Økt kapitalmakt: Et makroøkonomisk skifte

Presentasjon om: "Økt kapitalmakt: Et makroøkonomisk skifte"— Utskrift av presentasjonen:

1 Økt kapitalmakt: Et makroøkonomisk skifte
Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO Januarkonferansen 2019 24. januar 2019

2 Tre store strukturelle endringer Nært knyttet til økt kapitalmakt
Lavere lønnsvekst og redusert lønnsandel Arbeidstakerne står svakere i lønnsfastsettelsen Økt markedsmakt og økte prispåslag (markup) Økte inntektsforskjeller Langsiktig realrente har falt Virkninger for makroøkonomisk politikk

3 Phillipskurven har skiftet ned: Lavere lønnsvekst for gitt ledighet
OECD Employment outlook 2018

4 Fallende lønnsandel i store industriland (OECD)
Lønnsandel = lønnskostnader verdiskaping

5 Lønningene har steget mindre enn produktiviteten

6 Lønnsandel har falt i Norge også Justert for at selvstendiges arbeidsinntekt har falt som andel av total inntekt, Hagelund m.fl (2017) Markedsrettet virksomhet fastland Industri

7 Arbeidstakerne står svakere i lønnsdannelsen (OECD, 2012)
Teknologiske endringer, automatising Konkurranse fra lavkostland, Svakere fagforeninger Deregulering og privatisering Arbeidsmarkedsreformer Arbeidsinnvandring Svekket forhandlingsstyrke – mer vekt på kostnadskutt og profitt (finansialisering) Økt monopsoni-makt (Krueger, 2018)

8 Etter 2005 er lavere lønnsandel i stor grad knyttet til leder-bedrifter

9 Lønnskurven ned => likevektssysselsetting øker og likevektsledighet reduseres
Reallønn Ln1 Ln2 Sysselsetting Lønnskurven Etterspørsel etter arbeidskraft A B

10 Kraftig økning i prispåslag
pris enhetskostnad prispåslag = Økt konsentrasjon Økt markedsmakt Innovasjon& teknologi Nettverksfordeler Svakere konkurranse-politikk

11 De rikeste får en større del av inntektene

12 Kraftig økning i inntektsforskjellene i USA:
Inntektsandel for topp 1% er nesten fordoblet siden 1980 Mindre økning i Europa: Andel topp 1% steget med 20 pst siden 1980

13 Langsiktig trend mot utjevning i formue har snudd etter 1980

14 Langsiktig global realrente falt med 4,5 pp (Rachel & Smith, BoE, 2017)
Økt sparing Demografi (flere i yrkesaktiv alder) Økt ulikhet og økt kapitalandel Høy sparing bl.a. i fremvoksende økon. Redusert investering Lavere trend-vekst Lavere pris på investeringsvarer Lavere offentlige investeringer Høyere spread på risikofylte invest.

15 Langsiktig realrente: Likevekt tilbud og etterspørsel etter kapital
I1 Sparing (tilbud av kapital) Investering (etterspørsel etter kapital) A Investeringer

16 Økt sparing og reduserte investeringer gir lavere realrente
I1I2 Sparing (tilbud av kapital) Investering (etterspørsel etter kapital) A B Investeringer

17 Virkninger av lav langsiktig realrente
Økt pris på formuesobjekter (bolig, eiendom) Annuitet 1000 kr per år Realrente Verdi 0, Økende gjeldsnivåer Vil fortsette å øke i lang tid etter en boligprisøkning Økt risiko knyttet til finansielle ubalanser Begrenser rentekutt i nedgangskonjunktur

18 Redusert etterspørsel med konstant rente gir redusert BNP
Rente, i Y Yn BNP, Y IS Potensielt BNP i1 B A

19 Sentralbanken kan senke renten og motvirke fall i etterspørselen
Rente, i Y Yn BNP, Y IS Potensielt BNP i1 B A i2 C

20 0-grensen binder rentesettingen
Rente, i Y BNP, Y i1 = 0 IS Potensielt BNP i2

21 Styringsrenter nær null i perioder

22 Avslutning Arbeidstakerne står svakere i lønnsfastsett
Lavere lønnsandel og lavere likevektsledighet Økt markedsmakt og økte prispåslag Økte overskudd gir høyere inntekter til de rikeste Langsiktig realrente har falt Økte formuespriser & gjeld; risiko finansiell ustabilitet Nedre grense for renten begrenser pengepolitikken Global og nasjonal politikk Konkurranse, skatter, utdanning, arbeidsmarked