Avdelingen organisatorisk

Presentasjon om: "Avdelingen organisatorisk"— Utskrift av presentasjonen:

1

2 Avdelingen organisatorisk
Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Sykehuset Innlandet HF Seksjon Muskelskjelett Ottestad Seksjon bevegelse Seksjon hjerneskade Seksjon lunge-rehab. Granheim Gjøvik

3 Fysikalsk med. poliklinikk
Helse og Arbeid Tverrfaglig poliklinikk Etablert 2007 CFS / ME Poliklinisk rehab. i gruppe Tverrfaglig poliklinikk Smerte Seksjon muskel-skjelett, Ottestad

4 Hvordan gjør vi det i praksis?
Utrednings- og behandlingstiltak ved CFS/ME i Innlandet Lise-Lotte Haugan Sandstrøm Kst overlege Poliklinikk for smerter og sammensatte lidelser Avd. for fysikalsk medisin og rehabilitering, Sykehuset Innlandet,Ottestad.

5 Litt om diagnosekriterier, forekomst og nye tilfeller pr år
Ulike kriterier- ulik pasientpopulasjon-usikre studier Kriteriesett ordnet etter synkende spesifisitet og økende sensitivitet =KANADA>CDC/FUKUDA > NICE Forekomst (prevalens): % av befolkningen- avhengig av diagnosekriterier Antall nye tilfelle(incidens): 4-6/ I Innlandet: Ca 1600 pasienter ? Ca nye pr år? Vi bruker Kanadakriterier.

6

7 Hva sier Oppdragsdokument fra Helse Sør-Øst til Sykehuset Innlandet for 2012 og 2014?
Behandling av kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME)-overordnede mål:” Tilbudet til pasientene skal være adekvat mht diagnostikk, behandling, rehabilitering, ambulant team, kompetanseoverføring til kommunene.” Forskningsmidler til «smerte-og utmattelsestilstander» styrkes. Sammen med brukere utvikle effektive utrednings og behandlingsforløp

8 2 typer tilbud for CFS/ME pasienter
1. Poliklinisk rehabilitering i gruppe (ca 30 pasienter/år.) -Enkelte som ikke kan delta her- for eksempel fordi de har et lavere funksjonsnivå, eller unge som trenger tverrfaglig utredning, fikk fra høsten 2017 tilbud om: 2. Tverrfaglig utredning, fortrinnsvis pasienter < 26 år.

9 Poliklinisk gruppebasert rehabilitering CFS/ME-1-
Henvisning fra fastlegen, eller annen aktuell instans. Kanadakriterier. Er timingen riktig? Individuell kartleggings-samtale ved oppstart, individuell konsultasjon med lege i løpet av prosessen. Ca 13 deltagere (tilbud om pårørende ved samling 2), 2 grupper pr år de siste 10 år. 10 samlinger, inkludert oppfølgingsdag. 3 timer pr gang; strekker seg over ca 6 mnd. Erfaring med over 350 pasienter, alder >20 år, gj snittsalder: 39 år, ,ca 70% kvinner. Tverrfaglig ( psykolog, sykepleier, lege, sosionom, ernæringsfysiolog, brukerrepresentant med flere) Legger grunnlag for individuell rehabiliteringsplan

10 Innhold i grupperehabilitering
Hvor er du? ( bevisstgjøring /aktivitetsregulering) Hvor vil du? ( mål og verdier) Ofte vanskelig å definere, kan være uvant spørsmål. Kan bidra til å redusere «sykdomsidentitet» Hva skal til for å komme dit? ( vedlikeholdende faktorer, aksept og egne ressurser)

11 Poliklinisk rehabilitering i gruppe ved CFS/ ME-2-
Deltagere fra Hedmark og Oppland. Reiseavstand begrenser. Dette verdsettes høyest utifra mange års evaluering: -Opplæring/kunnskap, sammen med pårørende - Styrt gruppeprosess/-erfaringsutveksling med andre i samme situasjon -«Kroppspraksis» Mere håp om å få bedre helse!

12 Tverrfaglig utredning ved CFS/ME
Begrenset kapasitet- prioriterer unge pasienter. Som second opinion –spesielle tilfelle bistand fastlege ved komorbiditets/differensialdiagnostikk. Kartlegging av behandlingsbehov og rehabiliteringspotensiale. Lege, psykolog, sosionom, fysioterapeut. Trekker inn for eksempel sykehusets poliklinikker/avd. ved behov.

13 Tverrfaglig utredning: legeundersøkelse
Legens rolle: Sannsynliggjøre at symptomer ikke skyldes annen psyko/fysisk tilstand. Anamnesen: Grundig sykehistorie. Gjenkjennes de typiske CFS/ME symptomer? Utmattelse av andre grunner? Status presens mentalis.Viktige psykososiale stressorer? Psykiske forhold. Angst/depresjon? Somatisk undersøkelse: BT, puls, ortostatisme? POTS? Glandler. Inspeksjon. Orienterende muskel/skjelett/nevrologi.

14 Tverrfaglig utredning: Psykologens rolle
2 delt: 1.Differensialdiagnostikk: Er det andre viktige tilstander innen psykisk helse som kan tenkes å forklare pasientens tilstand? 2. Kartlegge nærmere tidligere og pågående stressorer. Selv om ikke kriterier for psykisk lidelse( som fullt ut kan forklare pasientens symptomer) oppfylles- har enkelte pasienter god nytte av oppfølging. For eksempel behandling for enkeltfobier, lettere depresjon/angst mm. Mestrings-samtaler. Evn også ved psykiatrisk sykepleier

15 Tverrfaglig utredning:Fysioterapeutens rolle-1-
Vurdering: kropp- kroppstegning-spenningsmønster Pust? Obs Hyperventilasjon Kartlegging av aktivitetsnivå / Erfaringer med bevegelse. PEM. Aktivitetsregulering Hvordan trene? Ikke for mye-ikke for lite

16 Fysioterapeutens rolle-2-: Om kost
Mangelfull ernæring forekommer ofte, hos 1/3 i alvorlig grad( spesielt aminosyrer) Ref: Klinisk ernæringsfysiolog C Gørbitz Frokost? Kvalme mm. Mange har irritabel tarm og div intoleranser En del bruker inngripende dietter Obs lav vekt jenter.

17 Tverrfaglig utredning: Sosionomens rolle
Ofte (psyko)sosiale faktorer som kan bidra til vedlikehold av tilstand. Kartlegge familie/ sosialt Unge mennesker, skole kanskje ikke fullført. Omsorgsansvar? Tidligere /nåværende interesser-kartlegging Hjelp til å bli selvstendig- indre og ytre ressurser Bistå pasienten på viktige møter- NAV Arenaer for deltagelse: Obs! Timing.For eksempel Sagatun, Dixi-senteret i Oslo, arbeidsrettede tiltak, mm.

18 Tverrfaglige arbeide videre
Teammøter og oppsummeringsmøte med pasient, evn med pårørende. I oppsummeringsmøtet: Om diagnose, veien videre. Se sammenheng i liv og kropp. Hvor lenge følge opp? De fleste har behov for videre oppfølging feks CFS/ME gruppe i kommunen, CFS/ME rehabilitering på sykehuset ,psykomotorisk fysio, interessert fysio ved Frisklivssentral, kommunefysio, DPS, ergoterapeut( få tilgjengelige), psykiatrisk helseteam,psyk.sykepleier, OG videre hos fastlegen. Obs andre tilstander kan tilkomme. Arenaer for deltagelse – hvilke finnes? Individuell plan for enkelte

19 Hva med de alvorlig syke pasientene?
Paradoksalt nok lite tilbud. Liten oversikt i Innlandet over antall. Fastleger bør sende henvisning til oss. Tidligere alvorlig syke pasienter ønsker at helsepersonell hadde sagt: «Vi vet hva som feiler deg Det er ikke farlig Du kommer til å bli bedre Det kommer til å ta tid»

20 Og hvor trykker skoen for fastlegene?

21 CFS/ME FORSKNINGSKONFERANSE 20-21. 11. 17, FHI, OSLO
CFS/ME FORSKNINGSKONFERANSE , FHI, OSLO. «Poliklinisk rehabilitering i gruppe ved kronisk utmattelsessyndrom (CSF/ME) og endringer i helse, funksjonsnivå, livskvalitet og mestring».   Kst overlege, fysioterapeut Lise-Lotte Haugan Sandstrøm Spesialsykepleier,mindfulness-instruktør Bodil Framnes Sykehuset Innlandet Poliklinikk for smerter og sammensatte lidelser

22 Takk for oppmerksomheten!