Velkommen til foreldreskole, del 2 Samarbeid skole/hjem Forutsigbarhet og rutiner Forutsigbarhet og rutiner Dialog og kommunikasjon Dialog og kommunikasjon

Rammer og grenser for elever på Vesterskaun skole Hvorfor? Lage en trygg og forutsigbar skolehverdag En trygg skolehverdag gjør at elever har et større fokus på å lære grunnleggende ferdigheter. Hvordan? Lærer driver en autorativ klasseledelse preget av varme og tydelighet Faste rutiner og lik voksenatferd når det gjelder grenser.

Minstestandard klasseledelse ”Slik vil vi ha det…” Noen eksempler: Håndhilse på alle i døren om morgenen ( Alle blir "sett" og får høre navnet sitt). Trene på overgang fra lek ute – garderobe – klasserommet.  Gjennomgang av dagen. Gjøre dagen forutsigbar for elevene ved å gå gjennom hver dag – både hva som skal læres og hva som skal skje.  Alle lærere/assistenter som er inne i klassen ( også vikarer) må kjenne til "klasseroms-praksisen" i klassene, og følge opp dette. Rutinene skal skriftliggjøres og ligge i klasserommet("Sånn gjør vi det her hos oss")  "Felles forflytning" - Brannrekke skal i hovedsak brukes, og alltid når det er samlinger i gymsalen. VIKTIG!! Alle elever skal oppleve å bli sett og å få ros jevnlig.

Konsekvenser…. Følgende forseelse: For sent om morgenen Glemminger (gymtøy blir hentet av mellomtrinnselever – unntak busselever som låner tøy) (lekser skal gjøres/tas igjen) Elever som uroer i læringsmiljøet eller tar seg til rette Elever som ikke retter seg etter beskjed fra lærer Konsekvensrekke: Alle kontaktlærere skal ha et system for dokumentasjon og oppfølging av elevenes orden og oppførsel. Hvert brudd på ordensreglementet skal dokumenteres: Vi praktiserer følgende konsekvensrekke: 1.etter 4 hendelser i løpet av en måned, tar kontaktlærer kontakt hjem (telefon/møte/brev) og orienterer foresatte. Kontaktlærer veileder/gir råd selv eller foreslår for foresatte å ta kontakt med helsesøster/PPT om veiledning. 2.Hvis ingen bedring. Kontaktlærer drøfter med rektor videre tiltak. 3.Møte rektor/kontaktlærer og foresatte der skolen viser bekymring rundt forholdet. Skolen gir ytterligere råd og veiledning. Skolen orienterer foresatte om skolens plikt til å sende bekymringsmelding til barnevernet, hvis det ikke blir en bedring på forholdet. Eventuelt i samarbeid med PPT og foresatte iverksette en utredning av eleven. 4.Ingen bedring på forholdet. Skolen fortsetter dialogen med foresatte om forholdet og vurderer en eventuell bekymringsmelding til barnevernet.

Konsekvenser…. For andre uønskede handlinger har vi: For sent etter friminutt: »Eleven sitter inne det antall minutter det kom for sent i det neste friminuttet. (min. 10 min.) »Etter gjentatte episoder, møte med rektor/kontaktlærer og foresatte. Ytterligere tiltak diskuteres. Bruk av mobil –Mobil som synes/høres inndras umiddelbart og leveres til kontaktlærer –Må hentes av foresatte Elever som ikke gjør det arbeidet som er forventet av dem. –Arbeidet skal tas igjen. Enten i friminutt, etter skoleslutt eller som ekstralekse. Dette bør avtales med foresatte for de det gjelder. Fra skolens læringssyn: ”Vi er på skolen for å lære, og hardt arbeid gir resultater”

Dialog og kommunikasjon God dialog og kommunikasjon mellom skole og foresatte forutsetter tillit mellom partene ”Begge parter må ha tro på at både de selv og den andre part har gode forutsetninger for å gjøre en god jobb og være en ressurs i barnets oppvekst.” ”Et samarbeid må baseres på likeverdighet, gjensidighet og respekt” "Barnas motivasjon og interesse for skolen har sammenheng med foreldrenes engasjement i forhold til skolen. Engasjement og interesse kan etableres, opprettholdes og forsterkes ved at det snakkes mye om skole." (s.116) Hjem og skole - Hvordan skape et bedre samarbeid? Forfatter: Prof. Thomas Nordahl

Dialog og kommunikasjon Ærlig Tydelig Konstruktiv

Til refleksjon i grupper… Forutsigbarhet og gode rutiner er viktige elementer for både barn og voksne. Hva kan gjøres i hjemmet for å skape gode rutiner i følgende situasjoner: 1) Morgenen før skolestart 2) Lekser Hva kjennetegner en god dialog og kommunikasjon mellom skole og foresatte?

Dagen for 1.klassingene kl Morgenåpning på SFO Frokostmatpakke (senest kl.08.00) Rolig aktivitet nede / gymsal kl Utetid før skoledagen starter Påkledning ca.kl Sekken settes utenfor døra. kl – 1230/1315.Skoledagen starter De ønskes velkommen i døren av lærerne. kl.12.30/13.15Innkryssing i klasserommet Vasking av hender ”i kor”, eller utetid før måltidet. kl.13.15MÅLTID:Brødmat,turmat, kornmat,varm mat + frukt/grønt De spiser alltid sammen med Kristin, Tonje og Susanne kl.14-16FRITID og aktiviteter Været styrer! Fellesaktiviteter etter behov Etter høstferien starter aktivitetsgruppene våre. Kl.16-17Siste timen Færre barn, lavere bemanning, vi er ofte samlet oppe.

INFORMASJON Forutsigbarhet: Fast dagsrytme og ukeplan, faste voksne, innkryssing i kl.rommet, SFO = full fart og organisert ”kaos” Åpen gymsal Ekstra hjelp i ”overgangene”, i garderoben, ved måltidet, i aktiviteter. ”Flyver” og faste voksne (primærkontakter) Utkryssing – ute/oppe, inne/nede Beskjeder kan skrives på ukeplanen, eller ringes inn. Lines trefftid kl på mandager Gjenglemt tøy oppbevares på basen oppe. Vi anbefaler at 1.klassingene gjør leksene sine hjemme sammen med dere.

Hvordan kan vi i fellesskap skape en god hverdag for barna våre? Forutsigbarhet, struktur og gode rutiner Dialog, spør og si ifra hvis det er noe ! (trygghet) Lines trefftid. Bruk den! Barna må trene på å greie seg selv. La barnet få ansvar Å lære å vente på tur Trene på å ta seier og nederlag Klær og utstyr, som er merket med navn God frokost og matpakke. Behov for søvn og hvile