Refleksjon over egen læring har stor effekt Sjølvregulert læring Refleksjon over egen læring har stor effekt

Vår praksis

FOKUS 2015/2017 Selvregulert læring – elevmedvirkning på kriterier, egenvurdering og medelevvurdering Helhetlig elevoppfølging – alle elevene har en faglig og sosial utvikling og det kan følges Sosial kompetanse – knytte sosial kompetanse inn i læringsoppdrag   

Læringsstrategier, motivasjon og selvoppfatning er viktige sider ved begrepet selvregulert læring (SRL). Selvregulerte elever nærmer seg læringsaktiviteter og oppgaver med høy forventning om mestring og kunnskap om hvordan de kan gå fram for å løse dem. Elevene forstår at det å lære og å studere er aktive prosesser som de langt på vei kan kontrollere selv. Selvregulert læring er en aktiv prosess hvor eleven setter seg mål for læringen, og så forsøker å overvåke, regulere og kontrollere egen tenkning, motivasjon og atferd. Det er godt dokumentert i forskningslitteraturen at selvregulering er viktig for god læring, både i nåtid og framtid, i skolen, yrkesliv og privatliv. SRL er hjelp til å regulere adferd. Me har mange her og nå ungdommer Må lære de utholdenhet, planlegging i forhold til tidsbegrep, problemløsning Utruleg viktig å skille mellom person og oppgave Lære dei å overvåke seg sjølv – kva er mine styrker og svakheter

Viktige forhold i sjølvregulering Eleven sin evne til å skape eigen tilbakemelding Eleven sin evne til å gjere eigenvurdering Eleven sin vilje til å søkje og bruke informasjon om eige læirngsarbeid Vårt overordna mål: Å skape sjølvregulerte elevar Korleis lukkast? Arbeide med eigenvurdering og elevmedvirkning på kriterier

Kjennetegn på en elev som har SRL Setter seg mål for læringsarbeidet Planlegger læringsarbeidet Har en indre motivasjon Har fokus (kan koble ut distraksjoner) Kan reflektere over egen læring Kan selvevaluere ut fra gitte mål og kriterium Har stor egenaktivitet

Gruppearbeid september 2015 Gevinst når en klarer å involvere elevene i å lage kriterier.  Når en lykkes får en større eierforhold hos elevene til det en jobber med. I tillegg vil dialogen med elevene om kriteriene automatisk gi en form for kartlegging; en ser hva de har lært og hva som mangler. Mindre protester på karakterene når elevene er med på kriteriene. Elevene er mer påkoblet Bevisstgjøring- flaut å stå å lese opp fra manus, når alle har sagt at dette er dårlig. Enklere for elevene. Eleven blir mer bevisst på læringen. Får et personlig forhold til kriteriene Hvordan kan du bruke kriteriene der du er nå (Hvorfor trenger jeg å vite dette?) Elevene ser nytten i å lære dette Noen elever skårer høyt på kriteriene, men er ikke nødvendigvis de flinkeste. Dette da de gjerne har fått hjelp av andre og tatt noen lettere løsninger på veien enn ment. Grad av selvstendighet skulle gjerne også vært målt. Elevene synes det er lettere å være med å utforme kriterier når de vet hva kriterier er, og hvordan dette brukes. F.eks i matematikk. Elevene får bedre eierforhold til målet og kriteriene når de får være med å utforme dem selv. Vet bedre hva innholdet i timene er, hva som forventes av dem når de får kriterier/og i tillegg er med på å utforme dem selv. Er med og skape refleksjoner rundt eget arbeid og vurdering av dette. Kan også sette egne individuelle mål utifra kriteriene.  Elevene blir mer bevisst på hva som kreves for å oppnå kompetanse på de forskjellige nivå. De forstår mer hvis de er med på lage kriterier – viktig å avklare begreper Viktig å bruke kriterier aktivt - det er læringsfremmende å bruke kriterier Kriterier kan brukes i fagsamtaler Ved egenvurdering kan det brukes sjekklister De lærer hva de skal se etter eller gjøre Blir mer bevisst egne evner Elevene må ha grunnlag før de kan delta i å lage kriterier. Hvis vi lager gode kriterier, er elevene gode på vurderingen og fremovermeldingen. Vi mener elevene kan være medvirkende , men det er faglærer som har ansvaret og oversikten over pensum. Hvis en trekker inn elever bør en starte med sjekkliste (Hva, hvordan og hvorfor).  

Oppgave 1, evaluering Runde rundt bordet, alle deler, har referent som skriv og me samlar inn erfaringane. Korleis har du prøvd ut elevmedvirkning på kriterier? Egenvurdering ? Medelevvurdering ? Kor ofte eller mykje brukar du det ? Korleis vurderar du kvaliteten på dette arbeidet hjå deg sjølv no i forhold til i fjor ? Kva meir kan me gjera saman for å verta enno betre etter di meining?

Oppgåve 2, dialog La alle skrive ned / tenke litt individuelt Del tankar 2 og 2 Del med heile gruppa Lag eit felles notat på gruppa si meining Meinar gruppa at elevane våre er meir sjølvregulerte no etter denne satsinga? Bruk kriteriene me har for sjølvregulerte elevar. Kvifor ? Kvifor ikkje ? Korleis veit me dette?