Politikk og demokrati. Folkestyret i Norge Politikk dreier seg om å fordele goder og byrder i samfunnet Vi har et folkestyre i Norge Indirekte demokrati.

Presentasjon om: "Politikk og demokrati. Folkestyret i Norge Politikk dreier seg om å fordele goder og byrder i samfunnet Vi har et folkestyre i Norge Indirekte demokrati."— Utskrift av presentasjonen:

1 Politikk og demokrati

2 Folkestyret i Norge Politikk dreier seg om å fordele goder og byrder i samfunnet Vi har et folkestyre i Norge Indirekte demokrati betyr at vi velger representanter som bestemmer for oss Direkte demokrati er folkeavstemninger der vi stemmer direkte. Hva kan være fordeler med folkeavstemninger? Sentrale styringsorganer er Storting og regjering Lokale styringsorganer er kommunestyre og fylkesting

3 Den politiske styringskjeden er; regjering, storting, forvaltning, fylkesting og kommunestyre Maktfordelingsprinsippet betyr at makten deles mellom Stortinget, den bevilgende makt, regjeringen, den utøvende makt, og domstolene, den dømmende makt Folkestyret i Norge

4 Det er 169 representanter på Stortinget Stortinget vedtar lover og bevilger Stortinget er delt inn i fagkomiteer Regjeringen tar initiativ til saker som skal til behandling i Stortinget Medlemmene i regjeringen kalles statsråder eller ministere. Hvor mange statsråder kan du navnet på i den nåværende regjeringen? Folkestyret i Norge NB: Fra 2009 skal lovforslag behandles av et samlet Storting (Odelstinget og lagtinget opphører)

5 Et departement er en del av forvaltningen. De forbereder saker for regjeringen og er ikke politisk valgt Parlamentarisme er et system der regjeringen må ha Stortingets tillit for å kunne regjere Sametinget er samenes folkevalgte forsamling Kommunene har ansvar for blant annet grunnskoler barnehager, eldreomsorg og primærhelsetjenesten Folkestyret i Norge

6 Formannskapet velges av kommunestyret og forbereder forslag til kommunestyret Administrasjonen ledes av en rådmann I fylkeskommunen finnes det fylkesordfører, fylkesting og fylkesutvalg Fylkeskommunen bestemmer over den videregående skolen Mange mener fylkeskommunen bør nedlegges og erstattes av større regioner Fylkesmannen er statens representant i fylket og skal sørge for at vedtak i Storting og regjering blir fulgt opp Folkestyret i Norge

7 Storting og regjering Stortinget har den bevilgende og lovgivende makten i Norge. Hva betyr det? Regjeringen har den utøvende makten og leder Norge i det daglige arbeidet

8 Regjeringen i 2007 består av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Det er en koalisjonsregjering og en flertallsregjering (87 av 169 representanter) Det er Stortingets sammensetning som bestemmer hvem som skal danne regjering etter er valg En mindretallsregjering betyr at regjeringen ikke har et flertall på Stortinget bak seg. Den må da få støtte fra andre partier på Stortinget. Slike regjeringer gir Stortinget mer makt Stortinget gir fra seg makt gjennom blant annet fullmaktslover Hva betyr det at folkestyret er under press i dag? Storting og regjering

9

10 Storting og regjering i en globalisert verden Det internasjonale systemet gjør at Storting og regjering har mistet makt Det norske folkestyret har mistet makt til blant annet medier, organisasjoner, EU, WTO og NATO Flere tusen direktiver i EU er blitt en del av det norske regel- og lovverk

11 Verdens Handelsorganisasjon (WTO) ønsker frihandel. Det gjør det vanskeligere å beskytte norsk næringsliv mot konkurranse utenfra, uansett hva Stortinget ønsker I en globalisert verden svekkes betydningen av landegrensene, men den enkelte stat har fremdeles mye makt Tror du økt globalisering er positivt for de fleste av oss? Storting og regjering i en globalisert verden

12 Folkeavstemninger: mest demokratisk? Vi har valg for å bestemme hvem som skal representere oss på Stortinget eller i kommunestyret Folkeavstemninger er en form for direkte demokrati Hvorfor kan ikke alle saker avgjøres ved folkeavstemninger? Er ikke det mest demokratisk?

13 Vi har hatt 6 folkeavstemninger i Norge. Den siste var i 1994 om EU Et argument for folkeavstemninger er at det er viktig å spørre folket direkte når det er avgjørende saker Noen mener vi har valgt politikere nettopp for at de skal bestemme I mange saker er det vanskelig å svare bare ja eller nei Folkeavstemninger: mest demokratisk?

14 Makt i lokaldemokratiet Hvordan kan du påvirke kommunestyret? Mange mener at de som sitter i kommunestyret har for lite makt Viktige inntekter for kommunen kommer fra staten, skatt og kommunale avgifter

15 Rådmannen er den øverste leder for administrasjonen i kommunen. Han/hun er ikke politisk valgt Budsjettbalanse betyr at utgifter og inntekter skal balansere Øremerkede midler; kommunen må bruke penger på for eksempel skole og eldreomsorg som staten har bestemt på forhånd Frie midler; penger fra staten som kommunen kan bestemme over selv Er det fornuftig at kommunen selv kan bestemme over penger den får fra staten? Makt i lokaldemokratiet

16 Påvirkningskanaler Du kan få politisk innflytelse gjennom medier, organisasjoner, aksjoner og ved å stemme ved valg

17 Alle norske statsborgere som fyller 18 år i løpet av valgåret, kan stemme Utenlandske statsborgere som har bodd minst 3 år i Norge kan stemme ved kommune- og fylkestingsvalg De yngste velgerne har lavest stemmedeltakelse. Hvorfor det, tro? Organisasjoner med penger, makt og kunnskap kan ha mye makt. LO og NHO er eksempler på det. Hvorfor har disse to mye makt? Mediene har makt gjennom å sette saker på dagsorden og å vinkle saker på bestemte måter Aksjoner kan være å lenke seg til en fabrikkpipe eller demonstrere for en sak du tror på Påvirkningskanaler

18 Hva kan Caroline gjøre? Kan du påvirke politikken? Hva kan du gjøre? Du kan stemme på det partiet som er nærmest det du er enig i Du kan melde deg inn i et parti Du kan melde deg inn i en organisasjon som jobber med det du er interessert i Du kan skrive leserinnlegg i avisene Du kan demonstrere for det du tror på Andre ting?

19 Aksjoner kan for eksempel være en underskriftskampanje mot å legge ned barneskolen De er ofte spontane og tidsavgrenset Aksjoner kan øke den politiske interessen, spesielt hos unge Sivil ulydighet er en ikke-voldelig handling Ofte brytes loven bevisst for å oppnå noe politisk Aksjoner og sivil ulydighet

20 Den mest kjente aksjonen i Norge er aksjonen mot Alta-utbyggingen Mahatma K. Gandhi bekjempet den engelske kolonimakten i India gjennom sivil ulydighet som gå-sakte aksjoner Aksjoner og sivil ulydighet

21 Organisasjonskanalen Norge har tusenvis av organisasjoner av mange slag Interesseorganisasjoner er for eksempel LO og NHO som arbeider for sine medlemmer Ideelle organisasjoner kan være Røde Kors og Redd Barna Organisasjonene kan påvirke politikerne gjennom å være med i utvalg, råd og høringer Organisasjoner kan også påvirke politikere direkte gjennom møter og samtaler. Dette kalles lobbyvirksomhet.

22 Organisasjoner som har mye kunnskap, penger og er viktige for samfunnet, har mye makt Bellona har mye innflytelse fordi de kan mye om miljø Flygeledere har makt fordi de gjennom en streik kan lamme flytrafikken Bør store organisasjoner bestemme like mye som politikerne? Organisasjonskanalen

23 Mediekanalen Mediene er et viktig bindeledd mellom velgere og politikere Gjennom mediene får politikere kjennskap til hva folk mener Det er de mest ressurssterke som bruker og skriver i mediene Mediene formidler informasjon og meninger

24 Mediene skal være folkets vakthunder Dagsorden; når mediene tar opp saker som blir debattert. De har makt når de bestemmer hva vi skal diskutere Mediene kan skape et bilde av virkeligheten som ikke stemmer. Kan du finne eksempler? Mediekanalen

25 Demokrati og diktatur Demokrati; når folket gjennom valgte representanter styrer Indirekte demokrati; når vi gjennom valg velger representanter til å styre for oss Direkte demokrati; folkeavstemninger

26 Frie og hemmelige valg er viktige i et demokrati Det samme er tros-, ytrings- og organisasjonsfrihet I en rettsstat må myndighetene følge loven og domstolene må være uavhengige I et diktatur er det få som bestemmer, valgene er ofte ugyldige og de som er uenige med makthaverne, blir ofte forfulgt for sine meninger Demokrati og diktatur

27 Minoriteter i demokratiet Forholdet mellom flertallet og mindretallet kan være vanskelig i et demokrati Grupper som eldre, uføre, arbeidsledige, samer eller innvandrere kan få for lite oppmerksomhet fra flertallet Grunnloven og internasjonale rettigheter hindrer flertallet i å gjøre som de vil Samene er et urfolk. Både folkeretten og våre egne lover krever at lovene legges til rette for at samisk språk og kultur blir ivaretatt

28 Assimileringspolitikk; det ble lagt vekt på at samene skulle bli identiske med majoritetens politikk (snakke norsk og ”bli norske”) I dag har minoritetsgrupper som sigøynere og tatere fått større oppmerksomhet Sametinget er samenes parlamentariske forsamling i Norge. Den har en rådgivende funksjon Minoriteter i demokratiet

29 Hva truer demokratiet? Det kan være en trussel mot demokratiet at færre stemmer ved valg enn tidligere Noen mener at avstanden mellom de som styrer og ”vanlige folk” er blitt for stor Politikk er blitt for komplisert og systemet er for avhengig av eksperter Er det slik at ekspertene og ikke de folkevalgte politikerne som bestemmer mest?

30 De store organisasjonene bruker mye penger på å påvirke politikerne Globaliseringen gjør at politikerne bestemmer mindre og internasjonale organisasjoner mer Noen mener at økt mediemakt er et problem for folkestyret. Kan du forklare hvorfor? Hva truer demokratiet?

31 Partiene i Norge De første partiene i Norge var Høyre og Venstre i 1884 Industrialiseringen førte til motsetninger mellom arbeidere og de som eide fabrikkene. Det ble en politisk kamp mellom ulike klasser Mellom 1884 og 1940 var det Venstre som dannet flest regjeringer Etter 1945 har Arbeiderpartiet sittet lengst ved makten En måte å dele inn partiene på er høyresiden med Fremskrittspartiet og Høyre. Sentrumspartiene med Senterpartiet, Venstre og Kristelig folkeparti. Venstresiden med Rødt, Sosialistisk Venstreparti og Arbeiderpartiet

32 Forholdet til EU var vanskelig for de fleste partiene Et viktig skille mellom partiene har vært holdningen til statens rolle. Hvor mye skal staten bestemme og hvor mye skal være privat? Partiene på høyresiden mener statens rolle må være mindre. Venstresiden ønsker en sterkere stat som kan jevne ut forskjeller i samfunnet og mellom folk Viktige ideologier er liberalismen, konservatismen, sosialismen og kommunismen Partiene i Norge

33 Hva skiller partiene i norsk politikk? Politikk handler om å inngå kompromisser Et viktig skille mellom partiene dreier seg om statens rolle i økonomien Det er også skiller mellom partiene når det gjelder synet på innvandring, i forholdet til miljø, EU og globaliseringen

34 Venstre er Norges eldste parti, stiftet i 1884. Det kaller seg et sosialliberalt parti og ønsker både personlig frihet og et offentlig ansvar Høyre ble stiftet i 1884 og regnes som et konservativt parti. De ønsker å bevare det bestående. En sentral leder var i mange år Kåre Willoch Arbeiderpartiet har sittet lengst ved makten etter 1945. Partiets leder i mange år var Einar Gerhardsen. Senere har Gro Harlem Brundtland var en sentral leder. Jens Stoltenberg er leder (2007) for en tre-parti regjering mellom Arbeiderpartiet, SV og SP Senterpartiet het tidligere Bondepartiet. Partiet er sterkt imot EU. Partiet har vært flere ganger i regjering og er også nå en del av den rød-grønne regjeringen Hva skiller partiene i norsk politikk?

35 Kristelig Folkeparti ble stiftet i 1933. Kjell Magne Bondevik var statsminister i mer enn syv år. Kristne grunnverdier og familiepolitikk er viktig for partiet. Sosialistisk Venstreparti ble stiftet i 1975. Partiet har vært sterkt imot NATO og EU og for miljø. SV ønsker et samfunn uten store forskjeller mellom folk. Fremskrittspartiet ble stiftet i 1973. Partiet kaller seg et liberalistisk parti og ønsker at staten skal ha mindre å si. Partiet har vært skeptiske til økt innvandring. En sentral leder i mange år har vært Carl I Hagen. Rød Valgallianse (Rødt fra 2007). Partiet har ingen representanter på Stortinget. Det er et radikalt parti som ønsker et sosialistisk samfunn. Partiet er lite, men har støtte fra mange studenter og intellektuelle. Hva skiller partiene i norsk politikk?