Nyere romaner og ungdomsromaner – tendenser på og 2000-tallet ALU2,

Romanen I Litteraturvitenskapelig leksikon defineres roman slik: ”Romanen er fiksjon: Den forteller om tenkte (imaginære) personer, begivenheter og handlinger, og begrepet brukes av og til synonymt med fiksjon. Det innebærer bl.a. at en romanhandling ikke kan falsifiseres slik en historisk fremstilling kan det.” (Lothe 1997:217)

Kjennetegn ved romansjangeren  Lengre, fiktiv prosafortelling. Roman er fiksjon, og en roman er definert ved en viss lengde  Tar utgangspunkt i lesernes erfaringsverden  Narrativ tekst, følger regler for narrasjon. Tid og rom tydelig definert, og formidles gjennom en eller flere fortellere  Romanen har personer, hendelser og handling som til sammen danner et plot som inngår i en bestemt kontekst  Skildrer flerdimensjonale mennesker  At romanen er på prosa og ikke på vers, forsterker leserens inntrykk av en vikelighetsnær og moderne sjanger

Romanen – en moderne sjanger  ”Romanen er en moderne sjanger. Romanen er kanskje den litterære sjangeren som er best egnet til å gi et nyansert estetisk uttrykk for det moderne menneskets livserfaring [...]. Slik er det en nær sammenheng mellom romanes fremvekst og modernitetens utvikling fra renessansen og fremover i europeisk kultur.” (Lothe 1997:218)  Romanens status som moderne form viser at sjangeren må forstås ikke bare strukturelt, men også historisk. Mikhail Bakhtin – en sentral romanteoretiker – poengterer at romanen unndrar seg definisjon siden den er den mest plastiske av alle sjangere – en sjanger i forandring og utvikling

Tendenser på 70-tallet  70-talls prosaistene – mangesidige, men de aller fleste forfatterne var politisk engasjerte når de skrev, og alle bøkene kan leses fra politiske vinkler.  Tema – og saksorientering, samfunnsengasjement, fremme politisk mål, realisme som didaktisk gjennomslagskraft.  Sosialistisk realisme Litteraturen – først og fremst prosa – viser typiske helter i typiske situasjoner. Heltene skulle utvikle erkjennelse og innsikt på en slik måte at diktverket uttrykte samfunnskritikk og til slutt pekte frem mot en (revolusjonær) handling for å rette opp samfunnsforholdene.  Fremtredende forfattere: Dag Solstad, Jon Michelet, Edvard Hoem, Espen Haavardsholm, Tor Obrestad etc.

Tendenser på 80-tallet  Den ideologiske tilhørighet er blitt mer diffus og mindre uttalt, ideologisk pluralisme.  Opprør mot 70-tallet, og det mange så på som et svik mot selve litteraturen. Litteraturen begynte å konsentrere seg om sin egen autonomi.  Fokus på metaperspektivet og estetisk refleksjon  Uforståelig litteraturteori fra frankrike og amerika – eksperimentering, både tekstlig og formelt.  Eks. Homo Falsus (1984) av Jan Kjærstad og Det 7. klima (1986) av Kjartan Fløgstad  Metafiksjonen eller metaromanen, selve fiksjonsbevisstheten ble skrevet direkte og eksplisitt inn i fiksjonen som en del av den, retter fokus på seg selv som kunstverk.

80- og 90-talls litteraturen 3 forskjellige typer prosafiksjon  Den tradisjonelle psykologisk-realistiske romanen Eks. Anne Karin Elstad, Gerd Brantenberg, Herbjørg Wassmo  Fortellingen om oppvekst, gjerne med selvbiografisk grunnlag Eks. Lars Saabye Christensen, Roy Jacobsen.  Den tunge, eksperimenterende, postmoderne romanen Bevisst vilje til fornyelse, postmodernistiske grep, med vekt på intertekstlige teknikker og metafiksjon Eks. Kjartan Fløgstad, Jan Kjærstad, Dag Solstad, Kjell Askilden, Jon Fosse, Liv Køltzow

Realistisk tradisjon i 90- tallslitteraturen  Felles for nesten alle de nye forfatterne på 90-tallet er en relativt tradisjonell, realistisk fortellermåte  Den avantgardiske, eksperimenterende holdningen til postmodernismen (80-tallet) er avløst av enklere estetiske konsepter  Et merkbart fravær av den mytologiske, fantastiske, urealistiske litteraturen (Renberg 1999)  Jan Kjærstad: ”episk imaginasjon” vs ”skriftlig emosjon”  Ny virkelighetsorientering og en ny inderlighet  ”Den nye følsomheten” (Renberg 1999)

Tendenser i og tallsromaner  Interesse for familien. Familiestrukturene har vært i voldsom forandring i de siste tiårene, og dette nedfeller seg i litteraturen. Mellommenneskelige relasjoner: mor, far og barn Barnets synsvinkel  1990-tallsromanene er kjennetegnet ved en sterk språklig bevissthet og en sterk tro på fortellingen (Engelstad 2003) ”Vi skaper oss selv gjennom å fortelle” – Jerome Bruner  Familie, identitet og fortelling er temaer som har mange forbindelseslinjer.

 Kroppen – ny identitetsmarkør Anthony Giddens hevder blant annet at det ikke lenger er geografisk tilhørighet, religion, familiebånd eller klassetilhørighet som først og fremst forteller noe om hvem vi er. Det er de historiene vi forteller om oss selv som former identiteten vår, og en måte å fortelle på er gjennom kroppen. Skildring av kropp og gjerne ubehaget ved kroppen ser vi igjen hos flere norske samtidsforfattere Den groteske kroppen Den fortapte kroppen Kroppen som et sted for erkjennelse

 Skittenrealisme – fra am. tradisjon (Bill Buford) Ekstreme livssituasjoner Antihelter, nesten alltid menn Desperate i sin søken etter anerkjennelse og mening med tilværelsen Domineres av jeg-fortellinger og dermed egnet til å utforske forståelsen av et selv slik det konstitueres gjennom det å fortelle Muntlig språk  Naivistisk litteratur – tilværelsens sammenheng Eks. Erlend Loe Naiv. Super (1996)

 Guds tilbakevending i norsk samtidslitteratur Sekularisering Kristne og religiøse motiver  Den selvbiografiske vending i samtidslitteraturen En ny type dokumentarisme ”Ingen av personene i denne boken er fullstendig oppdiktet. Likheten med levende personer er uunngåelig og en forutsetning for alt som er festet til sidene. Forfatteren forbeholder seg retten til å komme med spotske, overdrevne, løgnaktige og sentimentale virkelighetsforvrengninger. Alle løgner er sannferdige.” (Forordet til Teori og praksis (2004) av Nikolaj Frobenius)  Kulturmøte Både identitet og kultur handler om det å forstå seg selv. Når man tilhører to kulturer kan det å finne sin egen identitet være vanskelig.

Tendenser i tre romaner Eksempler:  Mannen som elsket Yngve (2003) av Tore Renberg Tendenser: familierelasjoner, tro på fortellingen, identitet, selvbiografiske innslag, alkoholisme, homofili  Skråninga (2001) av Carl Frode Tiller Tendenser: Kombinasjon av familie, identitet, psykiske problemer, tro på fortellingen, kroppen og skittenrealisme  Et øye rødt (2003, 2005) av Jonas Hassen Khemiri Tendenser: familie, identitet, tro på fortellingen, kulturmøte, selvbiografiske innslag

Hva med ungdomslitteraturen?  Sammenlikne med tendensene innenfor ungdomslitteraturen…  ”Ungdomsroman set ein eller fleire ungdommar i sentrum for handlinga, hovudpersonen er ofte i konflikt med seg sjølv, blir stilt på vanskelege val, og må gjennom ein modningsprosess for å finne seg sjølv og sin eigen identitet” (Birkeland 2005:375).

Den nye/moderne ungdomsboka  1960-tallet: Den moderne ungdomsboka tar form Større bredde i det sosiale miljøet, større grad av psykologisk realisme og mer komplekse problemstillinger  1970-tallet: Høyperioden for den samtidsrealistiske ungdomslitteraturen. Litteraturen blir utvidet med nye emner som engasjerte de unge, og den setter problemer under debatt - et mer samfunnskritisk perspektiv Men bøkene ender optimistisk Den sterke satsinga på leseridentifikasjon er typisk for 70-talls litteraturen

Ungdomslitteraturen etter 1970  Det didaktiske og klart oppdragende er kommet i bakgrunnen, samfunnskritikken er dempet og erstattet av en klar dreining mot individet.  De unge er på leting etter verdimessige holdepunkt: etiske og religiøse problemstillinger, samt eksistensielle spørsmål  Noen forfattere forlater også utviklingsromanen som sjanger til fordel for mer modernistiske skrivemåter (jf. voksenlitteraturen)  Både jente- og gutterollen gjennomgår store endringer  På 80-tallet har en mistet en del illusjoner. Dette vises på to ulike måter, ifølge Øystein Rottem: ruten tilbake til inderligheten ruten tilbake til metadiktningen

1980/90-tallet  Forfatterne oppfordrer leserne til selvstendig refleksjon, sterkt fokus på individet, en ny måte å vinkle barndommen på.  Perspektivet blir flyttet fra kritikk av voksen autoritet til en problematisering av mangelen på autoritet hos de voksne, jf. den senmoderne barndommen.  Generasjonsskillet er opphevet eller blitt utydelig. Etablerte rollemønster innenfor familie og mellom generasjoner blir oppløst. Barnet blir voksengjort og de voksne blir barnliggjort

Forts. 1980/90-tallet  Som resultat av disse endringene blir det vanskelig å holde fast på en identitet.  For å mestre dette må mennesket konstruere sin egen identitet gjennom å skape en fortelling som det går an å leve med: Hver og en må kontinuerlig reflektere over hvem en vil være, hva en skal gjøre, og hvordan en skal gjøre det. Det er opp til det enkelte individ (ingen fasit), jf. sosiologen Anthony Giddens begrep senmodernitet.  Dette nedfeller seg også i verkets form: verkets formtrekk insisterer på at det moderne identitetsprosjektet ikke kan gis en fasit

Hovedtendens:  I ungdomslitteraturen på 80/90-tallet ser vi mer eller mindre tydelig reflekser av disse endringene i barndomsbildet. Forestillingen fra 70-tallet (idealisme og framtidsoptimisme) blir avløst av forestillingen om en usikker fremtid, litteraturen blir mer åpent søkende. Den lykkelige slutten er ikke lenger obligatorisk.  Sentral tematikk: rolleutprøving, leting etter egen identitet, rolleforvirring og identitetskonflikt  Skillet mellom ungdomslitteratur og voksenlitteratur oppløses

Tendenser i to ungdomsromaner:  Yatzy (2004) av Harald Rosenløw Eeg Muligheten til å endre livet sitt, starte på nytt til tross for vanskelig bakgrunn, kjærlighet og død, vennskap, tillit og skyld, konstruksjon av identitet  Ingenting (2000, norsk 2005) av Janne Teller Meningen med livet, menneskets ondskap, kollektivets makt, hva mennesker er i stand til å gjøre når man er mange sammen

To motstridende tendenser  I den senmoderne nordiske ungdomslitteraturen er to delvis motstridende tendenser særlig fremtredende (Ommundsen 2007): Tendensen til grenseløshet eller tendensen til å bryte tabuer. Tendens til håp, til å la romanene ende med lys – en tendens som står særlig sterkt i den norske ungdomslitteraturen.

 Den tabu-brytende, eller grenseløse, tendensen – med beskrivelser av ekstreme handlinger, ondskap og nedverdigelser -, er en tendens vi kan gjenfinne i alle de nordiske landene.  Men det er likevel ikke den dominerende tendensen i Norge. Det den norske barne- og ungdomslitterauren har til felles er håp: det ender i lys. Selv når det ser som mørkest ut, er lyset der.

Hva vil ungdom lese? (Kulbrandstad 2004)  Prosjektet i 10D: Et samarbeid mellom Høgskolen i Hedmark, en norsklærer og 27 elever. I tre uker i desember 2002 samarbeidet 16 gutter og 11 jenter i klassen om å skrive portretter om de nye forfatterne. Også romaninnledninger ble tematisert. 6 romaner:  Anne Grete Hollup: Skyggene lever sitt eget liv, Gyldendal 2002  Sverre Knudsen: Spill for stjernene, Aschehoug 2001  Synne Sun Løes: Å spise blomster til frokost, Cappelen 2002  Ted van Lieshout: Bror (oversatt fra nederlandsk av Lars Vikør), Det Norske Samlaget 2001  Hilde Hagerup: Løvetannsang, Aschehoug 2001  Harald Rosenløw Eeg: Stjernetrekker, Aschehoug 2002

Elevene svarte individuelt etter hver bok: 1.Hvilke tanker gjør du deg? Om innholdet og om språket/formen 2.Kunne du tenke deg å lese resten av boka? Ja/nei og hvorfor/hvorfor ikke?

Resultat:  Jentene var gjennomgående noe mer positive til bøkene enn guttene. De sa de kunne tenke seg å fortsette å lese tre av de seks bøkene, mens det tilsvarende tallet var to av seks for guttene.  Aller best likte elevene innledningene til bøkene til Anne Grete Hollup og Sverre Knudsen, deretter følger innledningene til Harald Rosenløw Eeg og Ted van Lieshout og til sist Hilde Hagerup og Synne Sun Løes. Det var ingen forskjell mellom jentene og guttene i denne rangeringen.

”hvordan skal en ungdomsroman begynne for at den skal fenge deg?”  En gutt som sier at den bør ”inneholde språk vi er vant til, plutselige hendelser og dumme foreldre” (Kulbrandstad 2004) 3 momenter: 1.Språkstil, talemålsnært, råd om å bruke moderne ord og uttrykk 2.Plutselige hendelser, in-medias-res åpninger, å bli kastet rett inn i historien, å skape spenning og nysgjerrighet 3.Behovet for å bearbeide egne opplevelser - ”vanlige problemer som man kan kjenne seg igjen i”, ”det må være noe i veien med livet til hovedpersonen”

Oppgave:  Hvordan skal en bok begynne for at den skal fenge deg?  Skriv en begynnelse/innledning på en fortelling eller bok med utgangspunkt i de kriteriene du oppga i spørsmålet ovenfor?

Lesing – mest for jenter?  ”PISA-undersøkelsen har helt siden 2000 vist at jenter leser bedre enn gutter, i alle land. Norge har imidlertid vært et av de landene der det har vært størst kjønnsforskjeller”  ”Jenter er mer positive til leseaktiviteter enn gutter, og de leser mer enn gutter. Også her har Norge skilt seg ut med større kjønnsforskjeller enn de fleste andre land.” (Kleiveland 2008)

LK06 (utdrag) Formålet med faget:  ”Norskfaget skal legge til rette for utvikling av den enkelte elevs språk- og tekstkompetanse ut fra elevens evner og forutsetninger. Lese- og skrivekompetanse er både et mål i seg selv og et nødvendig grunnlag for læring og forståelse i alle fag på alle trinn.” Grunnleggende ferdigheter i faget:  Å kunne lese i norsk er en grunnleggende ferdighet som norskfaget tar et særskilt ansvar for gjennom den første leseopplæringen og den videre leseopplæringen som foregår gjennom hele det 13-årige løpet. Lesing er både en ferdighet og en kulturell kompetanse. Å kunne lese omfatter både å kunne finne informasjon i ulike tekster, å lære fag og å oppleve og forstå resonnementer og framstillinger i et bredt spekter av tekstformer. Lesing er avhengig av kulturforståelse, og samtidig utvikler lesing kulturforståelse. Gjennom lesing får elevene del i tekstkulturen, og kan utvikle evnen til å tolke og forstå ulike tekster.

LK06: Kompetansemål etter 7. trinn – skriftlige tekster (utdrag)  lese et mangfold av tekster i ulike sjangrer og av ulik kompleksitet på bokmål og nynorsk: norske og oversatte, skjønnlitterære tekster og sakprosatekster  formulere tolkninger av leste tekster  uttrykke egne opplevelser av og begrunne egne synspunkter på leste tekster  bruke ulike lesestrategier tilpasset formålet med lesingen  med egne ord referere og oppsummere hovedmomenter i en tekst  presentere egne leseerfaringer fra skjønnlitteratur og fagbøker skriftlig og muntlig  bruke erfaringer fra egen lesing i skjønnlitterær og sakspreget skriving  strukturere tekst etter tidsrekkefølge og tema og skape sammenheng mellom setninger og avsnitt  vurdere sterke og svake sider ved egne og andres tekster

Lesestimulering/viderekommen lese- og skriveopplæring Fantasy som motivator EKSEMPEL: Skammarens dotter (2000, på norsk 2003) av Lene Kaaberbøl EKSEMPEL: Phenomena 1: Profetiens utvalgte (2002) til Ruben Eliassen (Phenomena-serien) Humor som motivator EKSEMPEL: Kurtby (2008) av Erlend Loe HØR ERLEND LOE LESE FRA KURTBY HER (ekstern lenke) HØR ERLEND LOE LESE FRA KURTBY HER

Kilder:  Andersen, Per Thomas (2001): Norsk Litteraturhistorie. Universitetsforlaget.  Birkeland/Risa/Vold (2005): Norsk Barnelitteraturhistorie. Samlaget.  Dagsavisen, :  Eeg, Harald Rosenløw (2004): Yatzy. Aschehoug.  Engelstad, Irene (2003): ”Familie, identitet og fortelling i tallsromaner”, i: Samtiden, nr. 2.  Kaaberbøl, Lene (2003): Skammarens dotter. Samlaget.  Khemiri, Jonas Hassen (2005): Et øye rødt. Gyldendal.  Klassekampen, :  Krogh Hansen, Per (2001): ”... i en ein av HB og sur rullings... En litterær turists ferieberetning fra de norske randområder”, i: Vagant 2/3, s , 2001

 Kulbrandstad, Lise Iversen (2004): ”Bør inneholde språk vi er vant til, plutselige hendelser og dumme foreldre”. Tiendeklassinger reflekterer rundt starten på seks nye romaner for ungdom”, I: Årboka Litteratur for barn og unge, s  Lillevangstu m.fl. (2008): Inn i teksten – ut i livet. Fagbokforlaget.  Loe, Erlend (2008): Kurtby. Oslo: Cappelen Damm  Lothe, Jakob (1994): Fiksjon og film. Universitetsforlaget.  Ommundsen, Åse Marie (2007): ”Grenseløshet og håp : to tendenser i senmoderne nordisk ungdomslitteratur”, I: Årboka for barn og unge, s  Renberg, Tore (2003): Mannen som elsket Yngve. Oktober.  Renberg, Tore (1999): ”Tale for den samtidige norske romankunsten”, i: Vinduet, nr. 1 (nettutgaven).  Steensnæs, Jorunn og Anna Karolina Netland: ”Heldigvis fins fiksjonen! – noen tendenser i norsk samtidslitteratur” – i nettversjon:  Stenstad, Finn (2003): Spor i ord. Høyskoleforlaget.  Teller, Janne (2005): Ingenting. Bazar.  Tiller, Carl Frode (2001): Skråninga. Det Norske Samlaget.