Kap 6: Demokrati - Styreform og levesett

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Hvorfor skal du stemme? Skrevet av Hallvar Furø, Digital Medieproduksjon i Halden
Advertisements

Politikk handler om å fordele goder og byrder i et samfunn.
Noen tips til undervisningen
Kampanjen for journalistikken Høstmøtet, Norsk redaktørforening Prosjektleder Arnt Sommerlund.
Normer, verdier og holdninger
folkestyrets utvikling i norge
Hvem styrer i kommunen?.
Barn og unges rett til deltakelse
Venstres sosialliberalisme
7 Demokrati.
8 Det politiske systemet i Norge
KRL Av Karina Schjølberg
Forelesning 11: Moderne Politisk Teori
RLE uke 4 og 5 Livet og døden.
Den Franske Revolusjonen
Øyvind Østerud - Institutt for statsvitenskap, UiO
Stemmerett 16 år: Skolens rolle Kompetansemål Demokratisk deltakelse Elevenes læring – i og utenfor skolen Stemmerett 16 år: Skolens rolle.
9 Politikk – noe for meg?. Stemme ved valg Frie politiske valg er et av de viktigste kjennetegnene på et demokrati. Ved å delta ved valg stemmer vi på.
Tverrfaglige prosjekt
Demokrati Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen Foto: Astrid Brennhagen
POLITIKK.
Erik Oddvar Eriksen ARENA Senter for europaforskning, UiO Er post-nasjonalt demokrati mulig?
Politiske partier og valg
MEDIEHISTORIE MI1 – Tanks Mars FRA LÆREPLANEN ● “Et historisk perspektiv er grunnleggende når en skal studere forholdet mellom medium og samfunn.
Kapittel 5. Politikk og demokrati Del 3 Politikk og demokrati Denne delen skal hjelpe elevene til å nå følgende kompetansemål i læreplanen: 4a utforske.
Hva menes med demokrati? Hva forbinder dere med demokrati? Skriv en liste.
DEN AMERIKANSKE REVOLUSJON (en revolusjon = en veldig stor og rask forandring) Før 1500: Indianere alene i Amerika. Mange ulike grupper, ulike språk, ulike.
Kapittel 9. Norsk økonomi Del 4 Arbeids – og næringsliv Denne delen skal hjelpe elevene til å nå følgende kompetansemål i læreplanen: 3a finne informasjon.
 Verdens største solidaritetsaksjon arrangert av, med og for ungdom  Ungdom i Norge gir én dag av egen utdanning for å bidra til å gi utdanning til.
Kapittel 3. Kriminalitet Del 1: Individ og samfunn Denne delen skal hjelpe elevene til å nå følgende kompetansemål i læreplanen: 2a definere sentrale begreper.
Demokrati og diktatur (Presentasjonen er laget med utgangspunkt i samfunnsfagboka Fokus samfunnsfag – lokus.no/open/samfunnsfag) lokus.no/open/samfunnsfag.
Emne 7: Demokrati og velferdssamfunn
Ue.no Spilleregler i arbeidslivet FRAMTID - SAMSPILL - SKAPERGLEDE.
DEN RUSSISKE REVOLUSJON Hva betyr ordet «revolusjon?» STOR FORANDRING – SKJER FORT.
Politikk og demokrati. Folkestyret i Norge Politikk dreier seg om å fordele goder og byrder i samfunnet Vi har et folkestyre i Norge Indirekte demokrati.
Kapittel 6. De politiske partiene Del 3 Politikk og demokrati Denne delen skal hjelpe elevene til å nå følgende kompetansemål i læreplanen: 4a utforske.
Kapittel 12. Det internasjonale samfunnet Del 5 Internasjonale forhold Denne delen skal hjelpe elevene til å nå følgende kompetansemål i læreplanen: 5a.
Fra ad-hoc til planlagt vedlikehold ved Drammen sykehus TFS-FDVU-kurs, Trondheim Jon Hoff Teknisk sjef.
Demokrati Emne 2 Samfunnskunnskap. Grunnleggende prinsipper i demokratiet: én person har én stemme frie og hemmelige valg valg mellom konkurrerende partier.
Demokrati Kommunevalg Periode i samfunnskunnskap fram til kommunevalg 14 september Kapittel 5 og 6.
Diktatur I diktaturer er det viljen til én person eller en liten gruppe som bestemmer politikken. Et slikt fåmannsstyre kaller vi ofte for oligarki. Når.
Nye former for deltakelse Fortsatt bruker rundt tre av fire velgere stemmeretten ved stortingsvalg, men valgdeltakelsen er på et lavt nivå sammenliknet.
Fordi Kongen oppfattet seg som Gud selv Kongen oppfattet seg som Gud selv Kongen og Dronningen (Ludvig 16. og Marie Antoinette) var dårlig likt. Kongen.
Om reguleringer Randbemerkninger til Baldwin, Cage and Lodge: Understanding Regulation Forelesninger i lovgivningslære H 15 Professor Inge Lorange Backer.
Samfunnskunnskap Kapittel 2 - Det aller meste er politikk.
For å samhandle godt med mennesker med forskjellig livssyn og kulturbakgrunn, er det viktig med kunnskap om religiøs tro og tradisjoner.
Demokrati som styreform
Formålet med opplæringen er å vise at vårt demokrati bygger på humanistiske verdier som frihet, likhet og respekt for individet. Individets rettigheter.
Demokrati og diktatur (Presentasjonen er laget med utgangspunkt i samfunnsfagboka Fokus samfunnsfag – lokus.no/open/samfunnsfag)
Samfunnsfag.
Kapittel 7. Veier til politisk innflytelse
Kapittel 8. Hva kan true demokratiet?
Kommunen og Fylkeskommunen
Kapittel 7 Demokrati.
Menneskerettighetene - et verdig liv for alle
Statsmaktene i Norge Samfunnsfag Tirsdag
Er prosessen som fører til at individer eller grupper
Demokrati og diktatur (Presentasjonen er laget med utgangspunkt i samfunnsfagboka Fokus samfunnsfag – lokus.no/open/samfunnsfag)
Identitet handler om hva du tror er den dypeste og mest virkelige virkeligheten, om hvem eller hva som beskriver denne virkeligheten, hvordan du forholder.
Å finne fagets kjerne -dybdelæring og kritisk tenking
Salige er de fattige i ånden
En forskningsstudie utført av SINTEF og advokatfirma Schjødt
Perspektiver på retten (jf. lærebok kap. 13 og 14)
Menneskeretter og demokrati som skolefag.
Diskuter formålet med FN og anna internasjonalt samarbeid
Tverrfaglige tema.
Oppsummering Organisasjonsutvalget
VALG.
Kap. 7 Demokrati som styreform
Leseutvikling og læringsstrategier
Utskrift av presentasjonen:

Kap 6: Demokrati - Styreform og levesett Politikk og Demokrati Kap 6: Demokrati - Styreform og levesett

Mål for timen: gjere greie for ulike utfordringar for demokratiet, mellom anna representasjon frå urfolk og minoritetar diskutere samanhengar mellom styreform, rettsstat og menneskerettar diskutere korleis makt og innverknad kan variere på grunnlag av etnisitet og sosioøkonomiske forhold

Hvordan skal timen foregå: Introduksjon til dagens time (5 min) Begrepsavklaring (15 min) Jobbe i grupper om styreformer i forskjellige land (45 min) Hver gruppe skal ha en kort presentasjon om sitt land (15 min) Oppsummering (5 min)

Demokrati og diktatur HVA ER FORSKJELLEN? DEMOKRATI: KOMMER AV ORDET FOLKESTYRE. DEN POLITIKSE MAKTEN MÅ LIGGE HOS FOLKET OG ALLE SKAL HA LIK MULIGHET TIL Å DELTA I POLITIKKEN UAVHENGIG AV RASE OG KJØNN. FOLKESUVERENITET: INNBYGGERNE SKAL SAMMEN BESTEMME HVORDAN SAMFUNNET SKAL STYRES GJENNOM FRIE VALG. POLITISK LIKHET: ALLE SKAL HA DEN SAMME MULIGHETEN FOR Å PÅVIRKE SAMFUNNSUTVIKLINGEN OG DELTA I DET POLITISKE LIVET. ALLMENN OG LIK STEMMERETT ER TO SENTRALE BEGREPER HER.

PLURALISME: ALLE SKAL FÅ TRO OG SI HVA DE VIL, OG SKAL KUNNE ORGANISERE SEG OG KJEMPE FOR SINE SYNSPUNKT OG SINE RETTIGHETER. DEMOKRATIET SKAL RESPEKTERE AT MENNESKER ER FORSKJELLIGE OG HAR ULIKE MENINGER OG INTERESSER. RETTSSTAT: ALLE SOM ER MISTENKT FOR Å HA GJORT NOE GALT, HAR RETT TIL Å FÅ PRØVD SAKEN SIN I EN DOMSTOL DER DE OGSÅ HAR KRAV PÅ HJELP FRA EN FORSVARER. DOMSTOLEN SKAL VÆRE UAVHENGIG AV DE SOM SITTER MED DEN POLITISKE MAKTEN, OG SKAL HELLER IKKE KUNNE BLI PÅVIRKET AV DE SOM SITTER MED MAKTEN.