1 Elevsamtalen og Lærings-/vurderingssamtalen Orkdal Øy

Mål for denne del av samlingen Vi skal bli bedre til å benytte ulike samtaler som en arbeidsform i underveisvurderingen Samtaler skal fremme læring

Innhold Elevsamtalen – samtalen med enkelteleven Læringssamtalen i klassen i hel klasse, med ei gruppe elever eller med enkeltelev. Kommunikasjonsferdigheter Dokumentasjon/ dokumentering Anerkjennende samtaler 3

4 Forslag til årshjul for underveisvurdering og dokumentasjon Skolestart Kartlegging Underveisvurdering Kartlegging Underveisvurdering Elevsamtalen/ Foreldresamtale? Elevsamtalen/ Foreldresamtale Halvårsvurdering Halvårsvurdering/ Sluttvurdering Kartlegging Vi må tenke vurdering når vi planlegger, når vi gjennomfører og når vi avslutter et undervisningsforløp.

5 Vi tar det kjedelige først….

6 Opplæringsloven § 3-11 Undervegsvurdering Undervegsvurderinga skal gis løpande og systematisk og kan vere både munnleg og skriftleg. Undervegsvurderinga skal innehalde grunngitt informasjon om kompetansen til eleven, lærlingen og lærekandidaten og skal givast som meldingar med sikte på fagleg utvikling. Eleven, lærlingen og lærekandidaten har minst ein gong kvart halvår rett til ein samtale med kontaktlæraren eller instruktøren om sin utvikling i forhold til kompetansemåla i faga. Samtalen kan gjennomførast i samband med halvårsvurderinga utan karakter

7 Opplæringsloven § 3-12 Eigenvurdering Eigenvurderinga til eleven, lærlingen og lærekandidaten er ein del av undervegsvurderinga. Eleven, lærlingen og lærekandidaten skal delta aktivt i vurderinga av eige arbeid, eigen kompetanse og eiga fagleg utvikling § 3-8 Dialog om anna utvikling Eleven har rett til jamleg dialog med kontaktlæraren om sin utvikling i lys av opplæringslova § 1-1, generell del og prinsipp for opplæringa i læreplanverket.

8 Opplæringsloven § 1-1 Formålet med opplæringa Elevane og lærlingane skal lære å tenkje kritisk og handle etisk og miljøbevisst. Dei skal ha medansvar og rett til medverknad. Skolen og lærebedrifta skal møte elevane og lærlingane med tillit, respekt og krav og gi dei utfordringar som fremjar danning og lærelyst. Alle former for diskriminering skal motarbeidast § 3-16 Kravet til dokumentering av undervegsvurderinga Det skal kunne dokumenterast at undervegsvurdering er gitt

9 Rundskriv om individuell vurdering Underveisvurdering skal Ha læring og utvikling som mål. Det betyr at den skal gi elevene informasjon som de kan bruke i eget læringsarbeid underveis i opplæringen. Være løpende og systematisk. Det betyr at elevene har krav på jevnlige vurderinger av den faglige utviklingen sin og av orden og oppførsel. Være grunnlag for tilpasset opplæring. Det betyr at elevene skal få vite kva de mestrer og kva de må få til betre for å auke kompetansen sin

10 Rundskriv om individuell vurdering «Lærernes vurderingspraksis har stor betydning for elevens læring. Vurdering kan både hemme og fremme læring og kan få stor betydning for den som blir vurdert. Regelverket er et viktig virkemiddel for å kunne oppnå en læringsfremmende, rettferdig og likeverdig vurdering både under veis og til slutt»

11 Utdanningsdirektoratets 4 prinsipper for god underveisvurdering Elever og lærlinger lærer best når de –Forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem –Får tilbakemeldinger som forteller dem kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen –Får råd om hvordan de kan forbedre seg –Er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling 11

12 Lærerens kompetanse Relasjonskompetanse Ledelseskompetanse Didaktisk kompetanse »Nordenbo m fl 2008 Hvilken kompetanse har lærer bruk for i samtale med elever? 3 minutter med sidemann

13 Relasjonskompetanse Sikkerhets- sonen Meg selv Hurra!!! Risikosonen Faresonen

Relasjonskompetanse Kartlegge Drøfte hvorfor relasjonen er som den er Drøfte hva som kan gjøres for å forbedre forholdet mellom eleven og andre elever eller mellom eleven og de voksne Drøfte hvilken betydning relasjonen får for samtalen og elevens læring 14

«FYLLE PÅ KONTOEN» 15

Størst effekt på elevenes læring: Lærere blir lærende og elever blir egne lærere Når læreren SER læring gjennom elevens øyne Når eleven SER seg selv som sin egen lærer

Kommunikasjonsferdigheter

Diskusjon = få rett Dialog = få øye på noe man ikke tidligere så = ny innsikt

Kommunikasjonsferdighet For å kunne skape en god, ekte dialog med elevene må læreren kunne praktisere de mest elementære kommunikasjons- ferdigheter Habermas Argyris og Schön Olga Dyste 20

Kommunikasjonsferdigheter Være en god lytter Omforme et negativt språk Omforme et komplisert språk Speiling og oppsummering Ha fokus på hva eleven mestrer Styrketreet Være bevisst kommunikasjonsåpnere og – lukkere (Moments of movement) Holde fokus 21

Kommunikasjonsferdighet forts Spørsmål som skaper dialog still Ett spørsmål om gangen Åpen spørsmål Fa ja/nei spørsmål Utfordre eleven – still oppfølgingsspørsmål Konkrete og direkte spørsmål 23

Kommunikasjonsferdighet forts Hvis eleven skal kunne delta aktivt i ulike samtaler må eleven kunne Forstå og akseptere læringsmålene Forstå sammenhengen mellom læringsmålene og kjennetegnene Vite hva som kjennetegner en god prestasjon Vurdere egne prestasjoner Reflektere over egen læring 24

Elevene må trene på å Bruke ord og begreper i faglige og metakognitive samtaler Formulere, stille spørsmål og lytte

Tre samtaler: Den faglige samtalen/vurderings- samtalen – jevnlig dialog Elevsamtalen – planmessig dialog Foreldresamtalen/utviklingssamtalen – hjem/skolesamarbeid – planmessig dialog Den faglige samtalen / vurderingssamtalen

Kvalitet i undervisningen kjennetegnes av: 1) Lærere som utfordrer elevene 2) Lærere som har høye forventninger til elevenes prestasjoner 3) Overvåking og kontroll av elevenes prestasjoner (Hattie 2009, Visible Learning) 27

I god undervisning henger mål sammen med tilbakemeldinger, egenvurdering og utvikling av metakognisjon. Kunsten er å utvikle tilpassede mål, at elevene forplikter seg til å arbeide mot målene, og at elvene har mulighet til å bruke ulike læringsstrategier for å nå målene. (Hattie 2009, Visible Learning) 28 Den faglige samtalen / vurderingssamtalen

Tilbakemeldinger fungerer aller best når det er elevene som gir læreren tilbakemelding om hva de forstår og hva de ikke forstår slik at læreren kan endre og forbedre sin undervisning. Man må jobbe med læringsmiljøet slik at det er lov til å gjøre feil. Det holder ikke bare å jobbe for å gi flere tilbakemeldinger. (Hattie 2009, Visible Learning) 29

Den faglige samtalen / vurderingssamtalen Når, hvor og hvordan? William 2008

Samtaletrening i klasserommet Elevene trenger Tid til å tenke Vite at alle kan bli spurt Ha mulighet til å snakke med hverandre Trening i ulike lytte- og samtalestrategier 31 Den faglige samtalen / vurderingssamtalen forts.

32 Elevmedvirkning – metodikk for hvordan få det til i praksis Skal delta i å lage kriterier for det å komme inn til time. Hvordan vil dere gå fram? ( Hva må elevene være kjent med, hvilke spørsmål er det lurt å stille, hvordan få med alle, osv…) Er dette en faglig samtale / en vurderingssamtale?

33

34 Et eksempel på god undervisning – direkte instruksjon 7 skritt: 1.Det må være tydelig hva som er hensikten med det som skal læres 2.Det må være tydelig hva som er viktige suksess- faktorer, elevene må vite hva som forventes av dem og hva som er standarder for en god prestasjon 3.Elevene må hektes på, de må forstå og fokusere på det som er hensikten med læringen Forts. 34

35 Et eksempel på god undervisning – direkte instruksjon 4. Selve undervisningen må kjennetegnes av lærerens input, modellering, og at læreren forsikrer seg om at elevene forstår hva som er målet/intensjonen før arbeidet starter 5. Direkte veileding underveis til hver elev 6. Avslutning av læringsøkta, oppsummering, der læreren forsikrer seg om at elevene har forstått og at det mulig å gå videre 7. Overlæring – elevene må øve på egen hånd, enten hjemme eller på skolen, etter at noe nytt er lært og forstått (Hattie 2009) 35

Med enkeltelever Hva som er den enkelte elevs mål Hvordan den enkelte elev kan nå målet Hva som deretter er neste skritt 37 Den faglige samtalen / vurderingssamtalen forts.

39 Planmessig dialog - elevsamtalen Gjennomføres minst en gang i semesteret Eleven må i god tid på forhånd få vite hensikten med samtalen hvordan den skal forberedes / hva den skal ta utgangspunkt i (skjema? annet utgangspunkt?) tid sted

40 Planmessig dialog - elevsamtalen Selve gjennomføringen – eksempel på punkter Gjennomgang av referat fra forrige samtale Eleven gir en faglig egenvurdering knyttet til konkret stoff… Lærer og elev vurderer elevens kompetanse i forhold til delmål og kompetansemål Lærer og elev planlegger neste periode Referat med konklusjoner, presisering av viktige tiltak og hvem som har ansvar for oppfølging av hva

HVA KAN DU? Se på mål og kriterier Hva har du lært? Hvordan vet du at du har lært dette? Hvordan kan du vise meg / foreldrene dine at du har lært dette? Hva vil du vise fram? Hvordan kan du vise utviklinga di i faget? Hvilke deler av undervisningen var mest nyttig for deg når du skulle lære dette? Se sammenheng mellom det som skjer i timen og målet som skal nås. Hvis du ikke har lært det du tenkte du ville lære, hvorfor ikke?

HVA SKAL DU LÆRE NÅ? Hva kan du fra før om dette emnet/temaet? Hva er neste mål som bygger på det du akkurat har lært? Hvilke kjennetegn på måloppnåelse har vi for dette målet? Hva er dine kjennetegn på måloppnåelse? Bli klar over hva lærer planlegger for neste arbeidsperiode

HVORDAN KAN DU LÆRE DEG DETTE? Hvordan jobber du når du føler at læringsarbeidet ditt går bra? Hva slags studieteknikk skal du bruke? Hvilken læringsstrategi virker for deg? Valg av metode? Hva for slags ressurser har du til rådighet? Hvordan (arbeidsmåter), når (tidsplan) og hvor skal arbeidet gjennomføres? Hvordan vil du disponere tida di? Hvordan kan du finne ut om du lærer noe underveis? Hvordan skal du vurdere ditt eget arbeid til slutt? Hvordan skal arbeidet ditt vurderes av lærer?

HVORDAN OPPLEVDE DU DENNE ARBEIDSPERIODEN? Hva har du lært? Hvordan vet du at du har lært dette? Hva har vært lett? Hvorfor? Hva har vært vanskelig? Hvorfor? Hvordan har dine arbeidsmåter og valg av arbeidssted fungert? Har du fulgt tidsplanen? Hvorfor/hvorfor ikke? Hva vil du gjøre mer av eller mindre av neste gang? Er det noe du ønsker å drøfte med lærer? Er det noe du behøver hjelp for å forstå? Hvordan kan du arbeide i tiden fremover, for å lære enda mer? Hvordan kan læreren hjelpe deg til å lære enda mer? 44

45 Kroppsøving 10. trinn Kompetansemål: Målet for opplæringen er at eleven skal kunne - være med i et bredt utvalg av idretter praktisere noen individuelle idretter og gjøre greie for treningsprinsipp for disse idrettene orientere seg ved hjelp av kart og kompass i variert terreng, og gjere greie for andre måtar som ein òg kan orientere seg på Læringsmål: Forstå karttegnere Beherske planbildeorientering / vegetasjon Orientere kartet og utføre kartlesing i fart Lære fartstilpasning Beherske tommelfingergrep / siste sikre Ha gode rutiner ved inn- og utløping av poster Se ulike veivalg og gjennomføre tiltenkt veivalg Kunne vurdere ulike veivalgo gvurdere beste veivalg Kunne være selvstendig og stole på seg selv Være bevisst at det lønner seg å lære seg å bevege seg i ulike terreng… Hvordan vil du bruk dette i en elevssamtale (8.-10.trinn)

46 Kjennetegn på måloppnåelse LavMiddelsHøy Kan orientere seg i kjent terreng Kan noen karttegn Kan ved litt hjelp gjengi andre måter å orientere seg på Kan orientere kartet ved hjelp av kompass med veiledning Kan orientere seg langs stier og veier i par/grupper Kan de viktigste karttegn Kjenner to andre måter å orientere seg på Kan orientere kartet ved hjelp av kompass Kan orientere langs stier og veier alene Kan gjengi karttegnenes ulike betydninger ( brunt, svart, blått) Kan gjøre rede for andre måter å orientere seg på (tydelige kjenne merker i område, sola, maurtuer etc.) Kan orientere seg i terrenget ved hjelp av kart og kompass

Dialog om anna utvikling Elevstandard Klasseregler

Læringssamtalen med kontaktlærer og læringsstrategier Hvordan lærer du best? Kartlegging Evne til selvrapportering Hvordan bruker du tida di? Kartlegging+ gi råd Evne til planlegging Hvordan går du fram når du skal pugge noe? Gi forslag til andre måter å gjøre det på. Hukommelsesstrategier Hvordan organiserer du fagstoffet når du skal skrive noe eller lære deg noe? Gi forslag til andre måter å gjøre det på. Organiseringsstrategier Hvordan går du fram når du skal finne ut MER om et emne? Gi forslag til andre måter å gjøre det på. Utdypingsstrategier Forståelsesovervåkning og kontroll knyttet til et konkret arbeid Lytte- og samtalestrategier, lesestrategier, skrivestrategier 48

49 Knyttnevestrategien

50 Vi samtaler om i hvilken grad: eleven har fokus på hva han får til målet og arbeidet gir eleven faglige utfordringer eleven trenger veiledning fra lærer eleven ser om han/hun er på rett vei mot målet eleven ser hvordan han/hun må arbeide for å nå ”neste trinn” eleven klarer å vurdere sin egen læring underveis i undervisningsforløpet og på slutten av undervisningsforløpet Dette krever at eleven kan reflektere over egen læring.

51 Målet med samtalene Etter samtalen kan eleven si: Jeg vet hva jeg kan Jeg vet hva jeg skal lære Jeg vet hva jeg skal gjøre for å lære mer = Jeg mestrer! = Jeg vil lære mer!

52 Målet med samtalene Underveisvurderingen skal si hva eleven mestrer i forhold til konkrete mål. Den skal beskrive en positivt oppnådd kompetanse, ikke fravær av kompetanse. Eleven kan…, eleven mestrer…, eleven behersker… Utdanningsdirektoratet

53 Samtalen som kilde til motivasjon Hvis avstanden mellom nåværende ståsted og ønsket ståsted er for stor har det negativ virkning på motivasjon Nåværende ståsted og ønsket ståsted (jfr nærmeste utviklingssone) ”Dette er noe jeg kan klare” skaper motivasjon

54 Målet med samtalene Etter samtalen kan læreren si: Jeg vet hva eleven kan Jeg vet hva eleven skal lære Jeg vet hvordan eleven lærer best = Jeg vet hva jeg skal gjøre for at eleven lærer mer

Hvis jeg kunne se gjennom din synsvinkel, og du gjennom min, så ville vi begge se noe som vi ikke kunne sett på egenhånd. (Peter Senge)

The student knows more than the teacher about what he has learned – even though he knows less about what was taught. »Peter Elbow What’s the best way to improve teaching? Focus on learning. And the best way to increase learning? Move the focus off the teacher and onto the student. »David Kolb

Dokumentering Når vi dokumenterer innholdet i en læringssamtale kan vi samtidig dokumentere –elevens egenvurdering –lærerens underveisvurdering 57

Elevens, lærlingens eller lærekandidatens egenvurdering kan også brukes som et redskap i dokumenteringen av underveisvurderingen. Et eksempel kan være å be eleven, lærlingen og lærekandidaten om å skrive et referat fra den forskriftsfestede samtalen, jf. § 3-11 tredje ledd eller på annen måte dokumentere egen kompetanse og læringsbehov. Det kan være mye læring i å beskrive egen kompetanse og egen faglig utvikling. Det er ikke sagt noe om hvorvidt halvårsvurderingen skal være skriftlig eller muntlig, men det minnes om at kravene til dokumentering i § 3-16 gjelder. Paragraf 3-15 sier ikke noe om hvem halvårsvurderingen skal fremsettes for, men i tillegg til at halvårsvurderingen gis til eleven, vil det være naturlig at den formidles til foreldrene

Hva trenger skolens aktører dokumentering til? Eleven? Lærer? Foreldre? Rektor? Andre? BroAschehoug minutter med sidemann

60 Målet med dokumentering …kan læreren si: Jeg vet hva eleven kan Jeg vet mer om hva eleven skal lære Jeg vet mer om hvordan eleven lærer best = Jeg vet hva jeg skal gjøre for at eleven lærer mer

«Noen er som eggeglass. Noen er som badekar uten propp.»

SELVBILDEBYGGING Finne nøkkelen Finne mestringspotensialet Benevne betydning for fellesskapet. Eleven er ikke et offer som vi skal synes synd på, men et handlekraftig individ med et potensial vi skal forløse

«Gå på lysglimtjakt» 63

1.Drøfte muligheter for gjennomføring av læringssamtaler 2.Drøfte bruk av kjennetegn i læringssamtaler 3.Planlegge, gjennomføre og vurdere en eller flere læringssamtaler der fokuset er læringsmål og kjennetegn på måloppnåelse. Vektlegg elevmedvirkning og elevens vurdering av seg selv. OPPGAVER

DA SA EN LÆRER, SNAKK TIL OSS OM KUNNSKAP Og han sa: Ingen kan lære deg noe som ikke allerede halvveis slumrer i din vitens morgendemring. Læreren som med sitt følge går inn i templets skygge, gir ikke så mye av sin visdom som av sin tro og kjærlighet. Hvis han virkelig er vis, ber han deg ikke komme inn i sin visdoms hus, men leder deg til din egen forstands dørterskel. - (utdrag) - Khalil Gibran: Profeten

66 Kilder I tillegg til læreplanen, lover og forskrifter: Høigaard mf: Veiledningssamtaler med elever (2001) T Nordahl: Eleven som aktør (2002) K Limstrand: Elevsamtalen (2006) O Dyste: Læring gjennom dialog (1996) Black and Wiliam: Assessment and classroom learning (1998) D Wiliam: When is assessment learning oriented? (2008) Hattie: Visible Learning (2009)