Yrkesetikk Forelesning Rakel K.R.Næss Kilder: Hovedsakelig basert på Kristin Tholins bok: ”etisk omsorg i barnehagen og skolen, 2003 Gunn Imsen, lærerens verden kap.15, 2006 L-97 Kunnskapsløftet

OMSORGSBEGREPET Care : omtanke God omsorg er god relasjon mellom mennesker. Dialogen: subjekt subjekt forhold

Omsorgsbegrepet: Ble for alvor introdusert i skolens læreplaner på 1980-tallet. Atferdsvansker økte i samfunnet Mønsterplanen av 1987 (M-87) fokuserer sterkt på skolens omsorgsansvar. De daglige etiske problemene

Omsorgsbegrepet: ”Omsorg og omtanke formidles ikke alene ved leveregler. En god skole og en god klasse skal gi rom nok for alle til å bryne seg og beveges, og den må vise sørlig omtanke og omsorg når noen kjører seg fast eller strever stridt og kan miste motet ”(L97:29) Skolen skalsikre det fysiske og psykososiale arbeids-og læringsmiljøet fremmer helse, trivsel og læring (læringsplakaten i LK-06)

Omsorgens fire elementer: Rasjonelt element Handlingselement Følelser Moralsk og yrkesetisk element

Omsorg kan knyttes til flere områder: Lærerrollen: Betraktes læreren som omsorgsperson? Læreplanene: Er omsorgsbegrepet anvendt i målformuleringene Innholdet i skolen: er omsorg tema i arbeidet/undervisningen Arbeidsmåter og undervisningsformer: Er omsorg forstått som grunnlegende del av læring hos barna?

Omsorg og skolens rolle Lærerollen har i større eller mindre grad vært preget av omsorg for elevene. Endret seg historisk. Nå et lovfestet ansvar. I dag møter stadig flere barn skolen med udekkede omsorgsbehov Omsorgen har blitt ”flyttet” fra familien til institusjonene.

HVA HINDRER OMSORG? Menneskesynet Dialogen Mangel på bekreftelse Ikke evne til å ”se” barn og situasjonene Arbeidspress og manglende tid

Hva hindrer omsorg? Lærings- og menneskesyn Holdning til å lede barn og unge Holdning til eget arbeide Samarbeidspartnere Holdning til foreldrene

Relasjoner: ”Hvordan det nå enn er, betyr det at det ligger et hvilket som helst møte mellom mennesker, uansett under hvilke omstendigheter møtet finner sted og hvilken karakter det har” (Løgstrup 1991:36)

Omsorg og makt Definisjonsmakt: det å definere behov er en form for makt overfor mottakeren. Siden den hjelpetrengende er overlatt i våre hender, bør den makten som utøves være gjenstand for etiske vurderinger.

Yrkesetiske retningslinjer: Skal informere omgivelsene Skal skape oppslutning om ønskelig atferd Legitimerende funksjon Hovedhensikt : skape en etisk vurdering