Alderspsykiatrien i Norge. Hvor er vi – hvor går vi?

Presentasjon om: "Alderspsykiatrien i Norge. Hvor er vi – hvor går vi?"— Utskrift av presentasjonen:

1 Alderspsykiatrien i Norge. Hvor er vi – hvor går vi?
Knut Engedal,prof. dr.med. Nasjonalt kompetansesenter for aldersdemens Ullevål universitetsykehus

2 Alderspsykiatri Ny psykiatrisk sykdom

3 Alderisme Barton, The Anatomy of Melancholia, 1700 århundre
”After the seventy all is troublesome and worry” Barton, The Anatomy of Melancholia, 1700 århundre

4 ”Terminal drop” Raskt innsettende kognitiv svikt
Depressiv symptomatologi Forverring av fysisk helse Vekttap

5 Risiko for ny psykiatrisk sykdom
Reduserte mestringsevner Ensidig livsinnhold (redusert mental fleksibilitet) Eksistensiell meningsløshet Tap Somatisk sykdom Livstruende Kroniske smerter Funksjonstap Handikap Tap av autonomi Organiske hjernesykdom

6 Forekomst av ulike psykiatriske lidelser i høy alder
Demens 65år % Demens 75år % Demens 85år % Depresjon 65 år % Alvorlig depresjon 4% Funksjonelle psykoser 65år+ <1% Delirium % Personlighetsforstyrrelser ?

7 Alderspsykiatriens historie
Storbritannia Nascher IL. The diseases of old age and their treatment, 1914 Roth M.The natural history of mental disorders in old age, 1955 Post. F. The clinical psychiatry of late life, 1965 Alderspsykiatri egen spesialitet, 1989 Norge Gerontopsykiatrisk avdeling, Dikemark sykehus, 1970 Arbeidsutvalg i alderspsykiatri NPF, 1990 Utvikling av nye enheter i 17 fylker, Plandokument for norsk alderspsykiatri

8 Plandokument for norsk alderspsykiatri 2001-2010
Beskrivelse av fagfeltet Organisering av alderspsykiatrisk helsetjeneste Pasientutredning og behandling Undervisning, veiledning og rådgivning Forskning og fagutvikling Fagpolitikk og utvikling av nye tilbud

9 Den alderspsykiatriske pasienten
Demente pasienter med betydelige atferdsproblemer og/eller betydelig psykiatrisk symptomatologi (alder av lite betydning)) Pasienter med alvorlig psykiatrisk lidelse med debut etter 65 år Pasienter over 65 år med en alvorlig psykiatrisk lidelse, tidligere syk, men ingen fast behandlingskontakt i voksenpsykiatrien, eller når samtidige sykdommer eller høy alder gjør alderspsykiatrien hensiktsmessig Pasienter med uavklart demensdiagnose, når alderspsykiatrien rår over ressurser til utredning Eldre psykiatriske langtidspasienter i den utstrekning alderspsykiatrien rår over psykiatriske sykehjemsplasser.

10 St prp nr 63 (1998), rundskriv I-4/99
” Alle fylker må ha spesialiserte alderspsykiatriske poster eller team. Disse har som særlig oppgave å drive utredning og diagnostisering, og/eller planlegge videre behandling og oppfølging sammen med desentralisert psykiatriske enheter og kommunehelsetjenesten. Fylkesplanen må beskrive hvordan alderspsykiatriske tjenester er organisert, kapasiteten i ulike ledd, og inneholde en vurdering av behovet for utvikling og utbygging av tilbudene”

11 Organisering av den alderspsykiatrisk spesialisthelsetjenesten
Selvstendig enhet for et opptaksområde på personer over 65 år ( senger) Differensierte døgnposter Poliklinikk med ambulante team Dagavdeling i tettbygde strøk Liasonvirksomhet Ressurssenterfunksjon for primærhelsetjenesten Tilsyn med alderpsykiatriske bo- og behandlingssentra

12 FoU i alderspsykiatri Sentralisere ressurser til 4 enheter tilknyttet universitetet med en professor og minst 3 øvrige vitenskapelige personer ved hvert senter Ambisjonsnivået må ligge høyere enn å utdanne doktorgradskandidater Forskningsenhetene må samarbeide med eksisterende miljø Øke internasjonalisering i forskningen

13 Prioriteringer 2001-2010 Alderspsykiatriske avdelinger i alle fylker
Bemanning som i allmennpsykiatrien Alderspsykiatri som egen subspesialitet Opprettelse av 4 professorater og forskningsenheter Endret takstsystem for alderspsykiatriske poliklinikker IT nettverk for behandlere Årlige tverrfaglige konferanser i alderspsykiatri Årlige overlege arbeidsmøter i alderspsykiatri

14 Alderspsykiatri Norge 1990-2001
Spørreundersøkelse utført av arbeidsutvalget for alderspsykiatri

15 Organisering og bemanning
n=22 n=17 n=18 Egen avd/seksjon Differensierte poster Off poliklinikk Poliklinisk virksomhet Hjemmebesøksteam Overleger (1/1) Ass.leger (1/1) Psykologer (1/1)

16 Behandlingstall 1990 1995 2001 n=22 n=17 n=18 Døgnplasser 597 338 311
n=22 n=17 n=18 Døgnplasser Innleggelser Innleggelser/plass 4,8 8,1 Dagplasser Dagpasienter Polikliniske konsultasjoner Førstegangskonsultasjoner

17 Liggetid i sykehus 1990 1995 2001 n=22 n=17 n=18 % % %
n=22 n=17 n=18 % % % 3 < måneder måneder > 12 måneder Gjennomsnitt døgn 44 døgn

18 Hoveddiagnoser - sengeavdeling
n=22 n=17 n=18 % % % Demens/Kogn svikt * Depresjon Delirium Schizofreni EO Schizofreni LO Andre psykoser Annet * 7% utredning, 23% APSD

19 Hoveddiagnoser - poliklinikk
2001 n=18 % Demens/Kognitiv svikt 64 (56 utredning, 8 APSD) Depresjon 22 Delirium Schizofreni EO 2 Schizofreni LO 2 Andre psykoser 4 Annet

20 Bruk av ECT 1995 2001 n=17 n=18 Bruker ECT 13 13
n=17 n=18 Bruker ECT Pasienter behandlet Antall behandlinger

21 Planer for alderpsykiatrisk drift
n=17 n=18 Tilby demensutredning Tilby langtidsopph. for APSD Tilby langtidsopph. for ”kronikere”

22 Ønsket virksomhet 1990 1995 2001 n=22 n=17 n=18
n=22 n=17 n=18 Andrelinje tilbud Tredjelinje tilbud

23 Forskningsaktivitet i fagområdet
Antall dr.grad (kum) Doktorgradstipendiater Antall prof. (kum)

24 Konklusjoner Alderspsykiatri blir et stadig større fagområdet
Alderspsykiatri driver mer effektivt Demens utredes mer poliklinisk, mens behandling av alvorlig depresjon opptar en større andel sengeplasser Liggetiden går ned Flere og flere pasienter behandles poliklinisk

25 Noen utfordringer Å bevare alderspsykiatriske avdelinger som komplette med tilbud til alle pasientkategorier i sengeenhet og poliklinisk Fagområdet og virksomheten er blitt så stor at alderpsykiatri bør bli en subspesialitet Tilpasning til den nye eierstrukturen av sykehusene Forskningsaktiviteten øker, men det savnes forskning om affektive og psykotiske lidelser Regionale forsknings/kompetansesentra må etableres