Skolebasert kompetanseutvikling

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Ungdomstrinn i utvikling Ole Johansen Utviklingsveileder Nordkapp, Måsøy, Kvalsund, Hammerfest, Hasvik, Loppa og Alta.
Advertisements

Vurdering for læring i Vest-Finnmark
Fra prøving og feiling til
Samarbeid ungdomsskole – UH-sektor
Nasjonal satsing på Vurdering for læring
Læringsmiljø og pedagogisk analyse En strategi for skoleutvikling
Verktøy i arbeid med kvalitetsvurdering
Forventninger og videre arbeid…...
Rapport Nr Ann Margareth Aasen og Kristin Søby ”Vi ser at det funker” En kvalitativ og kvantitativ evaluering av arbeidet med LP-modellen
Fra prøving og feiling til
Kvantitativ undersøkelse • Har skolen utviklet seg det siste året? • Hva forklarer en eventuell utvikling? • Forskjeller mellom skoler og kompetansemiljø.
Vurdering for læring V/ Trude Slemmen Wille
Pedagogisk analyse.
Fylkesvise samlinger høsten 2013
Læringsledelse - prosess
2B: Nåværende empirisk analyse
Rektoropplæring Gardemoen Hanne Jahnsen
Lederperspektiv på prosjektet, Framtida nå, les og forstå
Melding til Stortinget…
Bruk av IKT i skolen - påstand • Bruk av IKT I skolen har generelt sett ikke endret karakter på denne siden av årtusenskiftet. Oppgaver som løses med teknologi.
1.
Verktøy i arbeid med kvalitetsvurdering
GNIST og Ungdomstrinns-satsingen VFL-samling Susanne Lavik
Ungdomstrinn i utvikling
VURDERING FOR LÆRING VFL SAMLING NAMSOS.
Velkommen til fagsamling i klasseledelse 26/9-13
MØTE FOR SKOLELEDERE TEMA: REKTOR OG SKOLELEDELSENS ROLLE I PEDAGOGISK UTVIKLINGSARBEID – MED UTGANGSPUNKT I VURDERING FOR LÆRING.
F Skolebasert kompetanseutvikling i ungdomsskolen Forskning på piloteringen.
Ungdomstrinn i utvikling - Ressurslærersamling
Digital kompetanse for alle. Forord (utdrag) Departementet definerer digital kompetanse som den kompetansen som bygger bro mellom ferdigheter som å lese,
Høgskolen i Oslo Digital kompetanse - IKT som pedagogisk verktøy - IKT og grunnleggende ferdigheter Nasjonale planer? Hva sier Kunnskapsløftet? Planer.
LP og evidens i undervisningen
1 Erfaringer fra skoleeier (Trondheim kommune) Rapporter fra/samtaler med skoleledere Hva lærerne rapporterer PPU−studentenes FoU-arbeid Vurdering for.
Lokal arbeidstidsavtale
Hordaland og Sogn & Fjordane PP-tjenesten Lars Arild Myhr - SePU
«Fra planer til gode mål og tiltak»
LP-modellen fra et rektorperspektiv
Ungdomstrinn i utvikling Helhet og sammenheng 23. januar
Strategiplanen 2014 – 2018, Bedre Læring Profesjonell skoleledelse Profesjonell undervisning Profesjonell fag- og yrkesopplæring.
Ungdomstrinn i utvikling
Skolevandring.
Haugalandet 2015 – 2017 skolebasert kompetanseutvikling
Prosjektplanen og rolleavklaringer
Skolen som lærende organisasjon NFFL
Framtidas kompetanse Problemstillinger. 1 Utfordringer og muligheter Hva kjennetegner framtidas samfunns- og arbeidsliv? Hvilke samfunnstrekk legger premisser.
Framtidas kompetanse Problemstillinger. 1 Utfordringer og muligheter Hva kjennetegner framtidas samfunns- og arbeidsliv? Hvilke samfunnstrekk legger premisser.
Kriterier for skolen som lærende organisasjon
Ungdomstrinn i utvikling 1. samling i pulje 4 for skoleeiere og skoleledere Internett:
Enhet skole Hemnes kommune Strategisk plan
Om å undervise, tilrettelegge veilede, kartlegge, teste, prøve og vurdere elever i en læringsaktivitet Berit Bratholm:
Velkommen til samling for regionsledere Nyheter fra Utdanningsdirektoratet (skoleutvikling, etter- og videreutdanning): Ungdomstrinnsatsning Mulig videreføring.
VEIEN TIL LEDELSE Mobilisering av fremtidens ledere Oppstartsamling 12.Mai 2015.
DISEN SKOLE STRATEGISK PLAN INNLEDNING Strategisk plan viser våre satsingsområder for Oslo kommune legger føringer for hovedområder Osloskolen.
Ungdomstrinn i utvikling Om den nasjonale satsingen og arbeidet ved vår skole.
Vi vet godt hva som virker, og ikke virker…
HiSF og pedagogisk entreprenørskap
Kommunens videre planer for satsingen Skoleeiere og skoleledere jobber sammen Workshop Ungdomstrinn i utvikling Pulje 2, 4. samling Høsten 2015.
Ungdomstrinn i Utvikling 4. samling i pulje 2
Skole- hjem samarbeid.
Kommunens videre planer for satsingen Skoleeiere og skoleledere jobber sammen Workshop Ungdomstrinn i utvikling Pulje 4, 1. samling Våren 2016.
Kultur for læring Individuell og kollektiv læring
Profesjonelle læringsfellesskap
Fra kunnskap til handling
Jon Espen Palm, Kjøsterud skole
Lærerik bruk av læringsteknologi «Skoleår»
Læring på ungdomstrinnet
Skolebasert kompetanseutvikling Klasseledelse
Skolebasert kompetanseutvikling
VERDAL KOMMUNE Hvordan kan tillitsvalgte og ledere sammen motivere for engasjement på egen skole? Temadag fagfornyelse Sentrumsnær skole – 1.-7.
VELKOMMEN TIL NETTVERSSAMLING!
Utskrift av presentasjonen:

Skolebasert kompetanseutvikling 01.05.2018 Skolebasert kompetanseutvikling NB ! Nasjonal og internasjonal forskning viser at lærere opplever at egen læring i skolen har størst betydning for deres egen utvikling og for elevenes utbytte av undervisningen. Forskningen viser også at det er vesentlig for medlemmene i en lærende organisasjon å ha en felles visjon, og slik jobbe i felleskap og dele erfaringer for å nå ulike målsettinger. Forbedring av undervisningen bør dessuten bygge på forskningsbasert kunnskap, direkte observasjon, analyse, tilbakemeldinger og ny erkjennelse. Den forskningsbaserte kunnskapen må sees i sammenheng med lærernes egne erfaringer og kjennskap til elevene. Dette skjer gjennom læring i en sosial kontekst, og det blir skolelederens oppgave å legge forholdene til rette for læring i et kollegium, og å sørge for at kunnskapen blir en del av organisasjonen. Kilde: Udir.’s Rammeverk for skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet 2012-2017

K 06 Fra ord til handling – Konklusjoner (2011) Pedagogisk og organisatorisk utvikling er to sider av samme sak En ansvarlig, tydelig og kompetent skoleledelse er avgjørende for å få til planlagt endring En sterk, kompetent og ansvarlig skoleeier er en viktig forutsetning for skoleutvikling Inspirasjon og støtte utenfra er ofte nødvendig for å tenke nytt og komme videre i utviklingen Lærernes kompetanse, motivasjon og engasjement er en forutsetning for å få til varig endring Vurdering og analyse av situasjonen før endringsarbeid settes i gang øker sannsynligheten for at tiltakene fører til målet For å få til varig endring, kreves langsiktighet og utholdenhet Det er avgjørende at utviklingsarbeid er forankret hos de viktigste interessentene og aktørene Ulike tiltak må settes i gang parallelt, og flere virkemidler må tas i bruk for å få fart på utviklingsarbeidet Det er viktig at staten fortsatt har trykk på behovet for skoleutvikling for både å støtte og utfordre skoleeier lokalt