Kapittel 1 Helse og sykdom * ulike måter å forstå helse og sykdom på * hva livskvalitet er, og hvordan den oppleves * hvordan levekår har betydning for individets helse * faktorer som kan fremme psykisk helse

Et helhetlig menneskesyn Et helhetlig menneskesyn betyr at vi ser på mennesket som et individ med fire ulike dimensjoner som påvirker hverandre: Fysisk Psykisk Sosial Kulturell

Helse, livskvalitet og levekår kan vi enkelt si handler om hvordan vi har det.

Verdens helseorganisasjon (WHO) definerer helse slik: «Helse er ikke bare fravær av sykdom eller lyte, men en tilstand av fullstendig fysisk, psykisk og sosialt velvære.» WHOs definisjon av god helse er nærmest uoppnåelig, men er ment å være et ideal som skal sikre menneskene best mulig livsvilkår og redusere sykdomsforekomsten i befolkningen.

Hvordan man ser på helse henger ofte sammen med sosiale og kulturelle forhold og utdanningsbakgrunn. Barn, unge, eldre, kvinner og menn oppfatter, tolker og beskriver helse forskjellig.

Mediene påvirker også hvordan vi definerer helse.

Psykisk helse Psykisk helse handler om hvordan en har det psykisk. Den defineres ofte gjennom selvoppfatning Integritet realitetssans evne til empati det å kunne ha gode relasjoner til andre mennesker.

Livskvalitet og levekår • Livskvalitet handler om hva den enkelte opplever som gjør det godt å leve, ofte beskrevet som psykisk velvære. • Levekår sier noe om folks tilgang på goder som dekker deres behov og ofte kalles for velferdsgoder. Det kan være goder som arbeid, fysisk og sosialt miljø, mulighet til utdanning, bolig og god økonomi.

Vi har ulike helseutfordringer i Norge Trafikk- og drukningsulykker er de vanligste dødsårsakene hos unge. Psykiske lidelser er utbredt hos unge og voksne og hos personer med minoritetsbakgrunn. Hjerte- og karsykdommer, diabetes og muskel- og skjelettlidelser er hyppig i befolkningen som helhet. Eldre lever lenger enn før, og derfor vil demenssykdom være en stor utfordring.

Hva som ligger i begrepet sykdom, avhenger av tid og sted og hvilken perspektiv en legger vekt på.

Sykdomslæren bygger på en Sykdomsmodeller Biomedisinsk modell, der biologiske, fysiologiske og molekylærbiologiske forhold er de sentrale Psykologisk sykdomsmodell, som vektlegger hvordan psykiske faktorer virker inn på sykdom Sosial sykdomsmodell, som tar mest hensyn til samfunnsmessige faktorer Sykdomslæren bygger på en biomedisinsk modell

WHOs ICD 10 “International classification of disease and health related problems” inneholder 42 000 betegnelser på sykdommer……og flere kommer

• Vi skiller mellom fysiske, psykiske og psykosomatiske lidelser • Vi skiller mellom fysiske, psykiske og psykosomatiske lidelser. • Vi skiller også mellom akutte og kroniske sykdommer. Akutte sykdommer oppstår raskt, kroniske sykdommene utvikler seg ofte over tid og er noe pasienten må regne med å leve med resten av livet.

SYKDOMSFORLØP Et sykdomsforløp beskriver det som skjer med pasienten fra han får symptomer på en sykdom og til han er ferdig behandlet. Sykdomsforløpet deles gjerne i tre faser: diagnostisk fase Sykdomsfase Fase hvor sykdommen opphører.