Vi vet godt hva som virker, og ikke virker…

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Teknologi i klasserommet
Advertisements

Tidlig Innsats Early Years 1. – 4. årstrinn
Ekstern skolevurdering Sandnes skole,
Samarbeid mellom skole og hjem
Etablering av ”MATEMATIKKROM”
Oppfølging og vurdering som grunnlag for læring
Noen utfordringer for skolene
Veiledning av elever / lærlinger
INNFØRING AV NY LÆREPLAN – UTFORDRINGER BÅDE FOR FORELDRE OG SKOLE
Motivasjon og begeistring. Foreldre er viktige i skolen
1 Etterutdanningstilbud ved PLU Organisering av arbeidet •Prosjektgruppen for elev- og lærlingevurdering ved PLU •Planen ble utarbeidet av fagansvarlig/i.
Fylkeslege Petter Øgar Fagdag for Høgskulen ” Læringsmål, læringsutbyte og yrkesrelevans”
Kroppsøvingsdidaktikk
Oslo kommune Utdanningsetaten Hva er en god elev og en god lærer? Presentasjon av miniundersøkelsen på ungdomsskoler og videregående skoler Høsten 2009.
Tilpasset opplæring i en lærende skole
Bildebredden må være 23,4cm Fråfall – den største utfordringa i skulen i dag? Vågå
Rolf V. Olsen (EKVA/ILS/UiO) Sluttkonferanse for evalueringen av Kunnskapsløftet 31. oktober.
Elevundersøkelsen 2008 Resultater Sauda Vidaregåande skule.
Trinn 3 Bruke vurdering for læring for å fremme elevenes skriveutvikling.
Hvordan ivareta ”særskiltelever” på Design og håndverk Vg1 2007/08?
Informasjon til skolens ansatte om skoleprogrammet VIP
Elevmedvirkning Prinsipper for opplæringen:
Kompetanse og lærerprofesjonen - bruk av evidens i den praktiske pedagogikken Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Ulikheter og variasjoner
LP og evidens i undervisningen
Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte
Anne Stein Bankgata ungdomsskole Eksempler på vurdering i;
MAS og oppfølging av det pedagogiske arbeidet i klasserommet
Bruk av data i kvalitetsarbeid
NY GIV Kroppsøving Byåsen vgs Ny-Giv kroppsøving, et prosjekt rettet mot elever med IV og karakteren 1 og 2..
Skolens verdisyn Elevsyn Lærings- syn Foreldre-samarbeid
Motivasjon = Begeistring Tillitsvalgte foreldre er viktige i skolen!
Mål og læring hos elever
LP-modellen fra et rektorperspektiv
Læringsledelse og rolleforståelse i voksenopplæringen
BARNAS BARNEVERN 2020.
Skolevandring.
Hvordan skape et godt læringsmiljø?
PEL-eksamen Glu 5-10.
Cecilie Gangsø GLU EKSAMEN I PEDAGOGIKK OG ELEVKUNNSKAP.
Relasjonsbasert klasseledelse Haugalandet
Integrert profesjonell kompetanse. Våre kandidater skal lykkes faglig og profesjonelt Mål: Opplæring i profesjonell kompetanse skal integreres i de regulære.
PEL EKSAMEN Hvordan kan jeg som lærer jobbe opp en klasse der elevene vil føle seg trygge sosialt, og at de selv føler at de mestrer det faglige?
PEL-EKSAMEN Linn Cathrin Arnevik.
Hva er viktig for elevers læring?
Lekser – et viktig bidrag til elevenes læring, eller en unødvendig byrde for unge mennesker? Tom KlepakerKnut Alne, Tor Ivar Neppelberg Universitetet i.
Enhet skole Hemnes kommune Strategisk plan
Om å undervise, tilrettelegge veilede, kartlegge, teste, prøve og vurdere elever i en læringsaktivitet Berit Bratholm:
Elev- og lærlingombudet i Nordland Regional elevrådskolering VURDERING.
Samfunnsvitenskapelig metode – innføring Forelesning 4/
VURDERING Forskrift til Opplæringsloven, § 3
LIM – Læringsstøttende prøver i matematikk Misoppfatning, en diagnose eller et stykke på veien? Veilederkonferanse Sorø 31. november 2015.
Foreldrenes betydning for elevenes læring Thomas Nordahl
Framtid - Samspill - Skaperglede
Relasjonskompetanse på Skeie skole
Forskrift til Opplæringsloven, § 3
Status og fremovermelding Fritt oversatt fra Gordon Stobart
MÅNEDSBREV FOR TYRIHANS OKTOBER 2016
Samfunnsvitenskapelig metode – innføring
Skolebasert kompetanseutvikling
Kommunens videre planer for satsingen Skoleeiere og skoleledere jobber sammen Workshop Ungdomstrinn i utvikling Pulje 4, 1. samling Våren 2016.
Profesjonelle læringsfellesskap
Fra kunnskap til handling
Jon Espen Palm, Kjøsterud skole
Finsk lærer i svensk skole
Utdanningssektoren Styringsdokument; Økonomiplan Fylkesplan
Fellesmøte Overordnet del av læreplanen! Fellesmøte.
Skolebasert kompetanseutvikling
H ”På min skole får jeg tilbakemeldinger som gjør at jeg får lyst til å lære!” Hadde det vel ikke vært kjekt om alle elever på vår skole etter hvert satt.
Osloskolen Oslo VO Rosenhof Kurs 2
Utskrift av presentasjonen:

Det store spørsmålet, hvordan lære elevene mer, er avklart, men svaret er krevende…

Vi vet godt hva som virker, og ikke virker… Vi har aldri visst så mye (og mye er blitt mer synlig) Eks: Tilbakemelding .73 (stor effekt) Positiv og støttende relasjon elev/lærer .72 (stor effekt) Tydelighet og struktur i undervisningen .71 (stor effekt) Gode relasjoner mellom elever/kultur støtter læring .53 (middels effekt) Skole/hjem og foreldres støtte til læring og skole .51 (middels effekt) Skoleledelse .36 (liten effekt) Redusert klassestørrelse .21 (liten effekt) Nivådifferensiering .12 (ingen effekt) Aldersblanding .04 (ingen effekt) Baseskoler/åpne skoler .01 (ingen effekt)

Det er nødvendig å gjøre mer av det som virker… ”Videregående utdanning, og spesielt allmennfaglig linje, er imidlertid av liten verdi på arbeidsmarkedet. For å få uttelling for investeringen i videregående utdanning må man gå videre i det høyere utdanningssystemet. Størst utbytte får man med en høyere universitetsgrad – hovedfag eller mastergrad. I hvilken grad har det vært en utjevning når det gjelder hvem som får slike grader?...klasseforskjellene er svært store. I hele perioden er det akademikerbarna som i størst grad oppnår slike grader…Det er også interessant å merke seg økningen av antallet mastergrader blant barn av bedriftsledere.”

”Resultatene …viser samme tendenser som tidligere undersøkelser av betydningen av foreldrenes inntekt og utdanning for hva barna oppnår av utdanning…Disse undersøkelsene har påvist store ulikheter. Ulikhetene øker på de høyere utdanningsnivåene. Kanskje mest overraskende er det at betydningen av foreldreinntekt for hva man oppnår av utdanning er sterk, og økende fra og med kullene født fra midten av 1960-tallet og framover. Denne trenden går altså i motsatt retning av politiske målsettinger om utjevning” (Hansen og Wiborg 2010).

Men enda viktigere… Vi skjønner langt mer enn før av de underliggende prosesser som må være til stede i samhandlingen mellom lærer og elev for å øke elevenes læring. Disse setter hele skolesystemet (men særlig lærerne) på store prøvelser og utfordringer.

Verdens største sammenfattende analyse av hvordan elever lærer mest…. Lærerne er blant de viktigste påvirkningsfaktorene innen læring.

Lærere må være retningsgivende, innflytelsesrike og omsorgsfulle og aktivt og lidenskapelig engasjerte i undervisnings- og læreprosessen.

Lærere må være oppmerksomme på hva hver enkelt elev i klassen deres tenker, og hva de vet. De må være i stand til å skape mening og meningsfulle erfaringer ut fra den kunnskapen elevene har, og de må ha ekspertkunnskap og forståelse for innholdet innenfor eget fagområde for å kunne gi meningsfulle og adekvate tilbakemeldinger, slik at hver elev beveger seg gradvis gjennom læreplannivåene.

Lærere og elever må kjenne til læringsmålene og hva som er kriteriene for at elevene skal lykkes i deres timer, vite hvor godt alle elevene møter disse kriteriene, og hvor de er på vei med utgangspunkt i gapet mellom elevenes nåværende kunnskap og forståelse og mestringskriteriene. «Hvor skal du?», «Hvordan kommer du dit?» og «Hvor går du videre?»

Lærere må bevege seg fra èn enkelt idè til mange ideer, knytte dem sammen og deretter utvikle dem, slik at elevene former og omformer kunnskap og ideer. Det er ikke selve kunnskapen eller ideene som er avgjørende, men hvordan elevene former denne kunnskapen og disse ideene.

Skoleledere og lærere må skape skoler, personalrom og klasseromsmiljøer der feil ønskes velkommen som en mulighet til å lære, der det er tillatt å forkaste feilaktig kunnskap og forståelse, og der lærerne kan føle seg trygge på å lære, repetere og utforske kunnskap og forståelse (Hattie 2013).

Den suverene læreren (ekspertlæreren) De kan veilede læringen frem til ønsket resultat for overflate- og dybdekunnskap De kan overvåke læringen på gunstig måte De kan gi tilbakemeldinger som hjelper elevene til å gjøre fremskritt De kan ivareta de holdningsmessige funksjonene ved læring (spesielt utvikling av effektivitet av å jobbe på egenhånd og motivasjon til å mestre) De kan gi forsvarlige bevis for at undervisningen har positive effekter på elevenes læring