Samarbeid med geriatrisk team og organiseringen av alderspsykiatriske tilsyn på medisinsk avdeling PsykIT – 14.mars 2006 Overlege Eivind Aakhus Avdeling.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Nye oppgaver for ergoterapeuter i kjølvannet av Samhandlingsreformen
Advertisements

Foredrag eldrerådskonferanse 5/9 2011
Infeksjoner, rus og psykiatri
Kommunens helsetjenester i samhandlingens tid.
Hvilke pasienter egner seg for kommunale akutte døgnopphold?
Det sømløse helsevesenet – Erfaringer fra Trondheim
- en nyttig test i demensutredningen?
Reduserer kommunale akutte døgnenheter (KAD) antall innleggelsen av eldre pasienter ved somatiske sykehus? Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og.
Landsforbundet Mot Stoffmisbruk Kariann Tingstein Generalsekretær Evaluering av rusreformen Veien videre til gode forsvarlige tjenester.
Harald Aasen Seksjonssjef Grorud Ruspoliklinikk/Psykiatrisk Ungdomsteam Akershus Universitetssykehus HF.
REHABILITERING Ved Helsehuset Sarpsborg
Akutt sykdom hos den skrøpelige gamle
Depresjon og rusmiddelproblemer
Samhandlingsreformen sett fra en stor kommunes ståsted
Bilde av Skibladner på Mjøsa
Fagseminar om samhandling 9. og 10. juni 2010 i Alta.
GODE PASIENTFORLØP - REINNLEGGELSER
Hvilke pasienter egner seg for kommunale akutte døgnopphold?
Olaviken tilbyr spesialisthelsetjeneste-tilbud ved å drive:
Diagnostikk og behandling av rusmiddelavhengige
Farmasøytens rolle – og nyttige verktøy i arbeidet med å sikre ”riktig legemiddelbruk i sykehjem og hjemmetjeneste” Solrun Elvik, Læringsnettverk Akershus;
Rehabilitering – hva kan OUS bidra med?
Sunnaas sykehus HF – en vei videre - også for pasientens pårørende
Tromsø Hammerfest Kirkenes Harstad Narvik Stokmarknes Lofoten Bodø Rana Mosjøen Sandnessjøen Innlegg på samhandlings- konferanse, Tromsø 25. mai 2010 Ina.
Regional seksjon for psykiatri, utviklingshemning/autisme
Å arbeide kunnskapsbasert i Alderspsykiatrien
Alderspsykiatrien i Norge. Hvor er vi – hvor går vi?
Psykiatri i Sykehjem Alderspsykiatri i Helse Vest Mars 2004
Kurs Falck Vital, Hjelpemiddelsentralen
Utredning i spesialisthelsetjenesten
Samhandling rundt innsøking til behandling
Klinisk aktivitetsavdeling (KLA)
HVA ER HABILITERINGSTJENESTEN FOR BARN OG UNGE?
v/Marianne Farstad Gjermo
Hukommelsesteamets arbeid i Haugesund Kommune
Pasientforløp alkohol
Legens rolle i tverrfaglig samarbeid om pasienter med rusmiddellidelse
Virtuell avdeling et nødvendig bindeledd i oppfølging av den utskrevne multisyke eldre pasienten?
Utviklingssenter for hjemmetjenester i Telemark
Fylkesmøte NSF Sarpsborg Virtuell avdeling: Visjon: Flere gode år i eget hjem med høy kvalitet på kommunale helsetjenester.
Fakta 10-20% av alle barn i Norge har så store psykiske problemer at det går utover hvordan de fungerer til daglig. 4-7% av dem trenger behandling.
«Akuttpsykiatri» sett fra Psykiatrisk klinikk
Introduksjon (demografi, sykdomspanorama, alderspsykiatrisk utdanning) Veka Overlege Dagfinn Green.
Effekt av enkelt-intervensjoner overfor pårørende til alderspsykiatriske pasienter. Resultat fra en pilotundersøkelse Eivind Aakhus Avdeling for alderspsykiatri,
Hvordan unngå strid mellom kommune og helseforetak? Betyr det noe for pasientene og samfunnsøkonomien hvem som står ansvarlig? Rikard Nygård Overlege BUP.
1 Samhandling rundt den eldre pasienten fra et kommune- perspektiv Tove Røsstad, IIIC, Høst 2012.
Polyfarmasi i sykehjem Øyvind Holme Tilsynslege Songdalstunet.
Tester i alderspsykiatrien – til nytte eller til søppelbøtta Overlege Geir Selbæk Dps Lillehammer Nasjonalt kompetansesenter for aldersdemens.
Er det farlig å gjennomgå delirium? Lege/stipendiat Maria Krogseth Geriatrisk avdeling Oslo Universitetssykehus.
1 ANGST OG DEPRESJON BLANDT ELDRE I DEN GENERELLE BEFOLKNING. Fjernundervisning alderspsykiatri Overlege Eystein Stordal.
Fjernundervisning i Alderspsykiatri 27. August 2013 Siv Grav.
DEPRESJON HOS ELDRE: EN UNDERSØKELSE FRA 26 SYKEHJEM MARIA LAGE BARCA DOKTORGRADSSTIPENDIAT.
Angst og depresjon etter hjerneslag B. Fure Geriatrisk avdeling Ullevål universitetssykehus HF.
1 Nytten av CRP i vurderingen av akutt funksjonssvikt hos eldre Astrid Wester Lovisenberg Diakonale Sykehus.
Maria Lage Barca – Doktorgradsstipendiat Nasjonalt kompetansesenteret for aldring og helse Psyk IT – 20. Oktober Depresjon ved demens: flere resultater.
Akutte sykehusinnleggelser av sykehjemsbeboere - dødsfall innen 48 timer - en prospektiv undersøkelse Sebastian von Hofacker Paal Naalsund Grethe Iversen.
”Den geriatriske utredning” Olav Sletvold NTNU-RiT.
Demens. Hjerneorganisk syndrom kjennetegnet ved Ervervet kognitiv svikt Svikt av emosjonell kontroll Sviktende funksjonsevne i forhold til dagliglivets.
Til deg som er henvist og fått tilbud ved Allmenn psykiatrisk poliklinikk, Nydalen DPS Behandling Når utredningen konkluderer med at det foreligger en.
Introduksjonsdag for nyansatte
Bedre helsetjeneste inn- bedre helse ut
Psykiatriske symptomer i sykehjem
Psykiatriske symptomer i sykehjem
ET Heldøgns omsorgstilbud for rusavhengige!
Kvalitetsindikatorer St. Olavs Hospital HF
Erfaringer med støttegrupper for yngre personer med demens
Ernæring i alderspsykiatri PsykIT undervisning 14. februar 2006
Hva er kommunenes utfordringsbilde ? Perspektiver fra Lindås kommune
Avdelingen organisatorisk
Utviklingshemning og psykiske lidelser
Utskrift av presentasjonen:

Samarbeid med geriatrisk team og organiseringen av alderspsykiatriske tilsyn på medisinsk avdeling PsykIT – 14.mars 2006 Overlege Eivind Aakhus Avdeling for alderspsykiatri Sykehuset Innlandet HF Reinsvoll

Grunnlaget for et samarbeid Felles pasientgruppe aldersmessig –eldres kjennetegn, fysiologisk, psykologisk –ofte pasienter med sammensatte behov –ofte multiorganaffeksjon Felles faglig forståelse –fokus på tverrfaglighet –nettverksorientert Fellestrekk ved våre pasienter? –Komorbiditet/overlapping –Felles diagnoser Demens, delirium Angst, depresjon Hallusinasjoner/psykose Felles skjebne - felles trøst?

Overlappende problemstillinger

Relativ endring i aldersfordeling - innleggelser 1999 – 2004 Data fra Divisjon Indremedisin Gjøvik 2005

Psykiatrisk sykdomspanorama i somatiske sykehus Psykiatrisk komorbiditet i somatiske sykehus er vanlig: Forekomststudier viser for –Depresjon: 6% - 58% –Demens: 3% - 40% –Delirium: 11% - 26% Metodologiske svakheter ved mange studier, varierende inklusjon og diagnostiske kriterier. Stort sprik i forekomst ved ulike somatiske avdelinger

Ekstrapolering av forekomst til medisinsk avdeling, Gjøvik For 2004: Depresjon: 370 (6%) – 3581 (58%) Demens: 185 (3%) – 2470 (40%) Delirium: 680 (11%) – 1605 (26%) Med en kapasitet på ~2-3 pasienter pr gang, vil tilsynene kunne nå ~ pas pr år

Effekt av psykiatrisk komorbiditet Forlenger opphold –Pompei et al: J Am Ger Soc 1994 Øker sannsynlighet for institusjonalisering og mortalitet –O’Keefe, Lavan:J Am Ger Soc Holmes, House: Psychol Med 2000, Nightingale et al: Lancet 2001 Kognitiv status –en av de viktigste risikofaktorene i forhold til varighet av innleggelse og sannsynlighet for institusjonalisering og mortalitet –Campbell et al: Age&Ageing 2004

Effekt av alderspsykiatriske tilsyn Vanskelig å dokumentere effekt –Shah et al, J Affective Dis 2001 Kan gi reduksjon i oppholdets varighet og kan bevisstgjøre henvisende instans sin evne til å gjenkjenne depresjon –Draper, Int J Ger Psych 2000 Reduserer bruk av nevroleptika i sykehjem –Ballard et al, Int J Ger Psych 2002 Føles riktig – er det godt nok?

Praktisk organisering av alderspsykiatriske tilsyn Siden høst 2003 Supplement til døgnkontinuerlig psykiatrisk tilsynsordning Alderspsykiater 1/2 dag i uken Inneliggende/ polikliniske pasienter 1-2 pas (0-4) pr gang Psykiater ”alltid” fulgt av geriatrisk spl/ kontaktspl ~ca 200 pas undersøkt Styrke Undersøkt de mest kompliserte Flere kokker-mindre søl Skille ”somatikk og psykiatri” Svakhet Harelabb Tilbud for de få, toppen av isfjellet

Resultater av egen retrospektiv undersøkelse 1 Beskrivelse av pasientkategorier og tiltak i form av utredning og behandling ved alderspsykiatriske tilsyn for perioden 1/ – 1/ Upubliserte data

Resultater av egen retrospektiv undersøkelse 2 Tabell 1 Karakteristika (N=55) Antall kvinner (%)3156,4% Antall menn (%)2443,6% Gjennomsnittlig alder menn (SD)78,25(6,66) Gjennomsnittlig alder kvinner (SD)79,2(5,97) Antall konsultasjoner55 -tilsyn inneliggende (%)2749,1% -poliklinisk konsultasjon, henvist etter opphold (%)814,5% -poliklinisk konsultasjon, ordinær poliklinikk (%)2036,4% E Aakhus, ububliserte data

Diagnosegrupper, alderspsykiatriske tilsyn Tabell 2. Fordeling av diagnoser (N=55)Koder ICD10Antall DemensF00-F031120% Mod-alv demens m/depresjonF00-F03.xx929,9% Mild demens m/depresjonF00-F03 + F32-F347 DepresjonF32-F341120% Schizofreni+DepresjonF20+F32-F3323,6% Schizofreni+Depresjon+DemensF20+F32+F00-F0311,8% SchizofreniF2011,8% Delirium+DemensF05+F00-F0359,1% AngstlidelserF40-F4323,6% PersonlighetsforstyrrelseF60.0-F60.923,6% Observasjon v/mistanke om psykiske lidelser Z03.247,3% E Aakhus, ububliserte data

Tiltak: Utredning/medikamentelle råd Behandling/videre utredning –10 viderehenvist us (9 SPECT/CT) –Medikamentelle endringer hos 37 (67,3%) 32 fikk råd om ny medikasjon 18 fikk råd om nedtrapping 14 fikk råd om nedtrapping+ny medikasjon 2 fikk råd om opptrapping

Tiltak: Viderehenvisninger og psykososiale tiltak 18 (32,7%) viderehenvist i 2.linjen –16 av disse til alderspsykiatri eller geriatri –2 til DPS 25 (45,5%) anbefalt kommunale tiltak –17 sykehjem –6 hjemmetjeneste –2 psykiatrisk sykepleier

Praktisk organisering av geriatriske tilsyn på alderspsykiatrisk avdeling Siden januar /2 dag hver 14. dag, fra 1/3-06 hver uke! Inneliggende pasienter 2-4 pas pr gang Geriater følges av primærkontakt/ ansvarsvakt ~ca 80 pasienter Styrke Sikrer somatisk ivaretakelse av psykiatriske pasienter Bidrar til nødvendig medikamentsanering Svakhet Geriater deltar ikke i kardex-møter Avhengig av at vi identifiserer behovene

Erfarte forutsetninger for at en begrenset ordning fungerer Dedikert og ansvarliggjort personell (sykepleier/lege) i somatisk avdeling som kontinuerlig bevisstgjør det kliniske miljøet om tilsynets eksistens Avdelingen tilbyr enerom for undersøkelsen, men alderspsykiateren ser gjennom fingrene med hva som ellers kan befinne seg på rommet. Lav terskel for ad-hoc henvendelser fra klinikken ”Ufravikelige” faste dager, som skaper visshet om tilsynets tilstedeværelse Null-toleranse for uteblivelse/flytting på kort varsel

Konklusjon En begrenset tilsynsordning er til liten nytte i diagnostikk og behandling av delirium Kan være nyttig til å avklare tilstander som ”ikke er psykiatri” Effekten av tilsynene er ikke målt, og kan være vanskelig å måle, men føles riktig! Ressurskostnadene er overkommelige Styrker alderspsykiaterens forankring i somatikken Uformelle samhandlingsarenaer kan være en fordel for å få slikt samarbeid i gang

Kontakt Eivind Aakhus