Barn & smerter Å møte barn- forberedelser og samspill Psykologspesialist Ingrid Hyldmo St. Olavs Hospital 3. mai 2010

Disposisjon  Presentasjon  Hvordan forstå smerte  Hvordan vi forebygge og lindre smerte og frykt?  Tilrettelegging og egen atferd som redskap for å hjelpe barnet til best mulig smertemestring  Familiens rolle og samarbeidmuligheter  Tverrfaglig samarbeid

Hvordan forstår vi smerter  Historisk perspektiv  Dagens kunnskap  Smertevurdering  Smerte: alltid sammensatt; Tverrfaglighet gir mange muligheter for god smertebehandling!

Biopsykososial forståelse av smerte  Biologiske/nociseptiske faktorer  Kognitive faktorer  Emosjonelle faktorer  Atferdsmessige faktorer  Kontekstuelle faktorer

Egne holdninger  Hvordan tenker VI at vi hjelper barn som har smerter (og er redde) Hva gjør vi Hva gjør det med oss Hvordan framstår vi og hvordan ønsker vi å framstå? Hvordan bruker vi hverandre som kollegaer?

Hvordan forebygge og lindre smerter/ smerteopplevelse?  Hvorfor er det så viktig?  Hvordan skape en trygg, oversiktlig og forståelig situasjon for barnet og foreldrene  Pust og fysisk støtte

Familieperspektiv Hvordan påvirker familien barns smerte?

Tilrettelegging av fysiske rammer  Unngå unødvendige forstyrrelser  Ikke for mange personer tilstede (barnet bør ha færrest mulig personer å forholde seg til)  Nødvendig utstyr tilgjengelig  Ta hensyn til at barn også kan oppleve seg ubeskyttet når de må kle av seg

Forebygge smerte og frykt  Forberede barnet og foreldre på hva som skal skje  Fysisk tilrettelegging  Gi skrittvis informasjon (benevne)  La barnet bli kjent med rom og utstyr  Tilpasset hjelp til mestring  Få personer  Forberede evt. positiv aktivitet før og etter prosedyren

Forts. forebygge/lindre (under prosedyre)  Egen og foreldres atferd  Oppmerksomhet på barnets behov i øyeblikket  Samsvar mellom det vi sier og det vi gjør  Benevning av pågående handling og det som skal skje

Forts. forebygge og lindre (under prosedyre)  Benevn barnets reaksjoner og hjelp det videre  Benevning heller enn spørsmål  Hjelp barnet til kontroll ved å gi det valg det kan ta  Fordel roller i rommet; hvem informerer og trøster?

Forts. forebygge og lindre (etter prosedyre)  Sett ord på det barnet har vært gjennom  Gi barnet ros for innsatsen Ros bør være spesifikk for det barnet har gjort (handling)

Ulike dilemma i hverdagen  Refleksjoner rundt egen praksis; Hva kan du gjøre noe med;  ”Små tilpasninger kan bety stor endring”  Start med mål som er gjennomførbare Hva kan du ta med deg herfra til inspirasjon og utvikling  Hva inspirerer og motiverer deg i din arbeidshverdag

Informasjon / referanser    Haldor Øvreeide og Reidun Hafstad, 2001  Borrik Schjødt, 2007  Dr. Bernie Whitaker, 2008 ( downpaincontrol.com)  Torkil Berge og Arne Repål, Håndbok i Kognitiv Terapi,