i 3 mnd Selg innskudd og opptjent rente på 3 mnd termin til kurs

25 Ingen arbitrasjegevinst

26 Internasjonal renteparitet
Et eksempel til. Anta at vi står overfor følgende: USD Plassere i CHF 90 dager, 4.00% p.a. Plassere i USA 90 dager, 8.00 % p.a. S0 = , F90 =

27 Interest Rate Parity (IRP)

28 Internasjonal Renteparitet

29 Internasjonal renteparitet
Internasjonal renteparitet (IRP) er en viktig sammenheng i de internasjonale valutamarkedene Samme objekt må gi samme avkastning Sammenheng mellom spotkurs og terminkurs:

30 Internasjonal renteparitet
Modul 7

31 Valutarisiko Transaksjonsrisiko (transaction risk) - oppgjør av gjeld/tilgodehavende i fremmed valuta Regnskapsrisiko (translation risk) - konsolidering av resultatregnskap og balanse til felles valuta Driftsrisiko (economic risk) - endring i nåverdi pga endret valuta- kurs Modul 7

32 Valutaeksponering Modul 7

33 Transaksjonsrisiko Modul 7

34 Valutarisiko - transaksjon
Anta at du den 27. desember 2003 inngår avtale med et tysk selskap om salg av hotellrom for € med 2 mnd kreditt. Salgskurs på € er denne dagen. Hva er kontrakten verdt den ? Hva blir innbetalingen den ? Kurs var

35 Valutarisiko - transaksjon
Du budsjetterer å motta • = kr Du mottar • = kr Spekulasjonsgevinst – =

36 Valutarisiko - transaksjon
Anta at du den 27. desember 2003 inngår avtale med et amerikansk selskap om kjøp av gitarer for $ med 2 mnd kreditt. Kjøpskurs på $ er denne dagen. Hva er kontrakten verdt den ? Hvor mye må du betale den ? Kurs var

37 Valutarisiko - transaksjon
Du budsjetterer å betale • = kr Du må betale • = kr Spekulasjonstap er – =

38 Hvordan sikre (hedge) mot transaksjonseksponering?
Fakturere i egen valuta (overføre all risiko til den annen part) Leading – lagging Terminkontrakt Pengemarkedssikring (ikke dekket i pensum) Futures og opsjoner Modul 7

39 Hva er en opsjon? Opsjonen gir eier rett, men ikke plikt, til å kjøpe eller selge det underliggende objekt (valuta) til en på forhånd avtalt pris Vi har to opsjonstyper: call (kjøp) eller put (salg) En ”american” opsjon gir eier rett til innløsning på eller innen utløpsdato En ”european” opsjon kan bare innløses på utløpsdato Modul 7

40 Opsjoner Kursen du har rett til å selge den underliggende valutaen for, kalles en innløsningskurs (strike eller exercise price) Hva du betaler for denne retten men ikke plikten, kalles en opsjonspremie

41 Hvordan prissette opsjoner?
Det er komplisert å prissette opsjoner, men i prinsippet påvirkes verdien av innløsningskursen, det vil si hva den fremmede valutaen kan kjøpes eller selges for spotkursen på den aktuelle valutaen hvor lenge du har retten, men ikke plikten hvor variabel kursen på den underliggende valutaen er

42 Salgsopsjoner (put) Salgsopsjoner gir altså retten til å selge en bestemt valuta til en gitt kurs på eller innen en bestemt dato. Salgsopsjonen er In The Money (ITM) hvis spot < innløsning At The Money (ATM) hvis spot = innløsning Out of the Money (OTM) hvis spot > innløsning

43 Kjøpsopsjoner (call) Kjøpsopsjoner gir altså retten til å kjøpe en bestemt valuta til en gitt kurs på eller innen en bestemt dato. Kjøpsopsjonen er In The Money (ITM) hvis spot > innløsning At The Money (ATM) hvis spot = innløsning Out of the Money (OTM) hvis spot < innløsning

44 Salgsopsjoner Anta at to parter blir enige om å selge/kjøpe en salgsopsjon på £. Innløsningskursen er $1.50/£, og premien er $0.03 pr. £ Hvordan blir gevinsten for kjøper og selger?

45 Gevinst ved salgsopsjoner
+$.02 +$.04 - $.02 - $.04 $1.46 $1.50 $1.54 Gevinst pr. enhet Spot kurs Kjøper av £ salgsopsjon Innløsning = $1.50 Premie = $ .03 +$.02 +$.04 - $.02 - $.04 $1.46 $1.50 $1.54 Gevinst pr. enhet Spot kurs Selger av £ salgsopsjon Innløsning = $1.50 Premie = $ .03

46 Kjøpsopsjon Anta at to parter blir enige om å selge/kjøpe en kjøpsopsjon på £. Innløsningskursen er $1.50/£, og premien er $0.02 pr. £ Hvordan blir gevinsten for kjøper og selger?

47 Gevinst ved kjøpsopsjon
+$.02 +$.04 - $.02 - $.04 $1.46 $1.50 $1.54 Netto gevinst Spot kurs Kjøper av kjøpsopsjon £ Innløsning = $1.50 Premie = $ .02 +$.02 +$.04 - $.02 - $.04 $1.46 $1.50 $1.54 Netto gevinst Spot kurs Selger av kjøpsopsjon £ Innløsning = $1.50 Premie = $ .02

48 Økonomisk eksponering
Økonomisk eksponering er et mer lang-siktig fenomen som påvirker bedrifters konkurranseevne og verdi Styrkingen av den norske krone sent i 2002 og tidlig i 2003 ble svært tøff for norsk eksportindustri

49 Kronefall – godt for eksporten

50 Eksempel translasjon – kurs 100
Modul 7

51 Kurs = 150 Translasjonstap – = Modul 7

52 Modul 8: Internasjonal kapital
Internasjonale investeringer: - porteføljeinvestering - direkte investering (minst 10 % eierandel) Finansmarkedets hovedfunksjon - bringe sammen lånere/sparere, for eksempel ”recycling” of petrodollars Har vi ett internasjonalt kapitalmarked, eller et sett av nasjonale med transaksjoner med hverandre? Modul 8

53 Globalisert finansmarked
Finansinstitusjoner følger kundene utenlands Forbedret teknologi Resultat av reguleringer - Euromarked, innskudd i annen valuta enn lokal valuta hvor banken er lokalisert, for eksempel dollarinnskudd i Europa - Historisk bl.a. fra at russerne anså det mindre risikabelt å plassere dollarinnskudd i Europa enn i USA Modul 8

54 Internasjonale banksentra
Modul 8

55 Offshore banking Modul 8

56 Euromarkedet Meget likvid, kan håndtere meget store transaksjoner
Ofte kortsiktige avtaler som kan fornyes Flytende rente: LIBOR + spread Spread avhengig av kredittverdighet Ny utvikling: transaksjoner i EURO – rente EURIBOR + spread Modul 8

57 Arbitrasje Arbitrasje er å utnytte prisforskjeller i markedene, samtidig kjøp og salg kan gi risikofri profitt Kun mulig dersom markedet ikke er i likevekt, for eksempel at IRP ikke holder (avvik terminkurs/rente), at to valutaer prises ulikt i ulike markeder eller utnytte forskjell i krysskurser Modul 8

58 Arbitrasje - kursforskjeller
Banken: Marked A Marked B Kjøper pund for $1.75 $1.77 Selger pund for $1.76 $1.78 Kjøp pund for $1.76 pr. £ i marked A og selg pund for $1.77 pr. £ i marked B. Mulighet for kortsiktig profitt inntil markedet igjen er i likevekt Modul 8

59 IRP holder ikke - arbitrasjemulighet
Modul 8

60 Dekket rentearbitrasje - CIA
Modul 8

61 Internasjonal diversifikasjon
Modul 8

62 Modul 9: Valutakurser Hovedspørsmål: Hvordan dannes valutakurser?
Meget komplisert teori, ingen økonomisk modell har vist seg å holde over tid Komplisert samspill mellom makroøkonomiske variabler og ”sjokk” eller tilfeldige forhold Modul 9

63 Valutskursdannelse

64 Hvordan dannes kronekursen?
Modul 9

65 Effektive valutakurser (1990 = 100)
GBP NOK NZD SEK Figuren viser utviklingen i effektive nominelle valutakurser for Norge, Sverige, Storbritannia og New Zealand. Stigende kurve i diagrammet viser sterkere kurs. Månedstall.

66 Hvordan dannes valutakurser?
Det første vi må huske på er at en valutakurs er en pris, og som alltid bestemmes pris av tilbud og etterspørsel I mange land tillater ikke myndighetene at markedet alene bestemmer hva kursen skal være, og derfor vil de intervenere i markedet Modul 9

67 Valutakurser - handelsbalanse
Tidligere fokuserte man gjerne på et lands utenriksregnskap når man skulle anslå valutakurser Utenriksregnskapet er oppdelt i Driftsregnskapet med utlandet, (eksport – import = handelsbalansen) og rente og stønader Kapitalregnskapet – kortsiktige og langsiktige kapitaltransaksjoner

68 Driftsregnskap for Norge http://www. ssb. no/aarbok/tab/xls/t-0903-341

69 Valuta som avledet etterspørsel etter varer og tjenester
Hva bestemmer vår eksport (X) ? - relativ pris på handelsvaren, inntekt i importland - Hva bestemmer vår import (Z) ? - relativ pris på handelsvaren, vår inntekt - Modul 9

70 Likevekt i valutamarkedet
Modul 9

71 Prisstigning i UK Modul 9

72 Kjøpekraftsparitet (PPP)
En av de eldste teoriene – valutakurs dannes slik at en kurv med varer koster det samme over alt To versjoner av PPP: - absolutt versjon (en vare har samme pris over alt) E = P/P* - relativ versjon (endring i valutakurs tilsvarer endring i prisnivå) ΔE = ΔP – ΔP* Modul 9

73 Vært på Mc Donalds i det siste ?

74 The Famous Big Mac Index

75 Purchasing Power Parity absolutt versjon
Anta at vi har at: S = spot kurs Pnok = pris i Norge Pusd = pris i USA S = Pnok/Pusd En Big Mac koster 34 kr eller 2.65 $, hva er spotkursen? S = 34/2.65 = 13,21 kr/$

76 Purchasing Power Parity
Faktisk kurs ca 7,00 Big Mac koster i $ 34/7,00 = 4,86$, men USA pris er 2,65$ PPP kurs er som vi har sett 13,21 Norske kroner er er overvurdert med 13,21/7,00 - 1= 88,7 %

77

78 Kjøpekraftsparitet (PPP) relativ versjon
Vi bruker følgende symboler  = inflasjon N = inflasjon i Norge EU = inflasjon i Euroland S0 = spotkurs nå St = forventet spotkurs på tidspunkt t

79 Kjøpekraftsparitet (PPP) relativ versjon

80 Kjøpekraftsparitet Modul 9

81 PPP – NOK og DEM

82 Kjøpekraftsparitet Svært dårlig forklaring på faktiske endringer i valutakurs annet enn på lang sikt Holder bedre mellom ”naboland” enn land som ligger langt fra hverandre geografisk Kan forklare endringer i valutakurs i land med hyperinflasjon Oppsummering: Vi kan ikke – absolutt ikke – forklare endringer i valutakurser ut fra import/eksport og handelsbalansen Modul 9

83 Renter og valuta Fisher effekten sier at nominelle renter i et land er lik en realavkastning pluss en kompensasjon for forventet inflasjon Vi har følgende symboler i = nominell rente r = realrente  = inflasjon i = r +  + r*

84 Internasjonal Fisher effekt
Vi kombinerer FE og PPP PPP – valuta endres i tråd med inflasjon FE – inflasjon påvirker nominell rente Vi bruker følgende symboler ih = nominell rente hjemme if = nominell rente i utlandet S0 = spotkurs nå St = forventet spotkurs på tidspunkt t

85 Internasjonal Fisher effekt
IFE sier at

86 Asset markets To hovedutgangspunkt: - monetary approach (relativt tilbud og etterspørsel etter penger) - portfolio balance approach (penger er del av en investors portefølje) Modul 9

87 Monetary approach Pengeetterspørsel (M/P) avhenger av inntekt (Y), rente (i) og andre forhold (K): Anta at inntekten i landet øker og at renten faller – begge deler øker etterspørselen etter penger – dette bør få valutaen til å appresiere, som er den motsatte konklusjon av den vi ville få basert på teorien om handel Modul 9

88 Valuta og rente - kort sikt
På kort sikt er valutakurser sterkt påvirker av rentedifferansen med utlandet En investor vil plassere sine penger der de kaster mest av seg, og kan derfor investere i valutaer med høy rente (realrente)

89 Kronekursen og rente-forskjellen
Prosent Indeks Renteforskjellen (venstre akse) Kronekursen (KKI, høyre akse) Figuren viser forskjellen i tre måneders pengemarkedsrenter mellom Norge og handelspartnerne. Rentene hos handelspartnerne etter konkurransevekter. Utviklingen i kronekursen er målt ved konkurransekursindeksen (1990 = 100). Stigende kurve betyr sterkere kronekurs. Månedstall.

90 Er valutamarkedet et effisient marked?
Et effisient marked er et marked hvor prisen reflekterer all tilgjengelig informasjon Vanlig brukt på aksjemarkedet, men også relevant for valutamarkedet Ny informasjon må til før aktørene reviderer sine forventninger, kursen i dag er derfor også lik den forventede kursen i fremtiden Hva er den viktigst konklusjon vi kan trekke av et effisient marked – man kan ikke predikere Modul 9

91 DnB predikerer allikevel

92 Hva du må vite om valutakurs-prediksjoner
Paul Krugman and Maurice Obstfeld write in their book "International Economics: Theory and Policy” : If exchange rates are asset prices that respond immediately to changes in expectations and interest rates, they should have properties similar to those of other asset prices, for example, stock prices. Like stock prices, exchange rates should respond strongly to "news," that is, unexpected economic and political events; and, like stock prices, they therefore should be very hard to forecast

93 Hva du må vite om valutakurs-prediksjoner
In a study by Richard M. Levich ("Evaluating the Performance of the Forecasters", in: Donald R. Lessard, ed., "International Financial Management", New York: John Wiley in which he surveyed the track record of a dozen exchange rate forecasting companies he found little evidence that professional forecaster do systematically better than an individual who, for example, uses the three month forward rate. That does not imply that forward rates are good predictors. In fact, they usually do not predict exchange rate movements very well.

94 Du tjener ikke penger på det
To profit from exchange rate speculation you would have to be smarter than the markets. That requires years of experience and a bit of luck as well. If markets make the best use of information, and you do not have superior information, you cannot profit from exchange rate speculation. However, there is one scenario in which you can make a profit with great probability. Some governments maintain limited-flexible exchange rate regimes which are prone to realignments. You can profit from such realignments if you can correctly predict the timing of these events. Essentially, you are exploiting the fact that a government is working against market forces.

95 Valutakursprediksjon - I
Broadly speaking, there are four approaches. The first and simplest says: assume the exchange rate a year from now will be the same as it is today. This, to use the technical term, is the random-walk hypothesis: the probability of a rise in the exchange rate is the same as the probability of a fall. The fancy name does nothing for this method’s forecasting ability, which is bad. Modul 9

96 Valutakursprediksjon - II
The second approach starts from the idea that financial markets are efficient. Suppose a safe dollar-denominated bond is paying 5% a year, and that a safe sterling-denominated bond is paying 7% a year. The market evidently assumes that the total dollar (or sterling) return on these bonds will be the same; otherwise, the interest rate on the bond which is expected to earn less, after allowing for changes in exchange rates, would rise to compensate. Implicitly, then, the market is expecting the dollar to appreciate against sterling by 2% a year—sufficient to equalise the total returns, or, in the jargon, to achieve uncovered interest parity ( UIP ). It makes perfect sense. It is a lot cleverer than the random-walk idea. It is if anything even worse at prediction. Modul 9

97 Valutakursprediksjon - III
The third approach asks what change in the exchange rate will be required to move the economy closer to equilibrium, defined mainly in terms of achieving a sustainable balance of payments (the meaning of “sustainable” is another question). Whether this fundamental-equilibrium-exchange-rate ( FEER ) method is really a forecasting technique (for working out what will be) or a claim about what is desirable (what should be) is another moot point. Anyway, FEER s yield poor forecasts. Modul 9

98 Valutakursprediksjon - IV
The fourth approach is to look at an even more fundamental concept of equilibrium, based on the idea that exchange rates should move to equalise prices in different currency areas. This method is concerned with parity in purchasing power ( PPP ) rather than in the returns on financial assets. You would expect it to work in the longer run rather than the short run, and in that case it could be consistent with UIP . It works tolerably well in the (very) long run, but is virtually useless in the short run. Modul 9

99 Valutakursprediksjon - V
It says that exchange rates move to reflect interest differentials plus a risk premium, which in turn is influenced by the sorts of variables that FEER advocates would use in their models and also by an assortment of asset-return differentials (such as differences in dividend yields). Because this method encompasses, or “nests”, UIP and FEER , it can recognise them as special cases: if either of those models is true, the data will say so when they confront the ITMEER equation. ITMEER does quite well, considering. Modul 9

100 Hvordan måle hvor godt man treffer?
Et mål på prediksjonsfeil er absolutt prediksjonsfeil som en prosent av faktisk kurs (predikert kurs – realisert kurs)/ realisert kurs

101 Terminkurs som forventningsrett estimator på fremtidig spotkurs
Modul 9

102 Måling av treffsikkerhet
Absolutt Prediksjonsfeil ($)

103 For høyt eller for lavt? Terminkurs Realisert Spotkurs

104 Modul 10: Valutasystemer
Internasjonale valutasystemer kan klassifiseres etter i hvilken grad valutakursene kontrolleres av myndighetene. Følgende er vanlig: faste kurser (fixed) fritt flytende kurser (freely floating) styrt flyt (dirty float, managed float) pegged (linket til annen valuta) Modul 10

105 Faste valutakurser Dersom valutakursene er faste, tillates bare minimale variasjoner i forhold til hva myndighetene har bestemt at kursen skal være Mange land hadde faste kurser mellom 1944 og 1971 – det såkalte Bretton Woods systemet

106 Bretton Woods (1945 – 1971) Nytt kurssystem ”adjustable peg” – hvert land fastsatte kursen mot USD (som igjen var fast i forhold til gull med pris 35 $ pr. unse) med maksimalt  1 % variasjon fra midtkurs En unse gull kostet £12,5, slik at kursen $/£ = 35/12,5 = $2,80 pr. £ Nye institusjoner IMF (som skulle hjelpe land med midlertidige betalingsproblemer) og IBRD (Verdensbanken – gjenoppbygging av Europa) Modul 10

107 Bretton Woods Modul 10

108 Stabilitet fram til 1971 USD/NOK 1945-1988
Kapittel 2

109 Hvorfor kollaps? Problem med ulik økonomisk utvikling i USA og Europa – USA med store underskudd i utenriksøkonomien Forhold gjeld/gullreserver ca 6:1 i 1971, frykt for at $ ikke lenger kunne løses inn i gull 15. august 1971 opplyste President Richard Nixon at ”the US is no longer in the business of selling gold” etter at USA hadde mistet 1/3 av sine gullreserver de siste 7 måneder Irritasjon i Frankrike over seignorage (inflasjonsskatt) Modul 10

110 Smithsonian perioden Avtale 17 – 18 desember 1971, dollar devaluert til $ 38 pr. unse gull (devaluert med 8.57 %) Andre land revaluerte (skrev opp verdien) på sine valutaer mot $ (fra 7.4 % i Kanada til 16.9 % i Japan). Økt variasjonsbredde fra ±1 % til ±2.5 % Overgang til flytende kurser, £ i juni 72, CHF i januar 73, dollar presset ned til $42.22 pr. unse gull den 12. februar 1973 Kaos i mars 1973, deretter slutt på fastkurssystem Modul 10

111 Flytende valutakurser
I et system med flytende kurser er det markedet som bestemmer valutakursen, men sentralbankene kan intervenere dersom kursen utvikler seg annerledes enn man ønsker Gir usikkerhet som påvirker handel negativt, men landets økonomi blir ikke så sårbar for påvirkninger utenfra

112 Dollar og Euro Modul 10

113 Kroner og Euro

114 Litt terminologi Hvis en fremmed valuta blir mer verdt i et system med flytende kurser, sier vi at valutaen har appresiert. Er den blitt mindre verdt, er den depresiert I et system med faste kurser, sier vi at en valuta er devaluert om den er blitt mindre verdt. Har verdien steget, er den revaluert.

115 Interveneringer i markedet
Sentralbankene er ofte aktive i valuta-markedet for å påvirke kursen Direkte intervenering – kjøp og salg av valuta. Sentralbanken må derfor holde en beholdning av valutareserver Indirekte intervenering – bruk av renten

116 Intervensjon - Japan

117 Norges Bank

118 Valutareservene

119 Mye penger. Veldig mye penger.

120 Pegged (currency board)
Currency board har vi når verdien på en lolal valuta er linket til verdien på et annets lands valuta For eksempel, Hong Kong har låst verdien på Hong Kong dollar til U.S. dollar (HK$7.8 = $1) siden 1983, mens Argentina har linket verdien på peso t U.S. dollar (1 peso = $1) siden 1991.

121 Hong Kong har penger, men ikke Argentina…

122 Argentina - problemer The currency board worked well in vanquishing inflation. But the peg to the mighty dollar has made Argentina a cripplingly expensive country in which to do business, especially since Brazil's currency has devalued by 52% against the dollar since January Under the currency board, Argentina also forswears an independent monetary policy: interest rates depend, not on its central bank, but on the mood of investors. To cap that, fiscal policy is now aggravating the recession: successive austerity packages have led only to falling tax revenues, requiring further spending cuts.

123 Situasjonen i dag Modul 10

124 Modul 11: Den europeiske pengeunion
Roma-traktaten, som ble signert den 25. mars 1957, etablerte et felles marked - Det europeiske fellesskap, EF - mellom seks land: Belgia, Frankrike, Italia, Luxembourg, Nederland og Tyskland. Traktaten tok ikke sikte på å etablere en monetær sone mellom medlemslandene, men inneholdt visse bestemmelser om koordinering av pengepolitikken. For dette formål ble det etablert en rådgivende komité, The Single European Act (1986) og Treaty on European Union (1992) har siden bygd videre på dette, ved å introdusere Economic and Monetary Union (EMU) og legge grunnlaget for felles valuta Modul 11

125 Werner rapporten (1970) På sitt møte i Haag i desember 1969 fattet stats- og regjeringssjefene i EF en prinsipiell beslutning om å etablere en økonomisk og monetær union innen Det ble nedsatt en komité ledet av Luxembourgs stats- og finansminister Pierre Werner. Gruppen fremla sin rapport i oktober 1970, og anbefalte etablering av en økonomisk og monetær union i tre faser. Den monetære union skulle fullføres ved at medlemslandenes valutaer ugjenkallelig skulle låses mot hverandre til helt faste kurser uten svingningsmarginer

126 Slangen (1971 – 1972) Sammenbruddet av Bretton Woods-systemet, den første oljekrisen og den forestående utvidelsen av EF var medvirkende årsaker til at Werner-planen ble skrinlagt. For å begrense valutakurssvingningene ble det mellom EF-landene i 1972 i stedet etablert et mer begrenset valutakurssamarbeid - det såkalte slangesamarbeidet. Mellom de deltakende valutaene ble det fastsatt sentralkurser med tilhørende svingningsmarginer som kursene skulle bevege seg innenfor. Sentralbankene var forpliktet til å kjøpe og selge hverandres valuta på de fastsatte ytterkursene

127 Det europeiske valuta-samarbeidet (EMS) - 1979
Slangesamarbeidet var forløperen til ’European Monetary System’ (EMS) og valutakurssamarbeidet ’Exchange Rate Mechanism’ (ERM) som ble etablert i mars 1979 på fransk og tysk initiativ. ERM var et system med faste, men justerbare, kurser. Kursene kunne svinge innenfor fastsatte svingningsmarginer, som medlemslandenes sentralbanker forpliktet seg til å forsvare. Fram til 1987 var det ofte behov for justeringer av kursene. I perioden derimot var kursene relativt stabile. Valutauroen i førte til at svingningsmarginene ble utvidet, og at Storbritannia og Italia forlot ERM-samarbeidet i september 1992.

128 ECU – European Currency Unit

129 ECU – Fra 1989 til 1999

130 Veien mot EMU – 3 faser Fase 1, tilpasningsfasen, ble innledet 1. juli 1990 og dekket perioden fram til desember I denne fasen besto samarbeidet om den økonomiske politikken blant annet i en forsterket overvåking av landenes økonomier, utvidelse av medlemskapskretsen i valutakurssamarbeidet ERM og forberedelse til fase 2. Valutareguleringer ble avviklet.

131 EMU – fase 2 i 1994 Med virkning fra 1. januar 1994 endret EF navn til EU, Den europeiske union. Fase 2, konvergensfasen, varte fram til desember I denne perioden skulle medlems-andene oppnå økonomisk konvergens og stabilitet i henhold til de kriterier som er nedfelt i traktaten. I denne fasen ble det samarbeidet om utformingen av den økonomiske politikken med sikte på å konsolidere offentlige finanser og oppnå økt konvergens i inflasjon og renter, samt økt stabilitet i valutakursene.

132 Maastricht traktaten – 5 krav
Følgende krav må være oppfylt før et land bli medlem i pengeunionen: prisstabilitet, ikke høyere inflasjon enn 1.5 % mer enn gjennomsnittet for de 3 beste offentlige finanser, budsjettunderskudd ikke mer enn 3 % av BNP og offentlig gjelf ikke mer enn 60 % av BNP

133 Maastricht traktaten Stabil valuta, et land må ha vært medlem av ERM i 2 år, må ikke ha devaluert og har holdt kursen innen tillatte svingningsrammer Rentenivået, langsiktig rente ikke mer enn 2% høyere enn snittet for de tre beste landene mht prisstabilitet

134 Hva skal barnet hete? På et EU-toppmøte Madrid i desember 1995 ble det besluttet at tredje fase skulle begynne 1. januar Det ble bestemt at den felles valutaen skal hete euro og at sedler og mynt i euro skulle innføres senest 1. januar 2002.

135 1997 – Stabilitet og vekstpakt
På sitt møte i Amsterdam i juni 1997 kom Det europeiske råd fram til enighet om stabilitets- og vekstpakten, som skal sikre finanspolitisk disiplin også etter iverksettelsen av den monetære unionen. Man ble også enige om å etablere ERM2, et frivillig valutakurs-samarbeid mellom eurosonen og de EU-landene som inntil videre vil bli stående utenfor den monetære unionen.

136 1998 – ESB innføres Den mai 1998 kom stats- og regjeringssjefene i EU sammen i Brussel og bestemte at tredje fase av den økonomiske og monetære union skulle starte med 11 medlemsland: Belgia, Finland, Frankrike, Irland, Italia, Luxembourg, Nederland, Portugal, Spania, Tyskland og Østerrike. De bilaterale og ugjenkallelige faste valutakursene mellom medlemslandene i eurosonen ble bestemt. Både Danmark og Storbritannia hadde tidligere meddelt at de ville benytte seg av sin rett til ikke å innføre den felles valuta på dette tidspunkt. Hellas og Sverige tilfredsstilte ikke kravene som er nedfelt i traktaten til deltakelse i den monetære union.

137 1999 – Euro innføres I samsvar med traktaten og beslutningen i mai 1998 ble fase 3 innledet 1. januar Da ble euro innført som felles valuta, og de deltakende landenes valutakurser låst ugjenkallelig fast mot hverandre og mot euro. ESB overtok styringen av pengepolitikken fra sentralbankene i deltakerlandene. Euro ble innført som en "elektronisk" valuta. Dette innebar at man kunne få utført alle vanlige banktjenester - som utlån, innskudd, kjøp av verdipapirer, betalingsoverføringer, mv - i euro.

138 Uigjenkallelig faste kurser

139 1. januar 2002 – sedler/mynt Modul 11

140 Euroland

141 ECB –

142 Fordeler med felles valuta
Transaksjonskostnader. At det ikke lenger er nødvendig å veksle er en fordel for både forretninger og turister Valutarisiko – felles valuta eliminerer valutarisiko mellom medlemslandene Transparens – priser og lønninger uttrykt i samme mynt øker konkurransen, kan gi lavere priser og bedre investeringsmuligheter for næringslivet

143 Fordeler med felles valuta
Sterk valuta, Euro har potensiale til å bli en av de sterkeste valutaene i verden, sammen med dollar og Yen. Euro kan bli verdens reservevaluta nr. 2 Kapitalmarkedet, Euro integrerer kapitalmarkedene i Europa og øker effektiviteten

144 Fordeler med felles valuta
Ingen konkurrerende devalueringer, som kan overføre problemene til naboland Disiplin i offentlige finanser – et land har ikke mulighet til å drive økonomisk politikk som avviker fra andre medlemsland. ”Bail out” er ikke tillatt – et land kan ikke påta seg forpliktelser på vegne av andre Europeisk identitet

145 Ulemper med felles valuta
Introduksjonskostnader, bedrifter og personer må alle veksle til nye penger, og priser og lønninger må omgjøres til nye penger Europa er ikke nødvendigvis et optimalt valutaområde fordi konjunkturene ikke alltid svinger i takt

146 Ulemper med felles valuta
Det blir felles rente i Euroland, og dersom et land øker opplåning og øker renten, skader det alle land Devaluering er ikke mulig får å øke konkurransekraft Hvor politisk uavhengig og selvstendig blir sentralbanken?

147 Modul 12: Internasjonale lån/ innskudd
Internasjonale finansmarkedet Internasjonale lån og gjeld Direkte investeringer Modul 12

148 Internasjonale lån Internasjonale lån kan være fornuftig i mange sammenhenger midlertidige betalingsbalanse problemer lån for å finansiere lønnsomme prosjekter Vi ser ofte at lån tas opp for forbruksformål og at lånefinansierte prosjekter ikke kastet nok av seg til å nedbetale gjeld. Problemene startet på tallet med recycling av petrodollar.

149 Internasjonal gjeld I 1981 – 1983 opplevde verden store økonomiske tilbakeslag I 1979 implementerte the FED i USA anti inflasjonspolitikk som økte rentene og førte til at dollar appresierte Mange utviklingsland fikk dramatisk økte gjeldsforpliktelser selv om de ikke hadde lånt mer

150 Argentina – ikke blakk allikevel?
ON NOVEMBER 14th Argentina took a big step towards joining the club of financial deadbeats that includes Zimbabwe, Iraq, Liberia and the Seychelles—countries that are in default on their official debts to the World Bank. Argentina's government paid only $79.2m out of an $805m repayment that had become more than 30 days overdue. Since the country has over $9 billion of reserves—a figure that has been rising recently—its motive was largely tactical. Frustrated by the slow pace of negotiations with the International Monetary Fund over a new loan package, Roberto Lavagna, Argentina's economy minister, argued that no more money could be repaid to the Bank without an IMF agreement. He was clearly playing a game of chicken.

151 Uruguay – høflig, men blakk?

152 Gjeld i utviklingsland

153 Gjeld i utviklingsland

154 Gjeld

155 Asia krisen i 1997 og 1998

156 Rubel krisen i 1998

157 Foreign Direct Investment

158 FDI og multinasjonale selskaper
FDI nær synonymt med multinasjonale selskaper (MNEs) - dvs. selskaper som eier produksjonsressurser i mer enn ett land I Marxistisk tradisjon blir MNEs sett på som selve symbolet på kapitalistisk undertrykkelse I dag ser både myndigheter og akademikere på MNEs som en svært viktig faktor i internasjonaliseringsprosessen og som en kilde til vekst, utvikling og teknologiske fremskritt i verden

159 FDI og handel I verden har vi ca 60 000 MNEs med over 500 000 filialer
FDI strømmer har økt mye mer enn inter-nasjonal handel Produksjon fra MNEs utgjør mer enn 25 % av all produksjon og er er større enn hele verdens-handelen Man antar at ca % av verdenshandelen involverer MNEs (intrafirm trade), og at ca 50 % av verdenshandelen skjer innen samme selskap eller mellom selskap i strategiske allianser

160 Norske investeringer i utlandet

161 Norske investeringer i utlandet

162 Direkte investeringer i Norge

163 Internasjonale finansmarkeder
Norske bedrifter bruker i stadig større grad internasjonale finansmarkeder ved låneopptak Viktig trend i internasjonal finans disintermediation (lån utenom banker) securitisation (omsettelige verdipapirer og lån, for eksempel obligasjonslån)

164 Eurocurrency markedet
U.S. dollar innskudd i banker i Europa eller på andre kontinenter kalles Eurodollars, og kroneinnskudd utenfor Norge kalles Eurokroner In 1960 og 1970 årene vokste disse “offshore” markedene, og blir nå kalt Eurocurrency market De vokste delvis for å imøtekomme næringslivets behov og for å unngå reguleringer hjemme.

165 Eurocurrency markedet
Eurocurrency markedet domineres av store banker som kalles Eurobanker Eurobankene har stått for mye av formidling av lån fra oljeeksportører til utviklingsland. Hvis en enkelt bank ikke er stor nok til [ dekke et lån, opprettes et syndikat.

166 Eurocurrency markedet
Harmonisering av lovgivning i finans-markedene har vært en årsak til globalisering av finansmarkedene The Single European Act har åpnet banknæringen I Europa. I 1988 undertegnet G10 landene Basel Accord med felles kapitalkrav etc. for sine banknæringer.

167 Vite mer? Mer om the Single European Act på Detaljer om Basel Accord fra 1998: Nye Basel Capital Accord (2001) på

168 Eurokreditt markedet Lån med løpetid ett år eller lengre gis i det såkalte Eurocredit markedet. Lånene kalles Eurocredit lån. Rentesatsene er ofte flytende, gjerne med utgangspunkt i LIBOR + tillegg

169 Eurobond (olbigasjon) markedet
Vi har to typer internasjonale obligasjoner: Obligasjoner uttrykt i valutaen hvor lånet plasseres med gitt av utenlandske långivere kalles foreign bonds eller parallel bonds. Obligasjoner som selges i andre land enn landet hvor den aktuelle valutaen er, kalles Eurobonds. Et dollarlån i Europa er et eksempel. Eurobonds er ofte syndikerte, og er ihendehaver obligasjoner. Dollar er vanligste valuta.

170

171 Modul 13: International Monetary Fund
Beslutningen om å opprette IMF ble tatt på Bretton Woods konferansen i juli 1944, og IMF ble formelt opprettet 27. desember 1945. Sammen med IMF ble også IBRD (verdensbanken) opprettet

172 En populær klubb (184 medl.)
Modul 13

173 Norge er med Modul 13

174 Hva skal IMF gjøre? Modul 13

175 IMFs oppgaver To promote international monetary cooperation through a permanent institution which provides the machinery for consultation and collaboration on international monetary problems. To facilitate the expansion and balanced growth of international trade, and to contribute thereby to the promotion and maintenance of high levels of employment and real income and to the development of the productive resources of all members as primary objectives of economic policy To promote exchange stability, to maintain orderly exchange arrangements among members, and to avoid competitive exchange depreciation.

176 IMFs oppgaver – forts. To assist in the establishment of a multilateral system of payments in respect of current transactions between members and in the elimination of foreign exchange restrictions which hamper the growth of world trade. To give confidence to members by making the general resources of the Fund temporarily available to them under adequate safeguards, thus providing them with opportunity to correct maladjustments in their balance of payments without resorting to measures destructive of national or international prosperity. In accordance with the above, to shorten the duration and lessen the degree of disequilibrium in the international balances of payments of members.  

177 Hvorfor trenger vi IMF?

178 IMF tar pulsen på økonomien

179 Hvordan kan IMF hjelpe?

180 Hvor får IMF penger fra? Members' quota subscriptions constitute the largest source of funds at the IMF's disposal. Members pay 25 percent of their quota subscriptions in "acceptable" (hard) currencies or in SDRs (a special reserve asset created by the IMF), and the rest in their own domestic currency. A review of quotas is conducted every five years to determine whether they need to be adjusted in light of the growth of the world economy and changes in individual countries' economic positions. The quota increase under the latest General Review became effective in January 1999 and the payments for the bulk of the quota increase were received by the end of February 1999, bringing total quotas to about $300 billion. Modul 13

181 Kvoter i IMF

182 Hva er en SDR?

183 Sammensetning av SDR

184 Regulære lån Stand-by arrangements (SBA): designed to provide short-term balance of payments assistance for deficits of a temporary or cyclical nature, such arrangements are typically for 12 to 18 months. Drawings are phased on a quarterly basis, with their release made conditional on meeting performance criteria and the completion of periodic program reviews. Repurchases are made 3 1/4 to 5 years after each purchase. Extended Fund Facility (EFF): designed to support medium-term programs that generally run for three years, the EFF aims at overcoming balance of payments difficulties stemming from macroeconomic and structural problems. Performance criteria are applied, similar to those in stand-by arrangements, and repurchases are made in 41/2 to 10 years. Modul 13

185 Lån på spesielle vilkår
Enhanced Structural Adjustment Facility (ESAF): established in 1987, and enlarged and extended in Designed for low-income member countries with protracted balance of payments problems, ESAF drawings are loans and not purchases of other members' currencies. They are made in support of three-year programs and carry an annual interest rate of 0.5 percent, with a 51/2-year grace period and a 10-year maturity. Quarterly benchmarks and semiannual performance criteria apply; 80 low-income countries are currently eligible to use the ESAF. Modul 13

186 Andre lånemuligheter Systemic Transformation Facility (STF)
Compensatory and Contingency Financing Facility (CCFF) Supplemental Reserve Facility (SRF): Contingent Credit Lines (CCL): Modul 13

187 Conditionality – fy, fy IMF angripes ofte for conditionality
Det stilles krav til økonomisk politikk i land som får bistand Mange mener at IMF på denne måten tar over den økonomiske styringen av et land Enkelte mener også at medisinen ofte har vært altfor sterk, og rammet grupper man ikke ønsker å ramme

188 Hva er problemet? ”Whatever you do, don`t call the IMF” Professor Jeffrey Sachs, Harvard, forelesning Kiel, 17. mai, 1999 Gjør krisen større enn den er? For harde krav til land som låner? Samme medisin uansett sykdom? Adjustment with a human face? Modul 13

189 IMF i Asia krisen? Modul 13

190 IMF i Russland – man lykkes av og til, eller………
Modul 13