Kurs for lærere i fremmedspråk Florø 2008 Rita Gjørven ILS UiO

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Hvor står vi Hva gjør vi Hvor går vi
Advertisements

Kilde: Yes!! Gruppe: Julie Veronica Frank Gruppe: Veruska Øystein DL Anita Gruppe: Espen Geir Irmelin Gruppe: Ann-Magritt Øystein LK Susana.
Nasjonal satsing på Vurdering for læring
Fremmedspråk for fremtiden Dagsseminar for rådgivere Fremmedspråksenteret, Denne presentasjonen er eit utdrag frå.
Velkommen til kurs i Noch Einmal 1 – 3
Forventninger og videre arbeid…...
Samarbeidsseminar om tvangsekteskap
Hva sier den nye læreplanen i norsk (K06) om skriveopplæring?
• Innledning • Del 1 Faglig og digidaktisk status i fremmedspråk • Del 2 Ny Undervisnings og vurderingspraksis • Konklusjon.
Forskerspiren Åpne forsøk: nye læringsmål?
NES VIDEREGÅENDE SKOLE
INNFØRING AV NY LÆREPLAN – UTFORDRINGER BÅDE FOR FORELDRE OG SKOLE
H. Aschehoug & Co. På eksamensdagen H. Aschehoug & Co.
Faginformasjon om programfagene for
Kunnskapsløftet og sammensatte tekster
Gjør rede for relevante språklæringsteorier
ILS, Oslo  Kompetansemålene knyttet til skriftlig blir ofte de dominerende i undervisningen?  Grammatikkinnsikt knyttes mer til skriftlig.
ILS, Nesodden, 8.sep Er det slik? Kompetansemålene knyttet til skriftlig blir ofte de dominerende i undervisningen? Grammatikkinnsikt knyttes.
Veiledet lesing Mørkved skole
Læring av grunnleggende ferdigheter!
KUNNSKAPSLØFTET SØR-VARANGER KOMMUNE
Innføring i fagdidaktikk – samfunnsfag 1
Tidligere læreplaner.
Tilpasset opplæring i en lærende skole
Differensiering fordi…
Bruk av muntlig i fremmedspråk klasserommet
Den digitale skole - Et prosjekt fra utdanningsdirektoratet.
Tysktilbudet ved HVO Fra et tradisjonelt grunnfag innen humanoria
Læremidler – hvordan de kan støtte læringsarbeidet
”Programfag til valg” En nyskaping innen yrkes- og utdanningsveiledning?
Borre ungdomsskole
Høgskolen i Oslo Digital kompetanse - IKT som pedagogisk verktøy - IKT og grunnleggende ferdigheter Nasjonale planer? Hva sier Kunnskapsløftet? Planer.
Digital kompetanse - for hvem og hvordan?. Digital kompetanse Nå nytter det ikke lenger å vente på at det skal gå over. PFDK er her og er kommet for å.
KUNNSKAPSLØFTET UNNEBERG SKOLE
OTH prosjektet Inger Langseth Program for Lærerutdannning Inger Dolmset Moan Åfjord videregående skole.
Regjeringens navn på den nye skolereformen
1 Kunnskap Mangfold Likeverd Kultur for læringUFD Kultur for læring Kunnskap Mangfold Likeverd.
Samkommunestyret – Kunnskapsløftet v/Tone Volden Rostad Kunnskapsløftet er en ny og omfattende reform av hele grunnopplæringen. Visjonen er å.
ARBEIDSLIVSFAGET Hensyn til variasjon mellom elevene Bedre motivasjon til flere 5 kommuner 2009/10 –Imponerende evne og vilje til å bidra i nybrottsarbeid.
LP-modellen fra et rektorperspektiv
Velkommen til et nytt skoleår!
Slåtthaug ungdomsskole
KUNNSKAPSLØFTET Rakel.K.Rohde Næss. Tradisjonelt syn på læring og undervisning Pensumstyrt Lærerstyrt undervisning fra kateteret Memorere,rette svar Læreren.
Skriving i begynneropplæringa
IOP Kilder: Nordahl T., Overland T.,(2001): ”Individuelle Opplæringsplaner”. Liv S. Thesen og Elisabet Brettås , Horten PPT. Thommesen H., Normann T.,
av Rune Thodesen rektor Elihu Kristne Grunnskole
Vurdering av muntlig i faget Fremmedspråk i Kunnskapsløftet Del 3: SPINT Svein Johansen, Rita Gjørven, Siri L Keller, Sonja Skjær ILS, UiO Utdanningsetaten.
Rita Gjørven ILS UiO 2008 Å utvikle innsikt i læring og undervisning gjennom å lære og undervise i fremmedspråk Rita Gjørven ILS, UiO.
Elev- og lærlingombudet i Nordland Regional elevrådskolering VURDERING.
Leksekveld Torsdag Grunnleggende ferdigheter: - digitale ferdigheter - muntlige ferdigheter - å kunne lese - å kunne regne - å kunne skrive.
Tilpasset opplæring i et flerspråklig klasserom 29.april 2009 Nettverk Ski v/ Vibeke Larsen Kjesbu, rådgiver NAFO.
Videregående matematikkopplæring Matematikk og minoritetselever Tverrfaglig prosjekt Lisbet karlsen.
Ny vri Kany, Lene og Mona.
SiriLundinKeller-ILS-Universitetet i Oslo
REalfagskommune!.
Revidert læreplan i engelsk
Bruk av muntlig i fremmedspråk- klasserommet
Fellesmøte Overordnet del av læreplanen! Fellesmøte.
Vurderingskriterier enkel versjon
Å forstå muntlig tekst på fremmedspråk
Innføringsprosjektet
Fagfornyelse: ny læreplan i morsmål for språklige minoriteter Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020: LK2020 Aleksandra Kuźnik.
Muntlig eksamen i fremmedspråk
Bruk av muntlig i fremmedspråk- klasserommet
Jeg vet Voldsforebyggende opplæring
Muntlig eksamen i fremmedspråk
Muntlig eksamen i fremmedspråk
Lekpregede læringsaktiviteter B – Samarbeid
Muntlig eksamen i fremmedspråk
Bruk av muntlig i fremmedspråk klasserommet
Utskrift av presentasjonen:

Kurs for lærere i fremmedspråk Florø 2008 Rita Gjørven ILS UiO Praktisk/kommunikativ tilnærming i fremmedspråk Implikasjoner for undervisningen Kurs for lærere i fremmedspråk Florø 2008 Rita Gjørven ILS UiO

Fremmedspråk fra 2006- rammene for faget 2. fremmedspråk fremdeles valgfag på ungdomstrinnet med obligatorisk karakter Nye læreplaner LK06 Utvidelse av fagtilbudet med flere språk Gjennomgående læreplaner. Grunnopplæringen ses under ett Det Europeiske Rammeverket og Språkpermen ligger til grunn for undervisningen Strategi for styrking av fremmedspråk i grunnopplæringen 2005-2009 ( forpliktende) Nasjonalt senter for fremmedspråk Satsing på kompetanseutvikling for lærere i fremmedspråk Styrking gjennom rammebetingelsene Slagkraftighet Rita Gjørven - ILS - UiO

ST.meld.30 om praktisk tilnærming ” Opplæringen i 2. fremmedspråk må gis en mer fleksibel og praktisk tilnærming” (St.meld.nr.30:47) ” Målene i faget legger vekt på en praktisk tilnærming og ferdigheter i kommunikasjon av ulik art på ulike nivåer” ( Ibid: 48) Dette må man lese i St.meld. Ingenting i læreplanen Rita Gjørven - ILS - UiO

Læreplan L97 og praktisk tilnærming i fremmedspråk ”Utvikle elevenes evne til å bruke fransk muntlig og skriftlig og stimulere til samhandling med mennesker fra franskspråklige og andre kulturer”( L97 tilvalgsspråk fransk : 288) ”Arbeidet med språket gjøres både praktisk og teoretisk slik at elevene får oppdage og undersøke språket, ta det i bruk fra første stund”( Ibid : 286) Til tross for l97 har læreren kunnet drive en teoretisk tilnærming Er det fordi det har vært et valgfag? Hvor stor innflytelse har læreplan? Rita Gjørven - ILS - UiO

”Informasjonsteknologien vil i økende grad skape en ny situasjon når det gjelder å gjøre det mulig for alle elevene å lære fransk” ( Ibid : 286) ”Det legges vekt på at elevene også skal arbeide med tekster som ikke er laget for språklæring” ( Ibid :286) Tydelig på arbeidsmåter og lærestoff Læreplanen har ikke blitt fulgt opp. Hvorfor? Kan det ha med valgfag og rammebetingelsene å gjøre? Rita Gjørven - ILS - UiO

LK06 Læreplan for fremmedspråk og praktisk/kommunikativ tilnærming Formålet med faget ”Å lære fremmedspråk dreier seg først og fremst om å bruke språket - å lese, lytte, snakke og skrive- i forskjellige sammenhenger”( Kunnskapsløftet Læreplan i fremmedspråk 2 og 3) ”Læring av et nytt fremmespråk bygger på erfaringer fra tidligere språklæring både i og utenfor skolen” ( Ibid) ” Når vi er bevisst hvilke strategier…. som hjelper oss til å forstå og bli forstått, blir tilegnelsen av kunnskaper og ferdigheter enklere og mer meningsfylt” ( Ibid) Rita Gjørven - ILS - UiO

LK06 sier ingenting om arbeidsmåter/læremidler Kompetansemål i faget beskriver kommunikativ kompetanse/ språket i bruk LK06 sier ingenting om arbeidsmåter/læremidler Praktisk tilnærming ikke eksplisitt nevnt i planen Praktisk språkkompetanse nevnes under lesing s.77 Rita Gjørven - ILS - UiO

Hvordan må praktisk tilnærming i fremmedspråk forstås? Fremmedspråket læres gjennom bruk Elevene skal møte og bruke språket fra første stund Praktisk tilnærming innebærer at elevene utvikler teoretisk innsikt gjennom å praktisere språket. Praksis genererer teori Elevene får mulighet til å lære på ulike måter Klasserommet utvides. Kommunikasjon og læring skjer gjennom ulike medier. Digitale hjelpemidler og læringsverktøy tas i bruk. Rita Gjørven - ILS - UiO

En ”formel” for praktisk tilnærming? Kommunikativ tilnærming+ Innsikt i språk og språklæring= Tilpasset opplæring Rita Gjørven - ILS - UiO

Tilpasset opplæring Alle elevene skal få mulighet til realisere sin språklæring på ulike måter ved å finne egne veier og utvikle gode strategier Læreren må legge til rette for at elevene kan utvikle innsikt i læring gjennom de læringserfaringene de får med å lære et fremmedspråk. Språkperm kan bli et viktig verktøy for å utvikle slik innsikt Læreren i begge skoleslag har mye erfaring ( både fra valgfaget for alle) og B- og C-språk. Lærerne i vgs kanskje mest erfaring Rita Gjørven - ILS - UiO

Elevene skal møte språket i en kontekst Elevene skal få muligheter til å oppleve glede og motivasjon gjennom å lære et nytt fremmedspråk Motivasjon er ikke et premiss for å kunne lære, men en konsekvens av opplevelsen av å lære Rita Gjørven - ILS - UiO

Tilpasset opplæring- mulige blindgater Tilstrebe en tilnærmingsmåte som treffer et ”middelnivå” Differensiere etter nivå, motivasjon ( ” de som vil” og ” de som må”) eller vanskegrad på lærestoff og læringsaktiviteter Gjøre faget ”lett”, ”lekende” og ”teorifritt” Rita Gjørven - ILS - UiO

Møte og bruke språket Legge til rette for læringssituasjoner der elevene får behov for å kommunisere gjennom språket Kommunikasjon må forstås som utvikling av ferdighet, men også danning, språk- og kulturbevissthet. Elevene får møte ulike tekster, medier og sjangre Rita Gjørven - ILS - UiO

Bruke språket - mulige blindgater Redusere språket til et turistspråk og språkfunksjoner Legge liten vekt på dannings- og kulturaspektet Overfokusere på bruk av språket muntlig ( spesielt på ungdomstrinnet -signaleffekten av at eksamen skal være muntlig: ”Elevene kan trekkes ut til muntlig eksamen” ) Rita Gjørven - ILS - UiO

Læremidler og arbeidsmåter i undervisningen Utforske og utnytte de muligheter som ligger i digitale læremidler mht. kommunikasjon, samhandling og læring Velge tekster og læremidler som stimulerer til tolkning, opplevelse og innsikt og fungerer som døråpnere til språket Utvikle arbeidsmåter som muliggjør kommunikasjon av ulik art på ulike nivå Rita Gjørven - ILS - UiO

Læremidler og arbeidsmåter - mulige blindgater La være å ta i bruk IKT eller autentiske tekster av frykt for at tekstene kan være for vanskelige eller at elevene skal kaste bort tid og ikke være effektive nok La læreboka alene styre struktur og progresjon for å gjøre faget tilgjengelig og oversiktlig Rita Gjørven - ILS - UiO

Utvikle innsikt i læring og læringsstrategier ( språklæring i LK06) Læringsaktiviteter og arbeidsmåter må sikte mot å trekke inn elevenes erfaringer og kunnskap (innhold, språk og form) fra fransk og andre fag Elevene må få utvikle ulike læringsstrategier gjennom læringserfaringene de gjør i faget Elevene må få anledning til å reflektere over læringserfaringene Rita Gjørven - ILS - UiO

Språklæring - mulige blindgater Læreren underviser i læringsstrategier som en ”metode” eller et nytt undervisningsobjekt Overser lærerens rolle som ansvarlig for evalueringsprosedyrer og metasamtaler Rita Gjørven - ILS - UiO

Fremmedspråk og glede- viktige påminnelser For at elevene skal kunne bli glad i fremmedspråk, må de erfare at vi elsker faget vårt! Vi må stille hele vår faglige kompetanse til rådighet for elevene! Vi bør ikke overlate innhold og arbeidsmåter til læreboken alene! Vi må holde fokus på elevenes læring! Vi må eksperimentere Vi må ikke glemme å leke! Rita Gjørven - ILS - UiO