Formålet med opplæringen er å vise at vårt demokrati bygger på humanistiske verdier som frihet, likhet og respekt for individet. Individets rettigheter.

Presentasjon om: "Formålet med opplæringen er å vise at vårt demokrati bygger på humanistiske verdier som frihet, likhet og respekt for individet. Individets rettigheter."— Utskrift av presentasjonen:

1

2 Formålet med opplæringen er å vise at vårt demokrati bygger på humanistiske verdier som frihet, likhet og respekt for individet. Individets rettigheter og plikter må ses i sammenheng, og det skal tydeliggjøres i opplæringen at den enkeltes rettigheter balanseres mot statens behov for styring og kontroll på forskjellige områder.

3 Norge er et demokrati og et monarki
1 Norge er et demokrati og et monarki Den norske Grunnloven bygger på tre hovedprinsipper: demokrati som styreform fordeling av makt mellom Stortinget, regjeringen og domstolene menneskerettighetene Norge er et monarki. Stortinget er Norges nasjonalforsamling. Norges Grunnlov ble underskrevet 17. mai 1814 og har vært revidert flere ganger, siste gang i Grunnloven handler om hvordan Norge skal styres og om innbyggernes rettigheter. Grunnloven er overordnet alle andre norske lover. Norge er et representativt demokrati. Det betyr at folket velger representanter til nasjonalforsamlingen, som heter Stortinget. Stortinget vedtar lovene og statsbudsjettet og tar politiske beslutninger. Stortinget velger også regjeringen. I det norske demokratiet er makten delt mellom Stortinget, som er lovgivende myndighet, regjeringen, som er utøvende myndighet, og domstolene, som er dømmende myndighet (se lysbilde 4). Prinsippet om maktfordeling er bestemt i Grunnloven. Menneskerettigheter, rettssikkerhet for innbyggerne og ytringsfrihet er andre viktige prinsipper i Grunnloven. Norge er også et monarki. Den norske statsformen er altså både et demokrati og et monarki. Kongen er den øverste statssjefen, men i praksis har kongen ingen politisk makt. Det er regjeringen som gjennomfører det Stortinget har bestemt. Statsministeren er leder for regjeringen. Regjeringen møter Kongen på slottet hver fredag. Da blir Kongen informert om regjeringens arbeid. For mer informasjon om Grunnloven, se Stortinget. For mer informasjon om Stortinget, se nettsiden som er utarbeidet for voksne innvandrere. Foto av kongeparet: Jørgen Gomnæs, Det Kongelige Hoff

4 Stortingsvalg og lokalvalg
2 En forutsetning for et demokrati er frie og hemmelige valg. I Norge er det et flerpartisystem. Det er politiske valg hvert andre år. Valgene veksler mellom stortingsvalg, der representanter fra hele landet velges til Stortinget. lokalvalg, der representanter velges til kommune- eller bystyre og fylkesting. Stemmerettsalderen i Norge er 18 år. I et demokrati er det folket som styrer politikken gjennom frie og hemmelige valg. Frie valg betyr at alle som har stemmerett, fritt kan stemme på det politiske partiet han eller hun ønsker. Hemmelige valg betyr at det bare er den som stemmer, som vet hvilket parti han eller hun stemmer på. I Norge er det et flerpartisystem. Ved Stortingsvalget i 2013 ble 8 partier valgt inn på Stortinget. Det er politiske valg i Norge annethvert år. Valgene veksler mellom stortingsvalg og lokalvalg. Ved stortingsvalg velger folket representanter fra alle fylker til Stortinget, som er Norges nasjonalforsamling. For å kunne stemme ved stortingsvalg må man være norsk statsborger. Ved lokalvalg er det valg til kommune- eller bystyre og fylkesting. Dette er de lokale administrative nivåene i Norge. Per april 2017 er det 426 kommuner og 19 fylker. (For en oversikt over fylker og interaktivt kart, se Kartverkets Norgeskart.) Alle over 18 år, og som har vært folkeregistrert sammenhengende i Norge de 3 siste årene før valget, kan stemme ved lokalvalg. Derfor er det flere som har stemmerett ved lokalvalg enn ved stortingsvalg. Stortingsvalg Ved stortingsvalg velger folket representanter fra forskjellige politiske partier til å sitte på Stortinget. Per april 2017 var det 169 representanter på Stortinget. Det partiet som får støtte fra flest representanter på Stortinget, kan danne regjering. Hvis ingen partier får flertall alene i Stortinget, er det er vanlig med samarbeidsregjeringer, såkalte koalisjonsregjeringer. Da inngår to eller flere partier et samarbeid og deler på regjeringsmakten. Lokalvalg Ved lokalvalg velger befolkningen representanter fra politiske partier som skal sitte i kommunestyrene eller bystyrene og fylkestingene. Kommunestyret er den folkevalgte ledelsen i en kommune. Kommunestyret har ansvaret for blant annet barnehager, grunnskoler, integrering og eldreomsorg i kommunen. I bykommuner kalles kommunestyret vanligvis for bystyre. Fylkestinget er den regionale folkevalgte ledelsen i et fylke. Fylkestinget har ansvar for politiske saker som gjelder fylkesnivå, for eksempel veier og videregående opplæring.

5 Samer og Sametinget 3 Samene er en folkegruppe i Norge som har status som urbefolkning. Den samiske befolkningen bor i Norge, Sverige, Finland og Russland. Samene har et eget Sameting som ble åpnet i 1989. Sametinget er et folkevalgt organ som skal ivareta samiske interesser, språk og kultur. Det samiske flagget Samisk brudepar Norske myndigheter har underskrevet FNs konvensjon om urfolks rettigheter. Samene har status som urbefolkning i Norge. Mange samer har tradisjonelt vært nomader som har drevet med reindrift. I dag bor mange samer i byene, men reindrift er fremdeles en viktig del av samisk kultur. Samenes språk er samisk. Samisk er et offisielt språk i Norge. Det finnes flere varianter av samisk, og det er tre samiske språk som brukes av samene i Norge. Alle elever i grunnskolealder som bor i samiske områder har rett til opplæring i og på samisk (jf. opplæringsloven § 6-2). Samene har et eget sameting som består av samiske representanter, valgt av samer. Sametinget arbeider med saker som er viktige for den samiske folkegruppen, som for eksempel bevaring og utvikling av samisk kultur, næring og samfunnsliv. Valg til Sametinget skjer samtidig med valg til Stortinget. For mer informasjon om den samiske befolkningen og samisk kultur, se Store norske leksikons temaside om samer og sameloven. Sametinget Reinsdyr

6 Prinsippet om fordeling av makt
Statens makt er fordelt på tre adskilte myndigheter. Maktfordelingen skal forhindre at politikerne misbruker makten sin. 4 Stortinget (lovgivende makt) Regjeringen (utøvende makt) Domstolene (dømmende makt) Stortinget, regjeringen og domstolene kontrollerer hverandre for å hindre misbruk av makt. Prinsippet om fordeling av makt er bestemt i Grunnloven. Stortinget vedtar lovene, bevilger penger over statsbudsjettet og kontrollerer at regjeringen følger opp det som Stortinget har bestemt. Regjeringen har ansvaret for å gjennomføre det som Stortinget har vedtatt. Regjeringen foreslår nye lover og endring av lover for Stortinget, og Stortinget vedtar lovene. Regjeringen legger frem forslag til statsbudsjett for Stortinget, og Stortinget vedtar budsjettet hvert år. Domstolene tolker lovene og dømmer i rettssaker etter norsk lov. Domstolene kan også avgjøre om lovene som er vedtatt av Stortinget, stemmer overens med Grunnloven. Det er tre rettsinstanser: tingretten, som er det laveste nivået, lagmannsretten, som er neste nivå, og Høyesterett, som er den høyeste rettsinstansen.

7 Rettigheter og plikter, frihet og ansvar
I et demokrati har innbyggerne både rettigheter og plikter. Rettigheter skal veies opp mot plikter, og frihet skal veies opp mot ansvar. 5 Rettigheter Friheter Plikter Ansvar Menneskerettigheter er grunnleggende rettigheter for alle mennesker, uavhengig av kjønn, religion, alder og nasjonalitet. FN utarbeidet en internasjonal menneskerettighetserklæring i 1948. Deler av menneskerettighetserklæringen er tatt inn i Grunnloven og er også innarbeidet i andre lover. FNs konvensjoner om sivile og politiske rettigheter og økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, barns rettigheter og kvinners rettigheter, og den europeiske menneskerettighetskonvensjonen er alle gjort til norsk lov gjennom menneskerettsloven. I et demokrati har innbyggerne mange rettigheter og plikter. De grunnleggende menneskerettighetene balanseres mot innbyggernes plikt til å overholde vedtatte lover og regler. I vestlige demokratier har innbyggerne en stor grad av personlig frihet. Den personlige friheten er bestemt i lovene og styreformen og gjelder for alle, uavhengig av kjønn, sosial bakgrunn og familieforhold. Friheten må balanseres mot ansvar. Man har frihet til å velge, men man må også ta konsekvensen hvis man gjør noe som er ulovlig.

8 Grunnleggende verdier i et demokrati
Likestilling Rettssikkerhet Ytringsfrihet og pressefrihet Religionsfrihet Organisasjonsfrihet 6 Verdigrunnlaget i det norske demokratiet er nedfelt i Grunnloven og bygger på Norges kristne og humanistiske arv (jf. Grunnloven § 2). Kritisk tenking og meningsbryting blant innbyggerne er forutsetninger for at demokratiet skal fungere og for utviklingen av samfunnet. Allerede i barnehagen lærer barna å uttrykke egne meninger samtidig som de viser respekt for andres meninger. I skolen øver elevene på å tenke kritisk slik at de kan argumentere for synspunktene og meningene sine på en saklig måte, samtidig som de viser respekt for andres meninger. Folkestyret, Grunnloven, menneskerettighetskonvensjonene og maktfordelingsprinsippet skal sammen sikre at grunnleggende menneskerettigheter som likestilling, rettssikkerhet, ytringsfrihet, religionsfrihet og organisasjonsfrihet er ivaretatt. (Se lysbildene 7–11)

9 Likestilling er en sentral verdi
Likestilling betyr at alle skal ha like rettigheter og like muligheter. Likestilling omfatter alle, uavhengig av kjønn, etnisitet, religion og livssyn, seksuell orientering, nedsatt funksjonsevne og alder. Beskyttelse mot diskriminering er et viktig perspektiv i likestillingspolitikken. 7 Likestilling er en sentral verdi i det norske samfunnet. Likestillingspolitikken handler om mer enn like rettigheter og like muligheter for kvinner og menn. Likestilling innebærer at alle skal ha like rettigheter og muligheter, uavhengig av kjønn, etnisitet, religion og livssyn, nedsatt funksjonsevne, seksuell orientering og alder. Likestillingsloven og lover mot diskriminering skal sikre likestilling. Barna lærer både i barnehagen og skolen å tolerere at ikke alle er like, eller tenker og tror det samme. Konflikter skal løses uten bruk av vold. Det er vanlig å skille mellom likestilling og likeverd. Likestilling handler om forholdet mellom forskjellige grupper. Likeverd handler om at alle enkeltmennesker og grupper har samme verdi, uavhengig av kjønn, etnisitet, religion og livssyn, seksuell orientering, nedsatt funksjonsevne og alder. Se også «Likestilling og vern mot diskriminering».

10 Norge er en rettsstat Norge er en rettsstat og styres etter lover.
Rettssikkerhet er et viktig prinsipp i en rettsstat. Ingen kan dømmes til straff uten at handlingen er straffbar. Ingen kan dømmes til fengselsstraff uten at det har vært en rettssak først. Alle som er tiltalt i en straffesak, har rett til en forsvarer. Domstolene er uavhengige av regjeringen og Stortinget. 8 Norge er en rettsstat. En rettsstat styres etter demokratisk vedtatte lover som gjelder for alle. Rettssikkerhet danner grunnlaget for en rettsstat. Viktige prinsipper for rettssikkerheten er blant annet følgende: Ingen kan dømmes til straff uten at det han eller hun har gjort, er straffbart etter loven. Ingen kan dømmes til fengselsstraff uten at det har vært en rettssak først. Dødsstraff er ikke tillatt i Norge. Alle som er tiltalt i en straffesak, har rett til en forsvarer. Dommere skal være uavhengige og upartiske overfor partene de representerer. Det betyr at dommeren ikke skal la seg påvirke av politikere, medier eller andre. Verken Stortinget, regjeringen eller andre myndigheter kan gripe inn i domstolenes arbeid. For mer informasjon om domstolene, se Norges domstoler.

11 Ytringsfrihet og pressefrihet
De aller fleste ytringer er tillatt i Norge, men ytringsfriheten er begrenset av flere lover som forbyr diskriminering, trakassering og hatefulle ytringer. Ytringsfrihet, informasjonsfrihet og trykkefrihet er en del av grunnlaget for et demokrati. 9 Ytringsfrihet betyr at man fritt kan si sin mening om blant annet politikk og religion. Det betyr også at man fritt kan diskutere og skrive om meningene sine, uten å bli straffet for dette. Ytringsfriheten omfatter også retten til ikke å ytre seg. Ytringsfriheten gjelder også for ytringer som er i sterk opposisjon til flertallets meninger. Likevel er ikke ytringsfriheten absolutt. I noen tilfeller kan hensynet til andre verdier være viktigere enn ytringsfriheten. Eksempler på dette kan være trusler og hatefulle ytringer. Ytringsfrihet i et demokrati omfatter også massemedier som aviser, radio, tv og sosiale medier. Massemedia omtales ofte som «den fjerde statsmakt». Massemediene har ikke direkte politisk makt, men frie og uavhengige medier er viktig i et demokratisk samfunn. Mediene ivaretar viktige oppgaver som informasjon, debatt og samfunnskritikk. Alle har rett til å uttrykke meningene sine gjennom lovlige demonstrasjoner. De som ønsker å arrangere en demonstrasjon, må søke politiet om tillatelse.

12 Religionsfrihet I Norge er det full tros- og livssynsfrihet.
Tros- og livssynsfrihet betyr at alle kan velge hvilket tros- eller livssynssamfunn man ønsker å tilhøre. man kan velge om man vil tilhøre et tros- eller livssynssamfunn eller ikke. Ingen kan forfølges eller straffes på grunn av sin religion eller sitt livssyn. 10 Kirke Religionsfrihet innebærer rett til personlig tros- og livssynsfrihet. Alle har rett til å utøve den religionen man bekjenner seg til. Religionsfrihet betyr også at man har frihet til ikke å være medlem av noe tros- eller livssynssamfunn. I Norge er dette et personlig valg. Ungdom har rett til å melde seg ut av eller inn i et trossamfunn fra de er 15 år. Moské Synagoge Buddhisttempel

13 Organisasjonsfrihet Organisasjonsfrihet betyr at man har rett til å være medlem av fagforeninger, politiske partier eller interesseorganisasjoner. Organisasjonsfrihet en viktig rettighet i arbeidslivet. 11 Diskusjon: Hvorfor er organisasjonsfrihet viktig for et demokrati? Organisasjonsfrihet er en av de grunnleggende frihetene i et demokrati. Organisasjonsfrihet innebærer blant annet at alle har rett til å være medlem av politiske partier, fagforeninger eller interesseorganisasjoner, uten å risikere forfølgelse eller straff. Organisasjonsfrihet er en menneskerettighet. Retten til å organisere seg er en sentral rettighet i arbeidslivet. Alle arbeidstakere har rett til å danne eller bli medlem av en fagforening. Man har også rett til ikke å fagorganisere seg. Over halvparten av arbeidstakerne i Norge er medlem av en fagforening.

14 Tillit kjennetegner det norske samfunnet
Det norske samfunnet er kjennetegnet av høy grad av tillit. Tillit er en sentral verdi. 12 Å ha tillit betyr at man stoler på hverandre, også på personer man ikke kjenner. Tillit på et samfunnsnivå betyr at innbyggerne i stor grad stoler på at deres interesser blir ivaretatt av myndighetene. Tillit kjennetegner samfunnslivet i alle de nordiske landene og blir ofte trukket fram som en sentral verdi. Pressefrihet, menneskerettigheter og et uavhengig rettssystem er noen viktige fellestrekk for samfunn som er preget av høy grad av tillit. I Norge er det stor grad av tillit til offentlige institusjoner som for eksempel politi og rettsvesen. En undersøkelse fra 2016 viste for eksempel at 8 av 10 innbyggere i Norge har svært stor eller ganske stor tillit til politiet. Følelsen av trygghet er også stor. Så mange som 94 % oppgir at de føler seg trygge der de bor og ferdes. (Kilde: Politiets innbyggerundersøkelse 2016). I mange andre land er politi og rettsvesen institusjoner som befolkningen generelt ikke har stor tillit til. Bestikkelse av offentlige ansatte, enten i form av penger eller tjenester, er ulovlig. Offentlig ansatte har heller ikke lov til å ta imot gaver. Den norske velferdsstaten forutsetter at myndighetene har tillit til at man for eksempel betaler skatt, at man ikke misbruker velferdsordninger og at man oppgir riktige opplysninger til myndighetene.

15 Melding om sykefravær Case: Axel: Hallo, er det Ida? Jeg kan dessverre ikke komme på jobb i dag. Jeg har feber og vondt i hodet. Ida: Huff, det var leit. Vi har jo et møte i morgen. Skal jeg utsette det? Axel: Kanskje det er lurt. Jeg tror ikke jeg kan komme i morgen heller. Ida: Da utsetter jeg møtet. Fint hvis du ringer meg og forteller hvordan det går. God bedring! Diskusjon: Hva er det i situasjonen som viser at det er tillit mellom arbeidstaker og arbeidsgiver? 13 I dette eksempelet ringer arbeidstakeren (Axel) til sjefen sin (Ida) og forteller at han er syk. I Norge får arbeidstakere full lønn ved sykdom fra første sykedag. Arbeidstakere som har vært ansatt i mer enn 2 måneder, har rett til å bruke egenmelding ved kortere sykefravær. Med egenmelding menes at arbeidstakeren selv melder fra til arbeidsgiveren, uten å ha gått til lege for å få sykemelding. Arbeidsgiveren må stole på at den informasjonen arbeidstakeren oppgir, er riktig.

16 Misbruk av tillit Case: Georg har nettopp mistet jobben som bilmekaniker i et stort bilverksted. Han har derfor meldt seg arbeidsledig og får dagpenger fra Nav mens han søker jobb. Han har en venn som driver et lite bilverksted. Georg jobber der regelmessig nå som han har blitt arbeidsledig, men han har ikke meldt fra om dette til Nav. Georg jobber svart. Det vil si at han ikke betaler skatt, og vennen som driver bilverkstedet, betaler heller ikke arbeidsgiveravgift for Georg til staten. Georg har mottatt både dagpenger fra Nav og lønn som det ikke er betalt skatt av i flere måneder. Georg sier til seg selv at dette er rettferdig siden han har høye boutgifter og 3 barn å forsørge. 14

17 Misbruk av tillit, forts.
Diskusjon: Snakk om situasjonen over. På hvilken måte er det Georg gjør, misbruk av tillit? Hvilke konsekvenser kan dette få for Georg hvis det blir oppdaget? 15 For å få utbetalt dagpenger må Georg sende inn meldekort til Nav hver 14. dag og være aktiv jobbsøker. På meldekortet må han oppgi om han har hatt arbeid de siste 14 dagene. Han må også bekrefte at han fortsatt vil være registrert som arbeidssøker hos Nav. Hvis Georg oppgir at han har hatt lønnet arbeid, blir han trukket i dagpenger. Siden Georg føler at han trenger pengene, blir han fristet til å gi gale opplysninger. Han melder ikke fra til Nav at han også har arbeidsinntekt. Hvis Nav oppdager at Georg har jobbet samtidig som han har fått utbetalt dagpenger, må han betale tilbake dagpengene han har fått utbetalt. Han risikerer også bøter og/eller fengsel. Vennen som har gitt Georg jobb, kan også bli straffet. Det Georg gjør, er et eksempel på trygdemisbruk. Økende trygdemisbruk kan føre til større grad av kontroll som igjen fører til større utgifter for staten. Se også «Hverdagslige temaer og sosial omgang» / «Deltakelse i arbeidslivet».